vedtak til lov
om endringer i psykisk
helsevernloven mv. (økt selvbestemmelse og rettssikkerhet)
I
I lov 2. juli 1999
nr. 62 om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern gjøres
følgende endringer:
§ 1-1 skal lyde:
§ 1-1
Formål
Formålet med loven
her er å sikre at etablering og gjennomføring av psykisk helsevern
skjer på en forsvarlig måte og i samsvar med menneskerettighetene og grunnleggende
rettssikkerhetsprinsipper. Det
er et formål med reglene å forebygge og begrense bruk av tvang.
Helsehjelpen skal tilrettelegges
med respekt for den enkeltes fysiske og psykiske integritet og så
langt som mulig være i overensstemmelse med pasientens behov og
selvbestemmelsesrett og respekten for menneskeverdet.
§ 1-1
a andre ledd skal lyde:
Dersom en institusjon
i det psykiske helsevernet er ansvarlig for et opphold som skjer
i medhold av en annen lov, gjelder bestemmelsene i kapittel 4 med unntak
av §§ 4-4, 4-4 a,
4-5 annet ledd, 4-7 a annet ledd, 4-9 og 4-10 for gjennomføringen
av oppholdet. For pasienter innlagt i medhold av helse- og omsorgstjenesteloven
§§ 10-2 og 10-3, skal § 4-7 a annet ledd i loven her likevel gjelde
tilsvarende.
§ 1-7 overskriften skal
lyde:
§ 1-7 Rett til å bruke advokat eller annen
fullmektig
§ 1-7 tredje ledd skal lyde:
Ved saker om tvungen
observasjon, etablering, opprettholdelse eller opphør av tvungent
psykisk helsevern, saker om overføringer, saker som nevnt i §§ 2-1
annet ledd og 2-2 femte ledd og ved klage til fylkesmannen over
vedtak om undersøkelse og behandling etter § 4-4, har
pasienten rett til fri rettshjelp etter
lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp.
§ 3-2 skal lyde:
§ 3-2
Vilkår for vedtak om tvungen observasjon
På bakgrunn av opplysninger
fra legeundersøkelsen etter § 3-1, foretar den faglig ansvarlige
en vurdering av om de følgende vilkårene for tvungen observasjon
er oppfylt:
-
1. Frivillig psykisk
helsevern har vært forsøkt, uten at dette har ført fram, eller det
er åpenbart formålsløst å forsøke dette.
-
2. Pasienten er
undersøkt av to leger, hvorav en skal være uavhengig av den ansvarlige
institusjon, jf. § 3-1.
-
3. Pasienten mangler samtykkekompetanse,
jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3. Dette vilkåret gjelder
ikke ved nærliggende og alvorlig fare for eget liv eller andres
liv eller helse.
-
4. Det er overveiende
sannsynlig at pasienten fyller vilkårene for tvungent psykisk helsevern
etter § 3-3 nr. 3.
-
5. Institusjonen
er faglig og materielt i stand til å tilby pasienten tilfredsstillende
behandling og omsorg og er godkjent i henhold til § 3-5.
-
6. Pasienten er
gitt anledning til å uttale seg, jf. § 3-9.
-
7. Selv om lovens
vilkår ellers er oppfylt, kan tvungen observasjon bare finne sted
hvor dette etter en helhetsvurdering framtrer som den klart beste løsning
for vedkommende, med mindre han eller hun utgjør en nærliggende
og alvorlig fare for andres liv eller helse. Ved vurderingen skal
det legges særlig vekt på hvor stor belastning det tvangsmessige
inngrepet vil medføre for vedkommende.
Tvungen observasjon
kan ikke vare ut over 10 dager fra undersøkelsens begynnelse uten
pasientens samtykke. Dersom pasientens tilstand tilsier at det er strengt
nødvendig, kan fristen forlenges inntil 10 dager etter samtykke
fra kontrollkommisjonens leder. Overføring til tvungent psykisk
helsevern kan skje før eller ved utløpet av denne fristen, dersom
vilkårene for slikt vern er til stede.
§ 3-3 skal lyde:
§ 3-3
Vilkår for vedtak om tvungent psykisk helsevern
På bakgrunn av opplysninger
fra legeundersøkelsen etter § 3-1 og eventuell tvungen observasjon
etter § 3-2, foretar den faglig ansvarlige en vurdering av om de
følgende vilkårene for tvungent psykisk helsevern er oppfylt:
-
1. Frivillig psykisk
helsevern har vært forsøkt, uten at dette har ført fram, eller det
er åpenbart formålsløst å forsøke dette.
-
2. Pasienten er
undersøkt av to leger, hvorav en skal være uavhengig av den ansvarlige
institusjon, jf. § 3-1.
