Skriftlig spørsmål fra Rauand Ismail (MDG) til finansministeren

Dokument nr. 15:726 (2024-2025)
Innlevert: 19.12.2024
Sendt: 20.12.2024
Besvart: 07.01.2025 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Rauand Ismail (MDG)

Spørsmål

Rauand Ismail (MDG): Vil statsråden vurdere endringer i mandatet til Etikkrådet for å sikre at Oljefondet trekker seg helt ut av investeringer i selskaper som bidrar til eller er involvert i Israels ulovlige okkupasjon av palestinske områder og ulovlige bosettinger?

Begrunnelse

Den 3. desember 2024 offentliggjorde Norges Banks hovedstyre at de har besluttet å utelukke selskapet Bezeq The Israeli Telecommunication Corp Ltd "grunnet uakseptabel risiko for at selskapet medvirker til alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner", jf. det atferdsbaserte kriteriet i Retningslinjer for observasjon og utelukkelse fra Statens pensjonsfond utland § 4 første ledd bokstav b). Denne avgjørelsen ble fattet basert på en tilråding fra Etikkrådet 30. august 2024.
Det er likevel flere aktører som påpeker at det gjenstår investeringer i selskaper som medvirker til opprettholdelsen av Israels ulovlige okkupasjon av palestinske områder og bosettinger. Den 26. november 2024 omtalte FriFagbevegelse en rapport fra samarbeidsorganisasjonen Don´t Buy Into Occupation, som avdekker at Oljefondet har investert over 220 milliarder kroner i slike selskaper og konserner. Halvparten av selskapene er «svartelistet» av FN fordi de er involvert i de ulovlige bosettingene.
I samme sak presiserte kommunikasjonssjef i Norges Bank Investment Management at fondet investerer i henhold til mandatet fra Finansdepartementet, og det har ikke vært noen endring i mandatet siden i sommer. Selv om det er Etikkrådet som vurderer selskaper opp mot de etiske retningslinjene, er det statsrådens ansvar å gi Etikkrådet et tilstrekkelig mandat.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Norge har i lang tid vært tydelig på at den israelske bosettingspolitikken på okkupert land er i strid med folkeretten og må opphøre.
Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland (SPU) har i brev til Finansdepartementet 30. august 2024 redegjort for sitt arbeid med å vurdere selskaper i fondets portefølje med tilknytning til Vestbredden og Gaza, jf. omtale i Nasjonalbudsjettet 2025 (Meld. St. 1 (2024-2025)). Etikkrådet understreker at det er bred internasjonal enighet om at bosettingene på okkupert område på Vestbredden er folkerettsstridige. Rådet har satt i verk en bredere gjennomgang av selskaper i SPUs portefølje med ulik tilknytning til bosettingene. Utgangspunktet for denne gjennomgangen er særlig de føringene som kan utledes av den internasjonale domstolen i Haag (ICJ) sin rådgivende uttalelse 19. juli 2024. Etikkrådet vurderer også om selskaper med en mindre direkte tilknytning til normbruddene på Vestbredden enn det som tidligere har vært lagt til grunn, også bør anbefales utelukket fra fondet. Ti israelske selskaper er hittil utelukket fra SPU på bakgrunn av virksomhet der.
Redegjørelsen fra Etikkrådet er grundig og klargjørende. Det kommer tydelig frem at Etikkrådets skjønnsutøvelse tar inn over seg endringer i både konfliktnivået og normutviklingen. Det kommer også tydelig frem at det er rom for dette innenfor de gjeldende etiske retningslinjene.
Jeg mener vi har et godt rammeverk for å ivareta at SPU ikke skal være investert i selskaper hvor det er en uakseptabel risiko for at selskapet medvirker til eller selv er ansvarlig for grove brudd på etiske normer. Rammeverket ble sist revidert i etterkant av Etikkutvalgets utredning i 2020 (NOU 2020: 7 Verdier og ansvar) og har bred støtte i Stortinget.