Spørsmål

Ole André Myhrvold (Sp): Fiskeriministeren var under fremleggelsen av nye fiskeritiltak i Oslofjorden opptatt av at regjeringen hadde sikret at de minste båtene i den lokale flåten fortsatt skal kunne fiske.
På hvilken måte er det lagt til rette for at de minste båtene i den lokale fiskeflåten fortsatt skal kunne fiske og livnære seg av dette?

Begrunnelse

Regjeringen la 29. juli fram nye tiltak med mål om å bedre tilstanden i Oslofjorden. Dette er blant annet:
-store nullfiskeområder i Oslofjorden fra 1. januar 2026.
-begrensninger på redskaper for fritidsfiske, og yrkesfiske.

Svar

Marianne Sivertsen Næss: Tiltakspakken som nå innføres for fiskeriene i Oslofjorden, er inngripende, og vil kunne få store konsekvenser for enkelte aktører. Vi har hatt en omfattende høringsprosess, der mange løftet frem at det er spesielt de mindre fartøyene som vil kunne få store problemer ved innføring av nullfiskeområder, enten fordi fartøyene ikke er rustet til å fiske lengre ut i fjorden, eller fordi lengre reisevei til fangstfeltene og større konkurranse om gjenværende områder går for hardt ut over lønnsomheten i fisket. Jeg har derfor vært opptatt av å finne løsninger og justeringer som i større grad legger til rette for at også de mindre fartøyene kan kunne opprettholde driften, og for at næringsstrukturen på land skal kunne bestå.
Den lokale rekeflåten er viktig i flere av områdene som nå stenges, særlig i Hvalerområdet. Der er det bygget opp næringsklynger basert på fangstene fra rekeflåten, herunder fiskemottak på land, trålverksted og utdanningstilbud i den videregående skolen. Vi har derfor valgt å holde et viktig fangstområde kalt Hvalerrenna utenfor nullfiskeområdet på Hvaler, som er en justering fra forslaget som var på høring. Fiskeridirektoratets opprinnelige forslag til nullfiskeområder tok utgangspunkt i at det skulle være mulig å videreføre et rekefiske i Oslofjorden. Regjeringen har altså i tillegg valgt å holde Hvalerrenna åpen for å legge til rette for at flere av de mindre fartøyene fortsatt har tilgang til nærliggende fangstområder. En stor andel av de lokale fartøyene på Hvaler benytter i dag dette feltet, og feltet er særlig viktig for flåten under 15 meter.
Videre har regjeringen valgt å ikke innføre forbud mot bruk av krepsespalte i rekefisket slik som var foreslått i høringen, fordi denne bifangsten av sjøkreps er svært viktig for økonomien for mange rekefiskere. Vi skal også utrede om det bør innføres en vektbegrensning på trålredskaper som kan brukes i Oslofjorden. En vektbegrensning vil kunne bidra til å prioritere de mindre fartøyene i områdene som forblir åpne for fiske.
Det er likevel slik at noen fartøy antagelig ikke vil kunne opprettholde sin drift, og jeg har stor forståelse for at dette er dramatisk. Jeg tar ikke lett på å innføre inngripende tiltak som nullfiskeområder, men de vitenskapelige rådene tilsier at det er dette som må til for å gi fjorden best mulig sjanse til å hente seg inn igjen. Oslofjorden er i en økologisk krise, og den nedadgående trenden i fjorden er svært bekymringsfull, ikke minst for fiskerne som lever av og for fjorden. Det er behov for handling, og regjeringen er i gang med et krafttak for fjorden på tvers av de viktigste sektorene, nettopp for at vi fortsatt skal kunne oppleve og høste av disse ressursene i fremtiden.
Jeg ønsker nå en tett dialog med næringen i tiden fremover mot innføring av tiltak, og når vi etter hvert ser hvordan tiltakene slår ut.