-
3. Pasienten har
en alvorlig sinnslidelse og etablering av tvungent psykisk helsevern
er nødvendig for å hindre at vedkommende på grunn av sinnslidelsen
enten
-
a) får sin utsikt
til helbredelse eller vesentlig bedring i betydelig grad redusert,
eller det er stor sannsynlighet for at vedkommende i meget nær framtid
får sin tilstand vesentlig forverret, eller
-
b) utgjør en nærliggende
og alvorlig fare for eget eller andres liv eller helse.
-
4. Pasienten mangler samtykkekompetanse,
jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3. Dette vilkåret gjelder
ikke ved nærliggende og alvorlig fare for eget liv eller andres
liv eller helse.
-
5. Institusjonen
er faglig og materielt i stand til å tilby pasienten tilfredsstillende
behandling og omsorg og er godkjent i henhold til § 3-5.
-
6. Pasienten er
gitt anledning til å uttale seg, jf. § 3-9.
-
7. Selv om lovens
vilkår ellers er oppfylt, kan tvungent psykisk helsevern bare finne
sted hvor dette etter en helhetsvurdering framtrer som den klart beste
løsning for vedkommende, med mindre han eller hun utgjør en nærliggende
og alvorlig fare for andres liv eller helse. Ved vurderingen skal det
legges særlig vekt på hvor stor belastning det tvangsmessige inngrepet
vil medføre for vedkommende.
Ny § 3-3 a skal lyde:
§ 3-3
a Vedtak om tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern
Den faglig ansvarlige
treffer vedtak etter §§ 3-2 og 3-3 på grunnlag av foreliggende opplysninger
og egen undersøkelse av pasienten.
Vedtaket skal treffes
snarest og senest innen 24 timer etter at pasienten er kommet til
institusjonen. Vedtaket skal straks nedtegnes.
I vedtaket skal
det opplyses om:
-
1. hvordan vilkårene
for vedtaket, jf. §§ 3-2 og 3-3, er vurdert,
-
2. vedtaket innebærer
en overføring fra frivillig vern, jf. § 3-4,
-
3. hvordan fordelene
og ulempene ved tvangsinngrepet, herunder forventet behandlingsmessig effekt
og risiko for varig skade som følge av tvangsinngrepet, er vurdert,
-
4. pasientens holdning
til og erfaringer med bruk av tvang og
-
5. pasientens syn
på frivillige tiltak.
Pasienten, samt
hans eller hennes nærmeste pårørende og eventuelt den myndighet
som har framsatt begjæring etter § 3-6, kan påklage vedtak etter
paragrafen her til kontrollkommisjonen. Pasienten kan påklage vedtaket
i inntil 3 måneder etter at observasjonen eller vernet er opphørt.
Kongen i statsråd
gir forskrifter om vedtak og klage etter paragrafen her.
§ 3-7 fjerde ledd andre punktum
skal lyde:
Pasienten kan
påklage vedtak om opprettholdelse av tvungen observasjon eller tvungent
psykisk helsevern i inntil 3 måneder etter at observasjonen eller vernet
er opphørt.
§ 4-2 første, andre og tredje
ledd skal lyde:
Restriksjoner og
tvang skal innskrenkes til det strengt nødvendige, og det skal så
langt det er mulig tas hensyn til pasientens syn på slike tiltak.
Det kan bare benyttes tiltak som gir en så gunstig virkning at den
klart oppveier ulempene med tiltaket. Er mindre inngripende tiltak tilstrekkelig,
skal disse benyttes.
Før det treffes vedtak etter lovens
kapittel 4, skal pasienten gis anledning til å uttale seg der dette
er mulig. Opplysningene skal nedtegnes og ligge til grunn for vedtaket.
Det skal legges særlig vekt på pasientens uttalelser om tidligere
erfaring med bruk av tvang.
Bruk av følgende tiltak skal evalueres
sammen med pasienten så snart som mulig etter at tiltaket er avsluttet:
-
1. skjerming som pasienten motsetter
seg, jf. § 4-3,
-
2. undersøkelse og behandling uten
eget samtykke, jf. § 4-4,
-
3. undersøkelse av rom og eiendeler
og kroppsvisitasjon etter § 4-6 første ledd og undersøkelse etter
§ 4A-4 andre og tredje ledd,
-
4. rusmiddeltesting uten pasientens
samtykke, jf. § 4-7a andre ledd og
-
5. bruk av tvangsmidler, jf. § 4-8.
Pasienten skal tilbys minst én
samtale om hvordan vedkommende har opplevd tvangsbruken. Pasientens syn
på iverksatte tiltak skal journalføres.
Nåværende andre,
tredje, fjerde og femte ledd blir fjerde, femte, sjette og syvende
ledd.
§ 4-3 andre ledd første punktum
skal lyde:
Det skal fattes vedtak hvis pasienten
motsetter seg skjerming, eller hvis skjerming opprettholdes ut over
24 timer.
