Kapittel 1. Innledende bestemmelser
§ 1 Formål
Loven skal sikre
at fornøyelsesinnretninger blir anlagt, bygget, drevet, vedlikeholdt
og fjernet slik at innretninger ikke fører til skade på person,
eiendom eller miljø.
§ 2 Virkeområde
Loven gjelder den
som tilbyr publikum bruk av fornøyelsesinnretninger.
Departementet kan
ved forskrift eller enkeltvedtak unnta fornøyelsesinnretninger helt
eller delvis fra loven. Enkeltvedtak om unntak for fornøyelsesinnretninger
kan ikke påklages.
Loven gjelder for
Svalbard og Jan Mayen i den utstrekning Kongen bestemmer.
§ 3 Definisjoner
I denne loven menes
med
-
a) fornøyelsesinnretning: installasjon
til bruk for fornøyelsesformål som innebærer risiko, og som stiller
minimale krav til ferdigheter, og hvor brukerne enten bringes i
bevegelse eller situasjoner hvor de helt eller delvis ikke har kontroll
over egen bevegelse, eller begge deler
-
b) virksomhet: foretak,
enkeltpersonforetak eller forvaltningsorgan som har driftstillatelse
for én eller flere fornøyelsesinnretninger
-
c) ulykke: uønsket eller
plutselig hendelse eller en bestemt rekke slike hendelser på fornøyelsesinnretning
som fører til død eller alvorlig personskade, betydelige materielle
skader på eiendom eller på miljø, og andre lignende ulykker
-
d) alvorlig hendelse: uønsket
hendelse på fornøyelsesinnretning som under andre omstendigheter kunne
ha ført til en ulykke
-
e) hendelse: enhver annen
uønsket hendelse enn en ulykke på fornøyelsesinnretninger, som har
sammenheng med driften, og som innvirker på driftssikkerheten.
§ 4 Myndighet etter loven
Departementet er
myndighet etter denne loven.
Departementet kan
gi forskrifter om:
-
a) bestemmelser
om definisjon av fornøyelsesinnretning
-
b) saksbehandlingsregler
til driftstillatelse, herunder om saksbehandlingsfrist og rettsvirkninger av
fristoverskridelse, om vilkår for utstedelse og tilbakekall av driftstillatelse,
samt om fjerning av fornøyelsesinnretning
-
c) tekniske og driftsmessige
krav, inkludert krav til bemanning, redningsberedskap, sikkerhetsstyringssystem
og erstatnings- og forsikringsplikt samt unntak for krav til sikkerhetsstillelse
-
d) godkjenning eller
akkreditering av virksomhet som skal utføre oppgaver av sikkerhetsmessig betydning,
samt bruk av slik virksomhet
-
e) godkjenning eller
sertifisering av personell som skal utføre oppgaver av sikkerhetsmessig
betydning, samt bruk av slikt personell
-
f) universell utforming
av byggverk, innretninger og billettsystemer
-
g) bruk av personlig
verneutstyr
-
h) plikt til varsling,
rapportering og taushetsplikt, herunder hvilke opplysninger som
skal inngå i varslings- og rapporteringsplikten, samt hvordan og
til hvem dette skal skje
-
i) behandling av
personopplysninger
-
j) tvangsmulkt og
overtredelsesgebyr, inkludert hvordan den skal fastsettes, beregnes
og frafalles
-
k) gebyr, årsgebyr
og sektoravgift
-
l) hvem som omfattes
av forbudet mot ruspåvirkning og av påbudet om pliktmessig avhold,
samt om testing av ruspåvirkning.
Kapittel 2. Tillatelse og krav
til virksomheten
§ 5 Virksomhetens plikter
Virksomheten skal
drive fornøyelsesinnretningen på en sikker måte og sikre at vilkårene
som er satt for fornyelsesinnretningen i eller i medhold av denne
loven, er oppfylt.
Virksomheten skal
stanse driften dersom hensynet til sikkerheten tilsier det.
