I Stortingets møte 11. mars 2010 ble det gjort slikt
§ 1-1 (Formål)
Denne lova skal leggje til rette for utnytting av fornybare
energiressursar til havs i samsvar med samfunnsmessige målsetjingar,
og for at energianlegg blir planlagde, bygde og disponerte slik
at omsynet til energiforsyning, miljø, tryggleik, næringsverksemd og
andre interesser blir tekne vare på.
§ 1-2 (Verkeområde)
Lova gjeld fornybar energiproduksjon og omforming og overføring
av elektrisk energi til havs.
Lova gjeld på norsk sjøterritorium utanfor grunnlinjene
og på kontinentalsokkelen.
Lova gjeld med dei avgrensingane som følgjer av folkeretten.
Kongen kan bestemme at føresegner i lova skal gjelde i
jurisdiksjonsområder oppretta i medhald av lov 17. desember 1976
nr. 91 om Norges økonomiske sone (økonomisk soneloven).
Kongen kan i forskrift eller i det einskilde høve bestemme
at føresegner i lova skal gjelde for sjøterritoriet og indre farvatn
ved Svalbard og Jan Mayen, og kan fastsetje særlege reglar av omsyn
til tilhøve der.
Kongen kan i forskrift eller i det einskilde høve avgrense
bruken av heile eller delar av denne lova når det gjeld innretningar,
formål eller verksemder til havs omfatta av anna lov.
Kongen kan i forskrift eller i det einskilde høve utvide
verkeområdet for einskilde føresegner i denne lova til indre farvatn.
Kongen kan bestemme at lova skal gjerast gjeldande på andre
produksjonsanlegg enn dei som er omfatta av § 1-4 andre ledd.
§ 1-3 (Retten til energiproduksjon til havs)
Retten til å utnytte fornybare energiressursar til havs
tilhøyrer staten.
§ 1-4 (Definisjonar)
Med fornybar energiproduksjon er meint produksjon av elektrisk
energi ved utnytting av fornybare energiressursar, til dømes vind,
bølgjer og tidvatn.
Med produksjonsanlegg er meint utrusting og tilhøyrande
bygningstekniske konstruksjonar for utnytting av fornybare energiressursar
til produksjon av elektrisk energi.
Med nettanlegg er meint elektrisk utrusting og tilhøyrande
bygningstekniske konstruksjonar for omforming og overføring av elektrisk
energi.
Med energianlegg er meint både produksjonsanlegg og nettanlegg.
Med konsesjonær er meint den som er gjeven konsesjon eller
andre rettar i eller i medhald av denne lova. Er konsesjon eller
andre rettar gjeven til fleire slike personar saman, kan omgrepet
konsesjonær omfatte både personane samla og den einskilde.
§ 1-5 (Vektlegging av samiske interesser)
Ved vedtak i medhald av lova som direkte rører ved samiske
interesser, skal det innanfor dei rammene som gjeld for den einskilde
føresegna leggjast tilbørleg vekt på omsynet til naturgrunnlaget
for samisk kultur.
§ 2-1 (Forundersøkingar)
Departementet kan gje forskrifter om forundersøkingar,
så som om bruken av måleinnretningar og undersøkingar av botntilhøve.
§ 2-2 (Opning av areal)
Kongen i statsråd kan fastsetje at eit nærare stadleg avgrensa
område som er omfatta av § 1-2 skal opnast med sikte på tildeling
av konsesjon etter § 3-1.
Før opning av område etter første ledd kan skje skal det
utarbeidast konsekvensutgreiingar. Konsekvensutgreiingane skal inkludere
vurderingar av miljømessige og samfunnsmessige konsekvensar av fornybar
energiproduksjon, så som konsekvensar for andre næringsinteresser.
Framlegg til opning av område med gjennomførte konsekvensutgreiingar
skal sendast på høyring og leggjast ut til offentleg ettersyn.
