Skriftlig spørsmål fra Sofie Marhaug (R) til klima- og miljøministeren

Spørsmål

Sofie Marhaug (R): Kan statsråden redegjøre for hvor mye av bevilgningen på 142 millioner kroner fra Enova som er utbetalt til Freyr, når denne har blitt utbetalt og hvilken nytteverdi som eventuelt har kommet ut fra denne støtten?

Begrunnelse

Den 3. mars 2021 kunne vi lese følgende om Enova og Freyr på E24:

«Statlige Enova deler ut 142 millioner kroner til et pilotanlegg for batteriproduksjon hos Freyr i Mo i Rana.»

Svar

Tore Onshuus Sandvik: Enova har tildelt støtte til Freyr i et pilotprosjekt med formål om å videreutvikle en ny produksjonsteknologi for battericeller. Rasjonalet for støtten fra Enova er at den nye produksjonsteknologien har vesentlig lavere material- og energiforbruk enn konvensjonell teknologi. Med denne teknologien vil batterier kunne produseres med et lavere klimafotavtrykk og med mindre kraftforbruk. Utfyllende informasjon om prosjektet finnes her:

https://www.enova.no/om-enova/om-organisasjonen/teknologiportefoljen/freyr-battery-cellpilot-plant/

Pilotfabrikken, som av Freyr benevnes som CQP, ble åpnet tidlig i 2023. Med støtte fra Enova har pilotprosjektet blitt gjennomført i denne fabrikken for å fullautomatisere og optimalisere den nye produksjonsteknologien. Sammen med teknologileverandøren 24M har Freyr arbeidet med å videreutvikle den energieffektive produksjonsteknologien til et høyere nivå. Denne teknologiutviklingen vil kunne medføre at fremtidens batterier kan produseres grønnere og med mindre energibehov. Enova har ikke anledning til å informere om framdrift i prosjekter som tildeles støtte. Slik informasjon er forretningssensitiv og behandles derfor som konfidensiell. Som det fremkommer av generelle regler for tilskudd fra Klima- og energifondet, utbetaler Enova støtten etterskuddsvis. Utbetalingene baseres på støttemottakers rapportering av påløpte godkjente kostnader og fremdrift av aktiviteter relatert til prosjektet. Enova godkjenner en sjablongmessig timesats inkludert overheadkostnader på inntil 1,2 ‰ av brutto årslønn, begrenset oppad til 1 200 kroner per time, i tillegg til avtalte investeringskostnader i utstyr. Aktører som velger å ta risiko og teste ny teknologi tar en ekstra kostnad ved at de går opp
veien for de som kommer etter. Siden klimaomstillingen trenger mange nye og mer effektive teknologier for å lykkes, har det stor verdi at staten avlaster risikoen for de aktører som går foran, slik at flere teknologier utvikles og tas i bruk. Eksempelvis skyldes den utviklingen som skjer i elbilmarkedet til dels en enorm satsing på teknologiutvikling av batterier som har gitt lengre rekkevidde til lavere pris slik at elbiler nå tilfredsstiller behovene og kan kjøpes av vanlige folk, både i og utenfor Norge.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Sofie Marhaug (R) til klima- og miljøministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar