Lovendringer
om organiseringen av den sivile rettspleien på grunnplanet
1. I lov 13. august
1915 nr. 5 om domstolene gjøres følgende endringer:
§ 27 sjette ledd skal lyde:
Den alminnelige namsmannen er sekretariat
for forliksrådene i sitt distrikt. Kongen kan ved forskrift gi
regler om forholdet mellom forliksrådet og sekretariatet.
§ 28 første ledd fjerde
punktum oppheves.
§ 28 nytt annet ledd skal lyde:
Møtene holdes hos sekretariatet.
Ligger sekretariatet utenfor forliksrådskretsen, holdes møtene i
forliksrådskretsen dersom forliksrådet bestemmer det.
§ 63 første ledd skal lyde:
Hovedstevnevitne er den som er utpekt
som namsmann etter politiloven § 17.
§ 63 annet ledd nytt tredje punktum
skal lyde:
Med politimesterens samtykke kan
det oppnevnes hjelpestevnevitner fra andre lensmannskontorer og politistasjoner
i namsmannsdistriktet.
2. I lov 21. februar
1930 om skifte gjøres følgende endringer:
§ 2 første ledd skal lyde:
Registrering og forsegling
foretas av tingretten, av namsmannen
eller lensmannen eller av en annen skikket person oppnevnt
av tingretten.
§ 12 a første ledd skal lyde:
Om dødsfall skal
den dødes nærmeste slektninger, ektefellen eller andre som har vært
til stede, straks gi melding til namsmannen
eller lensmannen eller til tingretten.
§ 125 tredje ledd tredje punktum
skal lyde:
For øvrig får skjønnslovens
bestemmelser om skjønn tilsvarende
anvendelse så langt de passer på skiftetakst.
3. I lov 27. mai
1932 nr. 2 om veksler skal § 87 første og annet ledd lyde:
Protest tas opp av namsmannen.
Dersom det er nødvendig
for at protesten skal kunne opptas i tide, kan namsmannen ta opp protest utenfor
sitt distrikt.
4. I lov 8. april
1981 nr. 7 om barn og foreldre skal § 38 tredje ledd første punktum
lyde:
Fører dødsfall til
at ingen lenger har foreldre-ansvaret for eit barn, skal namsmannen, lensmannen
eller tingretten få opplysning om det i dødsfallsmeldinga.
5. I lov 17. desember
1982 nr. 86 om rettsgebyr skal § 5 a nr. 3 første punktum lyde:
Avgjørelser som gjelder
forretninger som nevnt i kapittel 4 og § 25 hos den alminnelige namsmannen eller
hos en særskilt namsmann kan påklages til tingretten etter reglene
i tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16.
6. I lov 8. juni
1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs skal § 80 fjerde ledd
lyde:
Registrerings- og
forseglingsforretningene kan overlates til namsmannen eller lensmannen eller til en annen skikket person
oppnevnt av retten.
7. I lov 26. juni
1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse gjøres følgende endringer:
§ 2-2 første ledd skal lyde:
Namsmannen er den som er utpekt som namsmann
etter politiloven § 17.
§ 5-16 annet ledd annet punktum
og nytt tredje punktum skal lyde:
Ellers forelegges
klagen sammen med de tilhørende dokumenter og opplysninger uten
opphold for tingretten i rettskretsen
der saksøkte bor. Hvis namsmannens stedlige kompetanse bygger på
annet grunnlag enn saksøktes bosted, forelegges klagen for tingretten
i rettskretsen som saken har slik tilknytning til.
Nåværende tredje
punktum blir fjerde punktum.
8. I lov 4. august
1995 nr. 53 om politiet gjøres følgende endringer:
§ 16 annet ledd skal lyde:
Politidistriktene
inndeles i lensmanns- og politistasjonsdistrikter.
Inndelingen fastsettes av Kongen.
§ 16 tredje ledd nr. 4 oppheves.
I kapittel III skal ny § 17
lyde:
§ 17 Den alminnelige namsmannen
Lensmannen og politistasjonssjefen
er nams-mann i sitt distrikt med mindre oppgaven som namsmann ivaretas
av et namsfogdkontor ledet av en namsfogd. Namsmannsdistrikter skal
omfatte en eller flere hele kommuner. Kongen kan bestemme at én lensmann,
politistasjonssjef eller namsfogd skal ivareta oppgaven som namsmann
for flere lensmanns- og politistasjonsdistrikter i samme politidistrikt.
Namsmann for Svalbard er Sysselmannen.
Kongen fastsetter hvilke namsmannsdistrikter norsk
kontinentalsokkel og norsk økonomisk sone hører til.
§ 29 annet ledd skal lyde:
Departementet gir
nærmere regler om i hvilken utstrekning namsmannen kan overlate sine oppgaver etter lov til
sine underordnede.
9. I lov 27.
mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning skal § 3-3 bokstav k første
punktum lyde:
til den alminnelige namsmannen og
tingrett til bruk i skiftesak, når en innsynsbegjæring gjelder fastsetting av
skatt for avdøde, og det ikke foreligger formell beslutning om skifteform.
II
Lovendringer vedrørende lensmannsskjønn
1. I lov 14.
juni 1912 nr. 1 om anlæg av taugbaner og løipestrenger mv. skal
§ 16 lyde:
Skjønn som holdes
med hjemmel i loven her, styres av jordskifteretten.
2. I lov 1. juni
1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker gjøres følgende endringer:
§ 7, § 9 annet ledd, § 10 annet
ledd, § 17 annet ledd, § 24, § 25, § 31, § 34 første ledd, § 38
annet ledd, § 40 første ledd annet punktum, § 45, § 49 og § 54 b annet
ledd oppheves.
§ 1 skal lyde:
Bestemmelsene i dette kapittel kommer
til anvendelse på skjønn som styres av tingretten, samt på skjønn
som styres av jordskifteretten i den utstrekning det følger av jordskiftelova
§ 5-7.
§ 6 første ledd skal lyde:
Skjønnsforretningen
holdes i den rettskrets hvor gjenstanden
for skjønnet befinner seg.
§ 8 første ledd skal lyde:
Begjæring om en
skjønnsforretning fremsettes ved prosesskriv eller muntlig for den rett som skal styre forretningen.
§ 11 første ledd første og annet
punktum skal lyde:
Antall skjønnsmedlemmer
skal være fire dersom ikke
annet er bestemt ved lov. Skjønnet settes
med to skjønnsmedlemmer dersom en av partene krever det og skjønnsstyreren
finner det ubetenkelig.
§ 12 første ledd skal lyde:
Skjønnsmedlemmer
tas av det utvalg som omhandles i § 14 første ledd. Oppnevnelsen foretas av skjønnsstyreren.
§ 13 skal lyde:
Når det etter domstolloven § 20
er oppnevnt en særskilt skjønnsstyrer for en forretning som strekker seg
gjennom flere kretser, skal de samme skjønnsmedlemmer gjøre tjeneste
i alle kretser. Skjønnsmedlemmer
oppnevnes av skjønnsstyreren.
§ 20 a skal lyde:
Godtgjørelse til
skjønnsmedlemmer fastsettes av skjønnsstyreren etter
forskrifter gitt av Kongen. Fastsettingen
kan ankes etter reglene i rettshjelploven § 27.
§ 33 a første ledd skal lyde:
Begjæring om overskjønn
framsettes for den retten som
har avsagt underskjønnet. Begjæringen forkynnes for
motparten, og det settes samtidig frist for uttalelse. Fristen bør
normalt være tre uker.
§ 50 skal lyde:
Avgjørelse av tvist
etter § 48 kan bare
angripes ved begjæring om overskjønn når avgjørelsen går ut på å
fremme saken.
§ 52 første punktum skal lyde:
Oppstår det slik
tvist som nevnt i § 48 og skjønnet
blir fremmet, kan hver part kreve at det blir gitt alternative takster
på grunnlag av forskjellige påstander.
§ 58 annet ledd skal lyde:
Erstatningen fastsettes av skjønnsstyreren
ved kjennelse.
3. I lov 17.
juli 1925 nr. 11 om Svalbard oppheves § 10 tredje ledd.
4. I lov 15.
desember 1950 nr. 7 om særlige rådgjerder under krig, krigsfare
og liknende forhold oppheves § 16 første ledd annet punktum.
5. I lov 29.
juni 1951 nr. 19 om militære rekvisisjoner gjøres følgende endringer:
§ 13 tredje ledd oppheves.
§ 15 første ledd skal lyde:
De lokale skjønnsnemnder
fastsetter erstatning for ytelser og tap som ikke blir avgjort etter takster eller av Sentralnemnda
for rekvisisjonssaker.
6. I lov 28.
juni 1957 nr. 16 om friluftslivet skal § 35 femte ledd tredje punktum
lyde:
Skjønnet styres
av jordskifteretten.