I tilfeller hvor
den som har driftstillatelse, leier ut innretningen til en leietaker,
har leietakeren de samme plikter som innehaveren av driftstillatelsen.
§ 6 Krav om driftstillatelse
En fornøyelsesinnretning
skal ikke tas i bruk før departementet har gitt driftstillatelse.
For søknad om driftstillatelse
etter denne loven skal saksbehandlingsfrist være fire uker. Tjenesteloven
§ 11 andre ledd gjelder ikke for driftstillatelser etter denne loven.
§ 7 Plikt til sikkerhetsstyringssystem
(internkontrollsystem)
Virksomheten skal
etablere et system for å sikre og dokumentere at kravene i eller
i medhold av denne loven er oppfylt.
§ 8 Erstatnings- og forsikringsplikt
Virksomheten er
uansett skyld ansvarlig for skade forårsaket av fornøyelsesinnretningen.
Virksomheten skal
ha forsikring og sikkerhetsstillelse for erstatningsansvar som kan
oppstå på grunn av virksomheten. Manglende sikkerhetsstillelse medfører
tilbakekall av driftstillatelsen.
Forsikringsselskapet
hvor fornøyelsesinnretningen er forsikret, skal varsle tilsynsmyndigheten
om bortfall av sikkerhetsstillelsen.
Kapittel 3. Varslingsplikt,
rapportering og taushetsplikt
§ 9 Varslingsplikt
Virksomheten skal
straks varsle politiet om ulykke med ikke ubetydelig personskade.
Virksomheten skal
varsle tilsynsmyndigheten om ulykke eller alvorlig hendelse.
§ 10 Rapporteringsplikt
Virksomheten skal
rapportere opplysninger om ulykker, alvorlige hendelser og hendelser
til tilsynsmyndigheten.
§ 11 Taushetsplikt
Enhver som utfører
arbeid eller tjeneste for tilsynsmyndigheten, har taushetsplikt
etter forvaltningsloven om det de får kjennskap til under utføring av
arbeidet eller tjenesten. Forvaltningsloven § 13 b første ledd nr.
6 gjelder likevel ikke.
Personer som nevnt
i første ledd har i tillegg taushetsplikt om alle opplysninger som
er innrapportert etter § 10. Dette gjelder ikke dersom tungtveiende offentlige
hensyn tilsier at opplysningene bør kunne gis videre, eller opplysningene
er nødvendige for å forklare årsaken til en ulykke eller hendelse.
Taushetsplikt etter
første og andre ledd er ikke til hinder for at opplysningene bringes
videre i den grad den som har krav på taushet samtykker, eller dersom opplysningene
har statistisk form eller de er alminnelig tilgjengelig andre steder.
Opplysninger som
er taushetsbelagt etter andre ledd, kan gis videre til utenlandske
og internasjonale myndigheter og organisasjoner når dette følger
av internasjonale avtaler som Norge har inngått.
Opplysninger som
tilsynsmyndigheten mottar i medhold av § 10, kan ikke brukes som
bevis i en senere straffesak mot den som har gitt opplysningene.
Kapittel 4. Tilsyn. Reaksjoner
ved lovbrudd
§ 12 Tilsynsmyndighet
Departementet,
eller den departementet delegerer oppgaven til, skal føre tilsyn
med at loven med tilhørende forskrifter overholdes (tilsynsmyndigheten).
§ 13 Tilsynsmyndighetens adgang til
virksomheten
Tilsynsmyndigheten
skal til enhver tid ha uhindret adgang til ethvert sted som omfattes
av loven. En representant for virksomheten har rett til, og kan
pålegges, å være tilstede under tilsynet. Tilsynsmyndigheten kan
likevel bestemme at representanter for virksomheten ikke skal være
til stede ved intervjuer av arbeidstakere, hvis tilstedeværelsen
ikke kan skje uten vesentlig ulempe eller hvis formålet med tilsynet
kan settes i fare.