Departementet kan gjere unntak frå reglane om opning av
areal i særskilte tilfelle.
Departementet kan gje forskrifter om opning av areal.
§ 3-1 (Produksjonsanlegg)
Produksjonsanlegg kan ikkje byggjast, eigast eller drivast
utan etter konsesjon frå departementet. Det same gjeld ombygging
eller utviding av eksisterande anlegg.
Før bygging av produksjonsanlegg med konsesjon etter første
ledd kan ta til, skal konsesjonæren leggje fram ein detaljplan for
utbygging og drift for departementet til godkjenning. Detaljplanen
skal gjere greie for dei tekniske, tryggleiksmessige og miljømessige tilhøva
og elles utfylle konsesjonen så langt det er fastsett. Departementet
kan i særlege tilfelle fråfalle krav om detaljplan.
Før godkjenning av detaljplan etter andre ledd, skal konsekvensutgreiing
av utbyggingstiltaket vere godkjent med mindre anna er fastsett
i medhald av § 4-1 tredje ledd.
§ 3-2 (Nettanlegg)
Nettanlegg kan ikkje byggjast, eigast eller drivast utan
etter konsesjon frå departementet. Det same gjeld ombygging eller
utviding av eksisterande anlegg.
Før bygging av nettanlegg med konsesjon etter første ledd
kan ta til, skal konsesjonæren leggje fram ein detaljplan for utbygging
og drift for departementet til godkjenning. Detaljplanen skal gjere
greie for dei tekniske, tryggleiksmessige og miljømessige tilhøva og
elles utfylle konsesjonen så langt det er fastsett. Departementet
kan i særlege tilfelle fråfalle krav om detaljplan.
Konsekvensutgreiingar skal leggjast ved søknader om konsesjon
til nettanlegg med mindre anna er fastsett i medhald av § 4-1 tredje
ledd.
§ 3-3 (Søknad og handsaming av konsesjonssøknad og
detaljplan)
Konsesjonssøknad og detaljplan etter §§ 3-1 og 3-2 skal
sendast til departementet. Departementet kan gje forskrifter om
konsesjonssøknad og detaljplan, mellom anna om:
1. rett til å søke om og få konsesjon, inklusive
prekvalifiseringsføresegner,
2. kva slag opplysningar ein søknad skal innehalde,
3. kva slag opplysningar ein detaljplan skal innehalde,
4. kva slag undersøkingar søkjaren må syte for og
5. krav til kunngjering, offentleg ettersyn, høyring og
medverknad frå relevante styresmaktar og interesser.
§ 3-4 (Vilkår)
For konsesjonar eller godkjenning av detaljplan etter §§
3-1 og 3-2 kan departementet gje forskrifter og fastsetje vilkår:
1. om påbyrjing, bygging, utføring, vedlikehald, drift
og nedlegging av energianlegg,
2. om tidsfristar for utarbeiding av detaljplan ved tildelt
konsesjon, for oppstart av anleggsarbeid og for å setje i drift
anlegget eller delar av dette,
3. om beredskap og tryggleik,
4. om tilrettelegging for eller tilkopling til andre anlegg
eller system,
5. om tiltak for å unngå eller avgrense skade eller ulempe
for miljø, mangfaldet i naturen, kulturminne og annan arealbruk,
6. om for- og etterundersøkingar,
7. av omsyn til ei rasjonell energiforsyning,
8. av omsyn til andre næringsinteresser og
9. om bruk av eksterne oppdragstakarar og konsesjonærens
ansvar for desse.
Departementet kan i samband med den einskilde konsesjon
fastsetje ytterlegare vilkår dersom omsyn til allmenne eller private
interesser krev det.
§ 3-5 (Konsesjonsvedtak mv.)
Konsesjon blir gjeven til juridisk person som er stifta
i medhald av norsk lovgiving og er registrert i Føretaksregisteret,
når anna ikkje følgjer av internasjonale avtaler.
