Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:771 (2024-2025)
Innlevert: 06.01.2025
Sendt: 06.01.2025
Besvart: 13.01.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Vil statsråden ta initiativ til å finne ut hvor mange omsorgsboliger som fortsatt mangler automatiske slukkeanlegg, samt hva vil helseministeren gjøre for å sikre at planen fra 2012 om å få alle omsorgsboliger i Norge opp på et akseptabelt sikkerhetsnivå gjennomføres?

Begrunnelse

NRK Vestland hadde 21. desember et oppslag om «Synnøve kom seg ikke ut av senga da dyna tok fyr», og om mangel på brannsikring av omsorgsboliger i Norge.
I NOU 2012:4 Trygge hjem, blir brannsikkerhet for utsatte grupper problematisert. Undertegnede er kjent med at i 2012 ble det lagt frem en utredning som ble fulgt opp med en plan for å få alle omsorgsboliger i Norge opp på et akseptabelt sikkerhetsnivå, først og fremst ved å installere automatiske slokkeanlegg i disse boligene.
Det kommer også fram at DSB lenge har vært tydelig på at de støtter et slikt forslag. I utgangspunktet er det er det Justisdepartementet som har ansvaret for å følge dette opp. Men det er kommunenes helsetjenester som har ansvaret for å gi innbyggere som har krav på omsorgstjenester dette. Det betyr også at disse er bevisste på at de boligene man tildeler også har sikkerhetsutstyr som automatisk slukkeutstyr i boligen. Dette må på plass i alle kommunens omsorgsboliger hvor personer som har funksjonsnedsettelse skal bo.
Saken i NRK Vestland peker på at det er stor forskjell på boliger bygd før 2010, og boliger som er bygget etter. Det skyldes nye krav fra 2010.
Det brenner i snitt i en omsorgsbolig i uken i Norge. Oversikten i NRK viser at disse brannene tar menneskeliv. Siden 2019 og frem til nå har det vært 14 personer som har mistet liver og i 7 av 14 branner så var det ikke automatiske slukkingsanlegg der brannen startet. Det har vist seg at det heller ikke er enkelt å finne ut hvor mange, omsorgsboliger som per i dag mangler automatisk slukkeanlegg, selv om vi vet at et automatisk anlegg er et veldig godt tiltak som ved brann kan redde liv. Jeg er kjent med at det er rehabilitert mange eldre omsorgsboliger de siste årene. Det skal gjøre at antallet boliger som mangler automatisk slokkeanlegg er blitt færre enn i 2012. Men fortsatt er det sannsynligvis mange omsorgsboliger som mangler automatiske slukkeanlegg. Det betyr at hvilken bolig kommunen tildeler deg kan ha store konsekvenser for den enkeltes trygghet og sikkerhet. Selv om dette kanskje hører inn under Justisdepartementets ansvarsområde, håper jeg at Helseministeren også er enig med meg i at dette kan få store konsekvenser for personer som får tjenester levert av helsetjenestene i kommunene og at det derfor bør følges opp.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Innbyggerne skal være trygge på at helse- og omsorgstjenestene bidrar til trygge rammer for den enkelte, og at den gjør alt for å sørge for at branner ikke skjer. Eldre er mer utsatt ved brann, og mange trenger hjelp til å ivareta egen trygghet. Alt kan ikke forebygges, men vi må gjøre vårt beste for å redusere risikoen.
Som representanten Hoksrud påpeker er det flere sektorer som er inne i arbeid med sikkerhet rundt brannvern. Helse- og omsorgstjenestene skal bidra inn i dette og vi har derfor gode virkemidler for å redusere risiko ved brann. Nye bygg som bygges med investerings-tilskudd for heldøgns omsorgsplasser skal etableres i tråd med kravene som stilles til risikoklasse 6 iht. branntekniske krav, som blant annet innebærer at det skal installeres automatisk brannslokkeanlegg. Investeringstilskuddet kan også brukes til oppgradering av eksisterende bygg, og denne regjeringen har løftet dette til en prioritet gjennom å fjerne kravet om nettotilvekst i ordningen.
Helse- og omsorgstjenestene spiller også en viktig rolle gjennom forebyggende innsats som bidrar til beboeres brannsikkerhet. I dette arbeidet må vi kartlegge hvordan vi best mulig kan følge opp utsatte grupper. Et aktuelt tiltak som vi lanserte i Bo trygt hjemmereformen, er forebyggende hjemmebesøk. Formålet med disse besøkene er å hjelpe innbyggerne med ulike bostedrelaterte spørsmål gjennom dialog og veiledning, og brannsikkerhet vil kunne inngå i dette. Videre er planlegging av egen bosituasjon et av hovedmålene i Eldreboligprogrammet.
Kommunene har ansvar for å kartlegge utsatte grupper som har særlig risiko for å omkomme eller bli skadet i brann. For helse- og omsorgstjenestene innebærer dette å sørge for at personell får tilstrekkelig opplæring i brannsikkerhet og deltar i regelmessige øvelser. Helse- og omsorgstjenestene må også gjøre konkrete vurderinger av brannrisiko hos beboere/pasienter, i tillegg til å identifisere potensielle brannfarer og iverksette tiltak for å redusere risiko.
Ettersom kommunens helse- og omsorgsinstitusjoner er et kommunalt ansvar, er det kommunene som har oversikt over teknisk status i de respektive boligene. Helse- og omsorgstjenestene skal samarbeide med øvrige kommunale tjenester, brannvesenet og ev. andre relevante aktører for å sikre en helhetlig tilnærming til brannsikkerhet. Veilederen Samarbeid mellom kommunale tjenesteytere om brannsikkerhet for risikoutsatte grupper er utarbeidet av Helsedirektoratet og DSB nettopp for dette formålet. Mange kommuner har egne samarbeidsavtaler mellom lokalt brannvesen og de ulike virksomhetene i kommunen.
Regjeringen har lagt til rette for at kommunene skal kunne oppgradere felles anlegg i heldøgns omsorgsboliger. Dagens investeringstilskudd til heldøgns omsorgsboliger og sykehjem kan brukes til blant annet oppføring, kjøp, ombygging og utbedring av eksisterende omsorgsboliger og sykehjem. Dette omfatter også felles teknisk anlegg, inkludert automatiske sprinkleranlegg.