Skriftlig spørsmål fra Kari-Anne Jønnes (H) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:741 (2024-2025)
Innlevert: 23.12.2024
Sendt: 23.12.2024
Besvart: 08.01.2025 av forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel

Kari-Anne Jønnes (H)

Spørsmål

Kari-Anne Jønnes (H): Under regjeringen Solberg jobbet Kunnskapsdepartementet og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) sammen for å etablere en arena for erfaringsutveksling og formidling av trussel- og risikoinformasjon i universitets- og høyskolesektoren.
Hva er status i dette arbeidet og hvordan involveres institusjonene?

Begrunnelse

I lys av økende geopolitiske spenninger og nye sikkerhetspolitiske utfordringer er det viktig at norske forsknings- og utdanningsinstitusjoner har gode verktøy for å vurdere risiko ved internasjonalt samarbeid. Mange institusjoner melder om behov for tydeligere føringer og støtte i dette arbeidet. Klare retningslinjer er avgjørende for å sikre både akademisk frihet og nasjonal sikkerhet, samtidig som vi opprettholder viktig internasjonalt forskningssamarbeid. Det er derfor vesentlig å få klarhet i hvordan arbeidet med å etablere en arena for erfaringsutveksling og formidling følges opp fra departementets side.

Oddmund Hoel (Sp)

Svar

Oddmund Hoel: Vi står overfor ein heilt anna tryggleikspolitisk situasjon i dag enn for kort tid sidan. Verksemdene i høgare utdannings- og forskingssektoren har i stor grad tatt innover seg rolla si i eit nasjonalt tryggleiksperspektiv og arbeidar aktivt med å styrke sin eigen tryggleik. Dei årlege opne rapportane frå dei nasjonale tryggingstenestene er ein viktig ressurs for verksemdene.
Regjeringa jobbar langs fleire spor for å byggje kompetanse og styrke tryggleiken i høgare utdanning og forsking, og ruste norske institusjonar for å handtere risiko. Eit viktig tiltak er å halde sektoren oppdatert om trusselbiletet, slik at vi har ei felles situasjonsforståing. For å gjere dette innførte denne regjeringa i 2022 årlege sektormøte om tryggleik med sektoren, der eg inviterer inn tryggings- og etterretningstenestene. Førre møte var no i desember, med god deltaking frå sektoren. I møtet ga mellom anna PST ein orientering om trugselbiletet som sektoren står overfor. I tillegg til sektormøta har vi etablert eit nettverk for nasjonal tryggleik i kunnskapssektoren som fungerer som ein møteplass der verksemdene og relevante myndigheiter kan utveksle erfaringar om arbeidet med forebyggande nasjonal tryggleik. Desse møta finn sted to gånger i året og gir rom for meir praktiske diskusjonar om konkrete problemstillingar knytta til nasjonal tryggleik enn dei årlege sektormøta. Målet er å setje verksemdene i stand til å gjere gode risikovurderingar om blant anna internasjonalt samarbeid sjølv, basert på råd og rettleiing frå relevante myndigheitsaktørar.
På informasjonstryggleikssida vart Cybersikkerheitssenter for forsking og utdanning etablert i 2021. Senteret tilbyr varsling om hendingar, oppdatert informasjon om trugselbiletet og arenaer for deling av erfaringar til sektoren. Senteret har òg samarbeid med relevante aktørar, mellom anna Nasjonalt tryggingsorgan.
Eit anna tiltak er retningsliner for ansvarleg internasjonalt samarbeid. Retningslinene har som mål å auke bevisstheita i norske forskingsmiljø om tryggleik, forskingsetikk, personvern, likeverd og eksportkontroll. Forskingstryggleik og ansvarleg internasjonalt samarbeid vil òg vere sentrale tema i den kommande stortingsmeldinga om forskingssystemet, som blir lagt fram denne våren. Utanriksdepartementet jobbar med endringar i eksportkontrollregelverket for å tydeleggjere korleis regelverket omfattar teknologioverføring. I den forbindelse vil dei, i samråd med Kunnskapsdepartementet, også utarbeide nye retningsliner for eksportkontrollforskrifta retta mot kunnskapssektoren.
Det er krevjande for verksemdene å vurdere kor grensene går for kva fagområde som kan og bør vere opne for internasjonalt samarbeid, og kva fagområde som er meir sensitive. Innanfor nokre sensitive fagområde er det spesielt viktig å vere på vakt. Derfor har regjeringa gitt eit nytt oppdrag til Forskingsrådet, Forsvarets forskingsinstitutt og Nasjonalt tryggingsorgan om å utarbeide eit meir systematisk kunnskapsgrunnlag for vurdering av sensitive teknologiar. Oppdraget skal gi oss meir kunnskap om kva slags teknologiar som har strategisk betydning for nasjonal tryggleik og kvifor dei har det. Dette treng vi for å sette inn beskyttande tiltak der det er nødvendig – og sikre openheit der risikoen er handterbar.