Konsesjonar etter §§ 3-1 og 3-2 blir gjeven for inntil
30 år frå anlegget er sett i drift. Konsesjonstida kan forlengast
etter søknad frå konsesjonæren.
Departementet kan gje forskrifter og fastsetje vilkår om
påbyrjing og forlenging av konsesjonstida.
§ 4-1 (Sakshandsaming)
Før oppstart av konsekvensutgreiingar skal det utarbeidast
melding med framlegg til utgreiingsprogram. Framlegg til utgreiingsprogram
skal sendast på høyring og leggjast ut til offentleg ettersyn før
program blir fastsett.
Ved opning av areal etter § 2-2, og ved konsesjon eller
godkjenning av detaljplan etter §§ 3-1 og 3-2, skal det i saksframlegget
eller i vedtaket gå fram korleis konsekvensutgreiingane og innkomne
fråsegner er vurderte, og kva dei har hatt å seie for avgjerda.
Departementet kan gje forskrifter om konsekvensutgreiingar
etter denne lova, så som nærare føresegner om harmonisering av utgreiingskrav
for dei ulike planstadia og konsesjonane, og om kva slag tiltak
og planar som er omfatta av krav om konsekvensutgreiingar.
§ 4-2 (Konsekvensutgreiingar ved grenseoverskridande
verknader)
Dersom tiltak eller planar som blir handsama etter denne
lova kan få vesentlege negative miljøverknader i ein annan stat,
skal departementet varsle relevante styresmakter i vedkommande stat,
og gje høve til å medverke i plan- eller utgreiingsprosessen etter
denne lova.
§ 5-1 (Beredskap, tryggleik og arbeidsmiljø)
Bygging, drift og nedlegging av energianlegg i medhald
av denne lova skal gå føre seg slik at eit høgt tryggleiksnivå kan
haldast ved lag og utviklast i takt med den teknologiske utviklinga.
Departementet kan gje forskrifter om krav til beredskap
og tryggleik knytt til bygging, drift, ombygging og nedlegging av
energianlegg som er omfatta av denne lova, under dette krav til
tekniske konstruksjonar, arbeidstilhøve og kvalifikasjonar.
§ 5-2 (Tryggleikssoner og merking)
Departementet kan gje forskrifter om tryggleikssoner med
forbod mot aktivitet i eit nærare bestemt område i og rundt energianlegg
som er omfatta av denne lova. Departementet kan gje forskrifter
om merking og andre tiltak av omsyn til navigering.
§ 6-1 (Nedlegging)
Ved nedlegging av energianlegg skal anlegget fjernast,
med mindre departementet fastset noko anna.
Den som har konsesjon for energianlegg skal i god tid før
utløpet av konsesjonen leggje fram ein avslutningsplan for departementet.
Departementet kan fråfalle krav om avslutningsplan dersom det blir
søkt om forlenga konsesjon.
Departementet kan gje forskrifter om nedlegging av energianlegg.
§ 6-2 (Oreigning)
Departementet kan gjere vedtak om oreigning av nettanlegg.
Det kan gjevast løyve til oreigning dersom omsynet til
samfunnsmessig rasjonell produksjon, omforming og overføring av
elektrisk energi eller allmenne interesser elles tilseier det.
§ 7-1 (Systemansvar)
Departementet kan tildele mynde til å utøve systemansvar
innan det stadlege verkeområdet for lova på nærare fastsette vilkår.
Den systemansvarlege skal syte for at det til kvar tid
er balanse i kraftsystemet og kan gje dei pålegg som er nødvendige
under utøvinga av dette ansvaret.
Departementet kan gje forskrifter og fastsetje vilkår om
systemansvar innanfor verkeområdet for denne lova. Dette kan mellom
anna omfatte samordning av systemansvar etter denne lova og etter
lov 29. juni 1990 nr. 50 (energiloven) kapittel 6, og energianlegg etter
denne lova som ikkje er knytt til kraftsystemet på land.