§ 14 Opplysningsplikt
Enhver som er underlagt
tilsyn, skal uten hinder av taushetsplikt legge frem opplysninger
som tilsynsmyndigheten mener er nødvendige for å kunne utføre tilsynet.
Tilsynsmyndigheten kan bestemme i hvilken form opplysningene skal
gis.
§ 15 Pålegg om korrigerende tiltak
Ved forhold i strid
med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven, kan tilsynet
gi pålegg om korrigerende tiltak. Ved utferdigelsen av pålegg skal det
settes en frist for oppfyllelse. Samtidig med utferdigelsen av pålegg
kan det fastsettes tvangsmulkt.
§ 16 Pålegg om øyeblikkelig stans eller
opphør av bruk
Tilsynsmyndigheten
kan pålegge øyeblikkelig stans av driften helt eller delvis eller
opphør av bruk med øyeblikkelig virkning dersom det avdekkes forhold
som kan medføre fare for helse, miljø eller sikkerhet. Slikt pålegg
kan gis uten forhåndsvarsel. Om nødvendig kan tilsynsmyndigheten
kreve bistand av politiet for gjennomføring av pålegg om stans eller opphør
av bruk.
§ 17 Tilbakekall av tillatelse
Tilsynsmyndigheten
kan trekke tilbake driftstillatelse ved brudd på vilkår eller krav
som er satt for fornøyelsesinnretningen.
Tilsynsmyndigheten
skal trekke tilbake driftstillatelsen dersom virksomheten går konkurs.
Tilbakekall av
driftstillatelse gjelder inntil virksomheten ved ny søknad kan dokumentere
at det forhold som forårsaket tilbakekallet er rettet, og vilkårene
for driftstillatelse for øvrig er oppfylt.
§ 18 Tvangsmulkt
Tilsynsmyndigheten kan
fastsette en tvangsmulkt dersom et pålegg ikke er oppfylt
innen den fastsatte fristen. Tvangsmulkten kan varsles i pålegget.
Tvangsmulkten starter når den fastsatte fristen er utløpt og løper
fram til pålegget er oppfylt.
Tvangsmulktens
størrelse skal beregnes ut fra hvor viktig det er at pålegget blir
gjennomført og hvilke kostnader det vil ha.
Tvangsmulkt påløper
ikke dersom etterlevelse blir umulig og årsaken til dette ikke ligger
hos den ansvarlige.
Tilsynsmyndigheten
kan i særlige tilfeller redusere eller frafalle påløpt tvangsmulkt.
Tvangsmulkt er
tvangsgrunnlag for utlegg.
§ 19 Overtredelsesgebyr
Tilsynsmyndigheten
kan ilegge overtredelsesgebyr til en virksomhet som overtrer bestemmelser
gitt i eller i medhold av denne loven.
Når tilsynsmyndigheten
skal avgjøre om et overtredelsesgebyr skal ilegges, og når sanksjonen
skal utmåles, skal den særlig legge vekt på disse forholdene:
-
a) overtredelsens
grovhet og omfang
-
b) om overtrederen
kunne forebygget overtredelsen ved retningslinjer, instruksjon,
opplæring, kontroll eller andre tiltak
-
c) om overtredelsen
er gjentatt
-
d) om overtrederen
har eller kunne oppnådd noen fordel ved overtredelsen
-
e) overtrederens
økonomiske evne.
Overtredelsesgebyret
tilfaller statskassen.
§ 20 Straff
Den som forsettlig
eller uaktsomt bryter bestemmelser i eller i medhold av denne loven,
straffes med bøter hvis forholdet ikke går under en strengere straffebestemmelse.
Den som uaktsomt
eller forsettlig overtrer forbudet i § 21, straffes med bøter eller
fengsel i inntil ett år.