7. I lov 23.
oktober 1959 nr. 3 om oreigning av fast eigedom gjøres følgende
endringer:
§ 17 første ledd skal lyde:
Skjøn som skal fastsetja
vederlag for oreigningsinngrep etter § 2, skal haldast av tingretten etter skjønslova
om ikkje anna er sagt nedanfor. Skjøn som skal fastsetja vederlag
for inngrep etter § 2 nr. 1, 3, 9, 10, 11, 12, 29, 30, 34, 35, 36,
37, 38, 39, 40, 42, 43, 50 og 53 er det jordskifteretten som styrer.
Det same gjeld inngrep etter § 2 nr. 19 for lågspana kraftline og
nr. 47 til bate for høgst fem brukseiningar. Kongen eller styringsorgan
med fullmakt etter § 5 kan likevel gjera vedtak for den einskilde
saka om at skjønet skal styrast
av tingretten.
§ 19 første ledd annet punktum
skal lyde:
I andre høve vert
skadebota fastsett i skjøn som vert styrt av jordskifteretten.
§ 26 annet ledd skal lyde:
Tvist om omfanget
av rydjingsskyldnaden, om alt rydjingsarbeidet er gjort, eller om
kva krav grunneigaren har når han lyt gjera arbeidet sjølv, vert
avgjort med skjøn som vert styrt av jordskifteretten.
§ 27 annet ledd skal lyde:
Skjøn etter fyrste
leden vert styrt av jordskifteretten.
8. I lov 21.
juni 1963 nr. 23 om vegar skal § 60 første ledd lyde:
Med unntak av skjønn
som nemnt i andre ledd, skal skjønn etter denne lova haldast som skjønn styrt av tingretten etter
skjønnslova.
9. I lov 15.
desember 1967 nr. 9 om patenter skal § 70 første ledd annet punktum
lyde:
For den rett som
således overtas, skal betales erstatning, som fastsettes ved skjønn styrt av tingretten dersom
minnelig overenskomst ikke oppnås.
10. I lov 9.
juni 1978 nr. 50 om kulturminner gjøres følgende endringer:
§ 11 annet ledd annet punktum
skal lyde:
Skjønnet styres
av jordskifteretten.
§ 12 femte ledd annet punktum
skal lyde:
Dersom partene
ikke blir enige om hvilken erstatning som skal gis, fastsettes erstatningen
ved skjønn styrt av tingretten.
11. I lov 13.
juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp skal § 10 første ledd lyde:
Fri rettshjelp som
ikke omfattes av § 15, gis som fritt rettsråd, herunder behandling
for forliksrådet, jordskifteretten og
voldgiftssaker.
12. I lov 13.
mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall skal § 22
tredje ledd tredje punktum lyde:
I mangel av avtale,
fastsettes merkostnaden og fordelingen av dette ved skjønn styrt av tingretten.
13. I lov 17.
desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr gjøres følgende endringer:
§ 11 første ledd første punktum
skal lyde:
For behandling av
skjønn og takster som styres av en dommer ved de alminnelige domstoler eller en dommer i jordskifteretten betales
5 ganger rettsgebyret for hver dag eller del av dag som skjønnet
varer.
§ 11 tredje ledd oppheves.
Nåværende fjerde
ledd blir tredje ledd.
14. I lov 15.
mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk mv. gjøres følgende
endringer:
§ 27 tredje ledd første punktum
skal lyde:
Spørsmål om rettighetshaverne
etter alminnelige rettsgrunnsetninger har krav på erstatning for
tap som følge av vedtak etter denne paragraf, avgjøres ved skjønn styrt av tingretten om
ikke annet blir avtalt.
§ 31 tredje ledd annet punktum
skal lyde:
Partene kan innen
3 måneder etter departementets vedtak kreve spørsmålet avgjort ved skjønn styrt av tingretten.
15. I lov 19.
juni 1992 nr. 59 om bygdeallmenninger skal § 6-11. (skjønn) lyde:
Når allmenningsstyret
har gitt samtykke etter § 6-1 annet ledd, tillatelse etter § 6-2,
eller foretatt utvisning etter § 6-4 annet ledd eller § 6-10 første
ledd, eller festet bort setergrunn etter § 6-8 første ledd annet
punktum, og noen bruksberettiget mener vilkårene ikke foreligger,
kan vedkommende kreve dette spørsmålet avgjort ved skjønn.