§ 8-1 (Utførsel og innførsel av elektrisk energi)
Utførsel og innførsel av elektrisk energi til og frå framand
stat kan ikkje skje utan konsesjon frå departementet.
I konsesjonen kan det setjast vilkår dersom allmenne omsyn
krev det.
Departementet kan i særlege tilfelle gje fritak for konsesjonsplikt.
§ 9-1 (Sakleg verkeområde og definisjonar)
Økonomisk tap som vert påført fiskarar i Noreg som følgje
av at verksemda legg beslag på fiskefelt, medfører forureining og
avfall eller ved at energianlegg eller tiltak i samanheng med energianlegg
valdar skade, kan dekkjast etter kapitlet her.
Med forureining og med avfall er i dette kapitlet meint
forureining og avfall som nemnt i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern
mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) § 6 første
ledd nr. 1 og 2 og § 27 første ledd.
Med fiskarar i Noreg er i dette kapitlet meint personar
registrerte i fiskarmanntalet og eigarar av fartøy innført i registeret
over merkepliktige norske fiskefarkostar.
§ 9-2 (Beslaglegging)
Dersom verksemda etter denne lova i eit område heilt eller
delvis legg beslag på eit fiskefelt, pliktar staten i den utstrekninga
fisket blir gjort umogleg eller vesentleg vanskelegare å gje skadebot
for det økonomiske tapet dette medfører.
Skadebota kan fastsetjast heilt eller delvis som ein eingongssum
eller som faste årlege summar. Tap som er oppstått meir enn sju
år etter beslaglegginga, kan normalt ikkje krevjast stetta.
Staten kan krevje regress av konsesjonær dersom konsesjonæren
burde ha avverja tapet.
§ 9-3 (Ansvar for forureining og avfall)
Konsesjonær er utan omsyn til skuld ansvarleg for økonomisk
tap som følgje av forureining og avfall frå verksemd omfatta av
denne lova, og for utgifter til rimelege tiltak for å avverje eller
avgrense slik skade eller slikt tap.
Ansvar etter første ledd gjeld òg for forureining og avfall
frå forsynings- eller hjelpefartøy og for transport eller bygging
av energianlegg.
For at skadebot skal kunne krevjast for tapt fangsttid
i samband med lokalisering, merking, opptak eller ilandføring av
gjenstandar, må gjenstandane merkjast forsvarleg eller førast i
land og visast fram for den departementet gjev mynde, med mindre
det ligg føre absolutte hindringar. Posisjonen må i alle fall meldast.
Det som er nemnt i tredje ledd gjeld òg ved skadebot for
anna tap for så vidt det er rimeleg å krevje slik merking, posisjonsoppgiving
eller ilandføring.
Ansvaret omfattar òg andre fartøy som hjelper eit fiskefartøy
med å bringe gjenstandar til land.
Dersom det er valda skade omfatta av denne føresegna utan
at skadevaldar kan identifiserast, skal konsesjonærar vere solidarisk
ansvarlege i den utstrekninga skaden kan tenkjast å vere forårsaka
av verksemd i tilknyting til vedkommande sin konsesjon.
§ 9-4 (Innretning som valdar skade)
Dersom innretning eller tiltak i samband med plassering
av innretning valdar skade som ikkje er dekt av reglane i § 9-2,
er konsesjonær ansvarleg utan omsyn til skuld for det økonomiske
tapet som fiskarane lir som følgje av skaden.
§ 9-5 (Nemnd)
Krav som blir fremja i medhald av dette kapitlet skal avgjerast
av ei nemnd. Departementet kan gje nærare forskrifter om samansetjinga
av nemnda og sakshandsaming, og reglar om klagehandsaming.
Vedtak i klageinstansen kan innan to månader etter at vedkommande
part har fått melding om vedtaket ved stemning bringast direkte
inn for tingretten.