§ 4-4 skal lyde:
§ 4-4 Vilkår for vedtak om undersøkelse
og behandling uten eget samtykke
Pasient som er under tvungent
psykisk helsevern, kan uten eget samtykke undergis slik undersøkelse og
behandling som klart er i overensstemmelse med faglig anerkjent
psykiatrisk metode og forsvarlig klinisk praksis. Det er et vilkår at pasienten mangler samtykkekompetanse
etter pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3. Vilkår om manglende
samtykkekompetanse gjelder ikke ved nærliggende og alvorlig fare for
eget liv eller andres liv eller helse.
Det kan ikke gjennomføres
undersøkelse og behandling som innebærer et alvorlig inngrep, likevel med
følgende unntak:
-
a) Pasienten kan
behandles med legemidler.
Slik legemiddelbehandling kan bare gjennomføres med preparater som
er registrert her i landet og med vanlig brukte doser. Legemiddelbehandling kan
bare gjennomføres med legemidler som har en gunstig virkning som
klart oppveier ulempene ved eventuelle bivirkninger.
-
b) Som ledd i behandling
av pasient med alvorlig spiseforstyrrelse, kan det gis ernæring såfremt dette
fremstår som et strengt nødvendig behandlingsalternativ.
Undersøkelse og behandling kan bare skje
når det er forsøkt å oppnå samtykke til undersøkelsen eller behandlingen,
eller det er åpenbart at samtykke ikke kan eller vil bli gitt. Dersom
det ikke er åpenbart umulig, skal det også vurderes om det kan tilbys
andre frivillige tiltak som alternativ til undersøkelse og behandling.
Behandlingstiltak kan først
benyttes etter at pasienten har vært tilstrekkelig undersøkt
til å gi grunnlag for å bedømme tilstanden og behovet for behandling. Behandlingstiltak kan
bare igangsettes og gjennomføres når de med stor sannsynlighet kan
føre til helbredelse eller vesentlig bedring av pasientens tilstand,
eller at pasienten unngår en vesentlig forverring av sykdommen.
Vedtak om legemiddelbehandling
uten eget samtykke kan ikke fattes før pasienten er observert og forsøkt
hjulpet i minst fem døgn fra etableringen av vernet. Dette gjelder
ikke hvis pasienten ved utsettelse vil lide vesentlig helseskade,
eller hvis pasienten gjennom tidligere behandlingsopphold er godt
kjent av institusjonen som vedtar behandlingen.
Kongen i statsråd
gir forskrifter om undersøkelse og behandling uten eget samtykke.
Ny § 4-4 a skal lyde:
§ 4-4 a Vedtak om undersøkelse
og behandling uten eget samtykke
Den faglig ansvarlige
treffer vedtak om undersøkelse og behandling uten eget samtykke
etter samråd med annet kvalifisert helsepersonell.
Vedtaket skal straks
nedtegnes. I vedtaket skal det opplyses om:
-
1. hvordan vilkårene
for vedtaket, jf. § 4-4 første til fjerde ledd, er vurdert,
-
2. hvilke virkemidler
som skal kunne brukes for å gjennomføre behandlingen,
-
3. vedtak om legemiddelbehandling
uten eget samtykke er fattet før utløpet av den obligatoriske undersøkelsestiden
på fem døgn, jf. § 4-4 femte ledd, og hva som i så fall er begrunnelsen,
-
4. hvilken type
og dosering av legemidler eller ernæring som skal kunne brukes,
-
5. hvilken behandlingsmessig
effekt legemiddelet forventes å ha og når effekten forventes å inntre,
-
6. forventede bivirkninger
og eventuelt risiko for varig skade som følge av legemidlene,
-
7. hvordan den
samlede tvangsbruken forventes å påvirke pasienten og samarbeidet
framover,
-
8. forhåndserklæringer
eller uttalelser om tidligere erfaring med bruk av tvang,
-
9. pasientens syn
på aktuelle frivillige tiltak,
-
10. oppfatningen
til annet kvalifisert helsepersonell og
-
11. institusjonens
opplegg for fortløpende evaluering av effekter og bivirkninger av
behandlingstiltaket.
Pasienten og hans
eller hennes nærmeste pårørende kan påklage vedtak etter paragrafen
her til fylkesmannen.
Kongen i statsråd
gir forskrifter om vedtak og klage etter paragrafen her.
II
I lov 13. juni
1980 nr. 35 om fri rettshjelp gjøres følgende endringer:
§ 11 første ledd nytt nr. 8
skal lyde:
8. for pasienter i saker for fylkesmannen
om undersøkelse og behandling uten eget samtykke etter psykisk helsevernloven
§ 4-4.
III
Loven gjelder fra
den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene
til forskjellig tid.