Lovens formål er å legge til rette for at grunn og naturressurser i Finnmark forvaltes på en balansert og økologisk bærekraftig måte til beste for innbyggerne i Finnmark og særlig som grunnlag for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv.

Loven gjelder for fast eiendom og vassdrag med naturressurser i Finnmark. Med Finnmark menes det området som utgjorde Finnmark fylke 1. juli 2006.I strandlinjen gjelder loven så langt ut i sjøen som den private eiendomsretten strekker seg.

Dersom Finnmarkseiendommen i bankinnskudd, kontanter og lignende har aktiva som fratrukket eventuell gjeld overstiger det som trengs av reserver for å sikre driften, kan styret beslutte at overskuddet helt eller delvis skal utbetales til Troms og Finnmark fylkeskommune, Sametinget eller allmennyttige formål. Overskudd som deles ut til fylkeskommunen eller allmennyttige formål, skal komme Finnmarks innbyggere til gode.

Finnmarkseiendommen kan gi andre enn dem som er bosatt i kommunen eller i Finnmark, ytterligere adgang til å utnytte fornybare ressurser som nevnt i §§ 22 og 23.

II

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.