16. I lov 9.
desember 1994 nr. 64 om løysingsrettar skal § 22 annet ledd lyde:
Skjønnet vert styrt
av jordskifteretten.
17. I lov 20.
desember 1996 nr. 106 om tomtefeste gjøres følgende endringer:
§ 43 første ledd første punktum
skal lyde:
Skjønn etter lova
her blir haldne som skjønn
styrt av tingretten.
§ 43 første ledd annet punktum
oppheves.
18. I lov 6.
juni 2003 nr. 39 om burettslag skal § 4-18 annet ledd annet punktum
lyde:
Skjønet skal styrast
av jordskifteretten.
19. I lov 4.
juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon skal § 12-3 tredje
ledd fjerde og femte punktum lyde:
Skjønnet styres
av jordskifteretten. Kongen
kan likevel gjøre vedtak for den enkelte sak om at skjønnet skal styres av tingretten.
20. I lov 17.
juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering skal § 45 annet
punktum lyde:
Skjønn blir styrt
av jordskifteretten.
21. I lov 27.
juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling skal § 16-12
første ledd lyde:
Skjønn etter dette
kapittel behandles av tingretten etter
reglene om ekspropriasjon i lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og
ekspropriasjonssaker. Skjønn etter §§ 27-3 og 28-3 behandles av jordskifteretten etter samme
lov.
22. I lov 19.
juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold skal § 51
annet ledd lyde:
Blir tilbudet ikke
akseptert, kan eier eller rettighetshaver senest seks måneder etter
at det ble gitt, sette frem krav for fylkesmannen om at staten begjærer skjønn styrt av tingretten til
fastsetting av erstatning etter § 50.
23. I lov 19.
juni 2009 nr. 101 om erverv og utvinning av mineralressurser oppheves
§ 53 første ledd.
Nåværende § 53
annet og tredje ledd blir første og annet ledd.
24. I lov 21.
juni 2013 nr. 100 om fastsetjing og endring av eigedoms- og rettshøve
på fast eigedom m.m. gjøres følgende endringer:
§ 5-3 første ledd skal lyde:
Jordskifteretten
held skjønn og tek andre avgjerder i samband med sak for jordskifteretten
etter
-
a) lov 14. juni
1912 nr. 1 om anlæg av taugbaner og løipestrenger mv. §§ 8 og 16, når det er
nødvendig av omsyn til jordskiftet
-
b) lov 28. juni 1957 nr. 16 om friluftslivet
§ 35 femte ledd tredje punktum
-
c) lov 23. oktober 1959 nr. 3 om
oreigning av fast eigedom §§ 17, 19, 26 og 27
-
d) lov 5. mai 1961 om grannegjerde
-
e) lov 16. juni 1961 nr. 12 om ymse
beitespørsmål §§ 7, 9 og 14
-
f) lov 21. juni 1963 nr. 23 om vegar
kapittel VII
-
g) lov 29. november 1968 um særlege
råderettar over framand eigedom
-
h) lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner
§ 11
-
i) lov 9. desember 1994 nr. 64 om
løysingsrettar § 22
-
j) lov 24. november 2000 nr. 82
om vassdrag og grunnvann § 31 tredje ledd bokstav c
-
k) lov 6. juni 2003 nr. 39 om burettslag
§ 4-18
-
l) lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk
kommunikasjon § 12-3
-
m) lov 17. juni 2005 nr. 101 om
eigedomsregistrering § 45
-
n) lov 15. juni 2007 nr. 40 om reindrift
-
o) lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging
og byggesaksbehandling § 16-12, og
-
p) lov 4. september 2015 nr. 91
om posttjenester § 55
§ 5-7 første ledd tredje punktum
skal lyde:
Reglane for skjønn styrt av tingretten i
lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker gjeld så
langt kapittel 1, 2, 6 og 8 ikkje har reglar om behandlinga.
§ 5-7 annet ledd første punktum
skal lyde:
Avgjerder som jordskifteretten
tek som eiga sak etter §§ 5-4 til 5-6, følgjer reglane for skjønn styrt av tingretten i
lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og eks-propriasjonssaker.
25. I lov 4.
september 2015 nr. 91 om posttjenester skal § 55 annet ledd tredje
punktum lyde:
Skjønnet styres
av jordskifteretten.
III
Loven gjelder fra
den tid Kongen bestemmer. De enkelte bestemmelsene kan settes i
kraft til ulik tid. Kongen kan gi nærmere overgangsbestemmelser.