Kapittel 5. Pliktavhold og
testing av ruspåvirkning
§ 21 Pliktavhold
Personell med oppgaver
som kan påvirke sikkerheten for fornøyelsesinnretningen, må ikke
bruke alkohol eller andre berusende eller bedøvende midler i tjenestetiden.
Tjenestetiden omfatter
tidsrommet fra den tid da personell i henhold til sine tjenesteplikter
påbegynner sitt arbeid, og til det avsluttes. Forbudet gjelder også
i et tidsrom av åtte timer før tjenestetiden begynner.
§ 22 Testing av ruspåvirkning
Politiet kan ta
alkotest (foreløpig blåseprøve) og foreløpig test av om en person
er påvirket av annet berusende eller bedøvende middel når det er
grunn til å tro at personen har overtrådt bestemmelsene i § 21, eller
personen med eller uten skyld er innblandet i en ulykke eller alvorlig
hendelse eller det blir krevd som ledd i kontroll med virksomheten.
Dersom testresultatet
eller andre forhold gir grunn til å tro at bestemmelsene i § 21
er overtrådt, kan politiet foreta særskilt undersøkelse av om det forekommer
tegn og symptomer på ruspåvirkning, og fremstille personen for utåndingsprøve,
blodprøve, spyttprøve og klinisk legeundersøkelse for å søke å fastslå
påvirkningen. Slik fremstilling skal i alminnelighet finne sted
når personen nekter å medvirke til alkotest eller foreløpig test
av om personen er påvirket av annet berusende eller bedøvende middel.
Utåndingsprøve tas av politiet. Blodprøve og spyttprøve kan tas
av lege, sykepleier, helsesekretær eller bioingeniør. Klinisk legeundersøkelse
foretas når det er mistanke om påvirkning av andre midler enn alkohol
eller andre særlige grunner taler for det.
Kapittel 6. Andre bestemmelser
§ 23 Gebyr og avgift
Departementet kan
kreve gebyrer for å behandle søknader om å få eller opprettholde
tillatelser o.l. i eller i medhold av denne loven, og for tilsyn
som gjennomføres for å sikre at loven eller vedtak i medhold av
loven blir fulgt. Gebyrene settes slik at de samlet ikke overstiger
tilsynsmyndighetens kostnader med saksbehandlingen eller tilsynet.
Departementet kan
kreve gebyr som skal dekke kostnader knyttet til godkjenning av
virksomhet etter § 4 andre ledd bokstav d) og godkjenning eller
sertifisering av personell etter § 4 andre ledd bokstav e).
Gebyret er tvangsgrunnlag
for utlegg.
Departementet kan
fastsette en generell sektoravgift som skal dekke tilsynskostnadene
til tilsynsmyndigheten dersom det ikke anses hensiktsmessig å pålegge
den enkelte virksomhet gebyr direkte.
§ 24 Fjerning av fornøyelsesinnretning
Fornøyelsesinnretninger
som ikke lenger er i drift, skal fjernes.
Virksomheten som
har eller hadde den siste driftstillatelsen for fornøyelsesinnretningen,
er ansvarlig for fjerningen.
Departementet kan
fjerne fornøyelsesinnretningen for virksomhetens regning og risiko
hvis den ikke er fjernet innen en fastsatt frist. Utgiftene til
fjerning er tvangsgrunnlag for utlegg.
Kapittel 7. Avsluttende bestemmelser
§ 25 Ikrafttredelse
Loven gjelder fra
den tid Kongen bestemmer.
§ 26 Opphevelse av andre lover
Fra det tidspunktet
loven trer i kraft, oppheves lov 7. juni 1991 nr. 24 om godkjenning
og drift av innretninger til bruk i tivoli og fornøyelsesparker.
§ 27 Overgangsbestemmelser
Forskrifter og
vedtak gitt i medhold av bestemmelser i lov 7. juni 1991 nr. 24
om godkjenning og drift av innretninger til bruk i tivoli og fornøyelsesparker,
gjelder i den utstrekning de ikke strider mot bestemmelser i eller
i medhold av denne loven.