Spørsmål

Siv Mossleth (Sp): Fortsatt utsetting av laks og sjøørretyngel oppstrøms Reinforsen er ikke det beste for laksens framtid i Ranelva. Med ei fungerende laksetrapp i Reinforsen, vil «såkornet» sendes opp i Øverelva, med liten mulighet for overlevelse når smolt og utgytt voksen fisk skal vandre mot havet. Dette vil resultere i mindre laks totalt i elva.
Kan ministeren se at det forvaltningen holder på med i Ranelva ikke kan forsvares ut fra hverken dyrevelferd, økologi, biologi eller økonomi, og stoppe dagens utsettingspraksis oppstrøms Reinforsen?

Begrunnelse

I 2006 vedtok Stortinget at Ranelva fikk status som nasjonalt laksevassdrag fra sjøen (Ranfjorden) og opp til Raufjellfossen, men dette var mot faglige råd, ifølge Midtre Ranelva fiskelag (MRF) og Øvre Dunderlandsdalen Grunneierlag (ØDG). Elva tilfredsstilte ikke kriteriene som nasjonalt laksevassdrag på grunn av stor påvirkning av vannkraftutbygging, forurensning fra gruvedrift med mere.
Utsetting av laks- og sjøørretyngel har pågått siden 1970-tallet og fortsetter fremdeles, bare avbrutt av rotenonbehandling nedstrøms Reinforsen i 2003, 2004,2014 og 2015. Dette skjer til tross for at muligheten for sikker utvandring til havet fra utsettinger i «Øverelva», oppstrøms Reinforsen, ikke er mulig eller tilrettelagt.
Situasjonen beskrives også i to fagrapporter fra Sintef (2015 og 2016). Statkraft skriver til Rana kommune (sitat):

«Smolt som skal vandre ned fra øvre deler av Ranelva har etter vårt syn liten mulighet for overlevelse. Både de to kraftverkene og selve Reinforsen vil drepe/skade fisk i stort omfang. Dette forholdet bør absolutt også vurderes i forhold til dyreverns-lovgivningen».

Mattilsynet er i brev til Rana kommune enige med Statkrafts vurderinger når det gjelder overlevelse av utvandrende fisk.
Utsatt sjøørret sprer seg etter MRF og ØDG sin vurdering til flere tilstøtende elver i vassdraget, inkludert inn i Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark. Dette vil også gjelde laksen, dersom den får etablere seg oppstrøms Reinforsen. Laks er definert som en fremmed organisme oppstrøms Reinforsen (ref. Miljødirektoratet), og utsetting av denne krever tillatelse etter forskrift om fremmede organismer.
MRF og ØDG er av den mening at det eksperimentet som forvaltningen holder på med i Ranelva i dag, ikke er til det gode for elva. Hverken økologisk, økonomisk eller dyrevelferdsmessig. Disse organisasjonene mener at det nasjonale laksevassdraget (anadrom strekning) i Ranelva bør omdefineres til «fra Ranfjorden opp til Reinforsen», og at de stedegne fiskebestandene oppstrøms Reinforsen og inn i Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark får leve og utvikle seg naturlig.

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Norge har i dag 52 nasjonale laksevassdrag som er utpekt for å gi et utvalg av de viktigste laksebestandene i Norge særlig beskyttelse. Ranavassdraget er ett av disse. Begrunnelsen for at nettopp Rana ble valgt, er vassdragets store produksjonspotensial og forekomsten av storvokst laks.
Laksetrappen i Reinforsen, som eies av staten, har vært midlertidig stengt siden 1985 i forbindelse med bekjempelsen av parasitten Gyrodactylus salaris. Trappen må restaureres før den kan gjenåpnes, og Miljødirektoratet har fått utarbeidet planer for istandsetting, men avventer finansiering. Reetablering av laks og sjøørret både oppstrøms og nedstrøms Reinforsen er en sentral del av den overordnede reetableringsplanen etter bekjempelsen av parasitten. Som del av dette har Miljødirektoratet pålagt Statkraft å produsere og sette ut fisk både oppstrøms og nedstrøms Reinforsen.
Representanten hevder at utsettinger oppstrøms Reinforsen fører til redusert laksebestand i elva som helhet. Jeg deler ikke dette synet. Store deler av vassdragets produksjonspotensial ligger nettopp oppstrøms Reinforsen. Basert på nylige undersøkelser har Norsk institutt for naturforskning (NINA) vurdert at Rana nedstrøms Reinforsen ikke produserer tilstrekkelig med fisk til å opprettholde en stor bestand, noe som var grunnlaget for at Rana ble utpekt som nasjonalt laksevassdrag.
Samtidig er jeg enig i viktigheten av å sikre trygg utvandring for fisk som passerer Reinforsen kraftverk på vei til havet. Det finnes i dag god generell kunnskap om hvordan fisk kan ledes forbi kraftverk, men kunnskapen om laksens nedvandring ved Reinforsen er foreløpig begrenset. Miljødirektoratet har derfor pålagt Statkraft å gjennomføre en omfattende hydrologisk kartlegging for å identifisere sannsynlige nedvandringsruter. Statkraft er allerede i gang med dette arbeidet. Miljødirektoratet har videre hjemmel til å pålegge ytterligere undersøkelser, som for eksempel merking av fisk for å dokumentere faktisk vandringsmønster. Dersom de innledende studiene viser behov for det, kan det bli aktuelt å etablere fysiske installasjoner for å lede fisken trygt forbi kraftverksinntakene.
Reinforsen kraftverk er også klart for opprusting. I den pågående vilkårsrevisjonen har NVE i sin innstilling åpnet for at deler av den pålagte minstevannføringen kan føres gjennom kraftverket – forutsatt at tiltak settes i verk for å hindre at fisk havner i turbinene, at kraftverket lokaliseres slik at oppvandring via fiskepassasje sikres, og at konsesjonæren har ansvar for tilstrekkelig vannføring i fiskepassasjen.
Det er ellers riktig som representanten skriver, at laks i utgangspunktet er regnet som en regionalt fremmed art ovenfor Reinforsen. Dette ble avklart gjennom klima- og miljødepartementets avgjørelse av en klage på pålegget om utsetting av laks og ferskvannsbiologiske undersøkelser ovenfor Reinforsen fra 2022. Departementet skrev samtidig i avgjørelsen at «Pålegget om utsetting av laks og de påfølgende ferskvannsbiologiske undersøkelsene vil være et viktig ledd i reetableringsarbeidet i Ranavassdraget og bidra med å oppnå et høstbart overskudd hos den stedegne laksestammen», og klagen ble ikke tatt til følge. Departementet la også til grunn at dersom pålegg om utsetting av fremmede organismer inneholder relevante vurderinger etter regelverket om fremmede organismer, herunder en vurdering av økologisk risiko, vil pålegget kunne regnes som en tillatelse etter regelverket.
Den norske villaksen er nå på et historisk lavt nivå og er rødlistet både nasjonalt og internasjonalt. Å stanse reetableringsarbeidet oppstrøms Reinforsen, og dermed begrense det nasjonale laksevassdraget til området nedenfor, vil etter mitt syn være i strid med det langsiktige målet om å bygge opp bestandene etter bekjempelsen av G. salaris. Villaksens produksjonsområder bør utvides – ikke reduseres. I dag har vi kunnskap og teknologi som gjør det mulig å etablere tiltak for å redusere risikoen for at fisk havner i turbinene. Dette må også sees i sammenheng med at Statkraft etter all sannsynlighet vil starte oppgradering av Reinforsen kraftverk i nær framtid.