Spørsmål

Hege Bae Nyholt (R): Hva vil statsråden gjøre for å sikre at museumsbyggene i Norge bevares, sikre at etterslepet siden Kulturdirektoratets utredning fra 2019 blir innhentet, og hvordan vil statsråden sørge for at kompetansen som kreves for å utføre slikt arbeid bevares og utvikles?

Begrunnelse

I en utredning gjort av Kulturrådet (nå Kulturdirektoratet) på oppdrag fra Kulturdepartementet ble det vist at det var betydelige behov for renovering av museenes verneverdige historiske bygg. Anslaget da utredningen kom i 2019 for ressurser for å få bygningsarven opp på et tilfredsstillende vedlikeholdsnivå var 3,2 milliarder kroner og deretter en årlig bevilgning på 400 millioner kroner for å holde dem på det nivået.
Nå har det gått hele seks år, og med et etterslep kan det antas at summene har økt dersom slike bevilgninger ville blitt gitt i dag. Forfallet ved museene gir blant annet utfordringer med bevaring og formidling av vår felles kulturarv. Ved Nordenfjeldske kunstindustrimuseum har ikke publikum lenger tilgang til store deler av museets samling fordi bygget ikke bevares. Dette er bare ett av mange eksempler på utfordringer norske museer står overfor på grunn av manglende midler til vedlikehold av bygg.

Svar

Lubna Boby Jaffery: Kultur- og likestillingsdepartementet tildeler betydelige faste driftstilskudd til store og små museer i hele landet. I 2025 utgjør de samlede driftstilskuddene til museene 2,6 milliarder kroner. Dette tilsvarer mer enn dobling det siste tiåret. De statlige driftstilskuddene er rammetilskudd som skal legge til rette for at museene kan utføre sine kjerneoppgaver, herunder bygningsvern. Som selvstendige institusjoner har museene selv ansvar å foreta faglige prioriteringer innenfor tilgjengelige budsjettrammer. Dette gjelder også ivaretagelsen av bygningssamlinger.

Norske museer forvalter om lag 5000 kulturhistoriske bygninger. Bygningsvern har alltid vært blant de største utfordringene i museumssektoren. Det er imidlertid store ulikheter i museumssektoren, der noen museer har flere hundre kulturhistoriske bygninger i sine samlinger, mens andre har få eller ingen.

Bygningsvernundersøkelsen fra 2019, utført på oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet, ga en samlet oversikt over tilstanden til museenes kulturhistoriske bygninger, samt avdekket omfattende behov for vedlikehold og håndverkskompetanse. Samtidig har den styrket museenes kjennskap til egne bygningssamlinger. Som følge av undersøkelsen har flere museer iverksatt tiltak for å forbedre tilstanden av sine bygninger. Undersøkelsen viste også behovet for prioritering for å sikre representativitet på tvers av geografi, kultur og historiske epoker. Det er derfor nødvendig med ytterligere kartlegging og samhandling mellom museene, slik at vi sikrer at samfunnet legger ressurser i å ruste opp de samlet sett mest verdifulle byggene først. Dette er i tråd med oppfølgingstiltak i museumsmeldingen om et bedre kunnskapsgrunnlag for bygningsarven.

Museumsreformen som har pågått de siste tiårene har bidratt til profesjonalisering, nye faglige nettverk og kompetansebygging knyttet til bygningsvern i museene. Flere museer representerer kompetansemiljøer innenfor bygningsvern i sine respektive regioner, eksempelvis gjennom bygningsvernrådgivere og -sentre.

Kultur- og likestillingsdepartementet bidrar til bygningsvern også ved å gi tilskudd til utdanning av tradisjonshåndverkere ved NTNU for å styrke rekruttering til fagfeltet og legge til rette for at kunnskap om tradisjonelle byggeteknikker bevares og videreutvikles.

Kulturdirektoratet forvalter spillemidler til museumstiltak fordelt på sikringsmidler og utviklingsprogrammer med ulike temaer. Programmene stimulerer til kompetanseheving, samordning og metodeutvikling i museene. Med støtte fra disse midlene har det blitt utviklet metoder og veiledere knyttet til dokumentasjon, vurderinger og prioriteringer bl.a. i bygningssamlinger.

Gjennom den statlige ordningen Nasjonale kulturbygg er det også gitt tilskudd til omsøkte bygningsvernprosjekter, deriblant 90 mill. kroner til Ole Bulls villa Lysøen ved KODE og 77 mill. kroner til den gamle synagogen ved Jødisk museum i Oslo.
Jeg er glad for at stortingsrepresentant Nyholt tar opp dette temaet særskilt. Det er ingen tvil at vi må legge til rette for at vår kulturarv, herunder bygningsarv, tas vare på og formidles til publikum. I sine ordinære driftssøknader til Kultur- og likestillingsdepartementet søker museer årlig om økte driftsmidler til om lag 150 godt begrunnede tiltak, herunder bygningsvern. Jeg er videre kjent med at museumssektoren ønsker en særskilt statlig satsing på bygningsvern. Samtidig er det mange hensyn å ta når regjeringen prioriterer midler på kulturfeltet. Dette må håndteres på vanlig måte som en del av departementets budsjettarbeid.