Krav fastsett av nemnda eller av klageinstansen er tvangsgrunnlag
for utlegg etter at klagefristen eller fristen som nemnt i andre
ledd har gått ut.
Ved oversitjing av fristen i andre ledd kan klageinstansen
etter reglane i lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker
(forvaltningsloven) § 31 vedta at tingretten tek saka til handsaming. Vedtak
om fristoversitjing kan ankast til tingretten.
§ 10-1 (Handsamingsgebyr)
Det kan krevjast gebyr for handsaming av søknader, godkjenningar
og kontroll etter denne lova.
§ 10-2 (Arealavgift)
For bruk av areal til fornybar energiproduksjon kan konsesjonær
ved tildeling av konsesjon eller seinare påleggjast å betale arealavgift
til staten.
Departementet kan gje forskrifter om betaling av arealavgift,
mellom anna om storleiken på og grunnlaget for avgifta.
Avgiftskrav med tillegg av renter og kostnader er tvangsgrunnlag
for utlegg.
§ 10-3 (Garanti)
Departementet kan ved tildeling av konsesjon eller seinare
bestemme at konsesjonæren skal stille slik garanti som departementet
godkjenner for oppfylling av dei pliktene konsesjonæren har påteke
seg, og for mogleg ansvar i samband med energianlegg etter denne
lova.
§ 10-4 (Opplysningsplikt)
Alle som eig eller driv verksemd omfatta av denne lova
pliktar uavhengig av reglar om teieplikt å gje departementet dei
opplysningane som er nødvendige for å utøve mynde etter denne lova,
og for å ta vare på Noreg sine internasjonale plikter.
Informasjonsplikta omfattar òg opplysningar og statistikk
av teknisk karakter knytt til utbygging, drift og produksjon, og
ressurs- eller miljøtilhøve av interesse for departementet.
Departementet kan gje forskrifter om opplysningsplikt,
teieplikt og om utlevering av opplysningar. Det gjeld òg forskrifter
om kva slag opplysningar ansvarlege etter denne føresegna pliktar
å innhente og å sitje inne med.
§ 10-5 (Kontroll)
Departementet fører kontroll med at føresegner gjevne i
eller i medhald av denne lova blir overhaldne.
Departementet kan gje dei pålegga som er nødvendige for
gjennomføringa av føresegner fastsette i eller i medhald av denne
lova.
§ 10-6 (Tvangsmulkt)
Departementet kan gjere vedtak om tvangsmulkt for å sikre
at ei plikt som følgjer av eller i medhald av denne lova eller vilkår
som er sette for konsesjon eller vedtak i eller i medhald av denne
lova, blir oppfylte. Vedtak om tvangsmulkt kan òg gjerast ved oversitjing av
fristar for detaljplan, byggjestart eller andre fristar knytt til
framdrift av tiltaket.
Tvangsmulkta kan fastsetjast som ei fortløpande mulkt
eller som ein eingongssum. Tvangsmulkta tilfell statskassen. Pålagd
tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.
§ 10-7 (Tilbaketrekking av konsesjon)
Dersom konsesjon er gjeven på grunnlag av urette eller
ufullstendige opplysningar om vesentlege omstende, eller konsesjonæren
bryt denne lova eller føresegner eller pålegg gjevne i medhald av
lova og brotet er vesentleg, kan konsesjonen trekkjast tilbake.
Konsesjon kan òg trekkjast tilbake dersom dette følgjer
av konsesjonsvedtaket, ved oversitjing av fristar for detaljplan,
byggjestart eller andre fristar knytt til framdrift av tiltaket.
Blir konsesjon for eit etablert anlegg trekt tilbake, skal
det fastsetjast ein frist til å syte for at anlegget blir overteke
av andre som lovleg kan drive det. Føresegnene i lov 28. november
2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven)
§ 19 gjeld tilsvarande dersom fristen ikkje er overhalden.
Blir konsesjon etter andre ledd trekt tilbake kan departementet
lyse ut konsesjonen for innhenting av søknader frå andre interesserte,
eller påleggje frist for overdraging etter tredje ledd. Ved utlysing
gjeld kapittel 3 for handsaming av søknader så langt det passar.
§ 10-8 (Omgjering)
I særlege tilfelle kan dei fastsette vilkåra endrast av
omsyn til allmenne interesser. Ved avgjerda skal det takast omsyn
til kostnadene ei endring vil påføre konsesjonæren og dei fordelane
og ulempene endringa elles vil medføre.
Endringar i vilkåra kan òg gjerast etter søknad frå konsesjonæren.
Føresegnene i kapittel 3, jf. kapittel 4, gjeld for søknader etter
denne føresegna så langt dei høver.
§ 10-9 (Lovbrotsgebyr)
Departementet kan påleggje gebyr for den som forsettleg
eller aktlaust bryt eller medverkar til brot på føresegner gjevne
i eller i medhald av denne lova.
Betalingsfristen for pålagt gebyr er fire veker frå vedtakstidspunktet.
Pålagt gebyr er tvangsgrunnlag for utlegg. Gebyr blir kravd inn
av Statens innkrevjingssentral. Innkrevjingssentralen kan drive
inn kravet ved trekk i lønn og andre liknande ytingar etter reglane
i lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett (dekningsloven)
§ 2-7. Innkrevjingssentralen kan òg drive inn kravet ved å stifte
utleggspant for kravet dersom panteretten kan gjevast rettsvern ved
registrering i eit register eller ved melding til tredjeperson,
jf. lov 8. februar 1980 nr. 2 om pant (panteloven) kapittel 5, og
utleggsforretninga kan haldast på Innkrevjingssentralens kontor
etter lov 19. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse (tvangsfullbyrdelsesloven)
§ 7-9 første ledd.
Når eit brot på føresegn som kan medføre gebyr etter første
ledd er gjort av nokon som har handla på vegner av eit føretak,
kan gebyr påleggjast føretaket. Dette gjeld sjølv om gebyr for brotet
ikkje kan påleggjast nokon enkeltperson. Med føretak er her meint selskap,
enkeltpersonføretak, stifting, foreining eller anna samanslutning,
bu eller offentleg verksemd.
Ved avgjerd av om eit føretak skal påleggjast gebyr for
brot på føresegn og ved utmåling av sanksjonen skal det særleg leggjast
vekt på:
1. kor alvorleg brotet er,
2. om føretaket ved retningslinjer, instruksjon, opplæring,
kontroll eller andre tiltak kunne ha førebygd brotet,
3. om brotet er gjort for å fremje føretaket sine interesser,
4. om føretaket har hatt eller kunne ha oppnådd ein fordel
ved brotet,
5. om det er tale om gjentaking og
6. den økonomiske stillinga for føretaket.
§ 10-10 (Forskrifter)
Kongen kan gje forskrifter til gjennomføring og utfylling
av lova og verkeområdet til lova, inklusive forskrifter som er nødvendige
for å oppfylle Noreg sine internasjonale plikter.
§ 11-1 (Ikraftsetjing)
Denne lova gjeld frå den tida Kongen fastset.
§ 12-1 (Endringar i anna lovverk)
Frå den tid lova vert satt i kraft, vert det gjort følgjande
endringar i andre lover:
I lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon,
overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven)
blir gjort følgjande endringar:
§ 1-1 nytt tredje ledd skal lyde:
Departementet kan i forskrift eller i det enkelte
tilfelle begrense anvendelsen av enkelte bestemmelser i denne lov
hva gjelder innretninger, formål eller virksomheter omfattet av
havenergilova.
§ 1-1 noverande tredje til femte ledd blir fjerde til sjette
ledd.
Dag Terje Andersen |
president |