Irene Ojala (PF): Hvilket system har styrene i Helse Nord og Finnmarkssykehuset for analyse av årsaker til slettede pasientoperasjoner og -avtaler ved Finnmarkssykehuset, om pasienter sendes unødvendig mye på lange avstander fra hjem til sykehus, og mellom sykehus, osv., og vurdering av hva som er de samfunnsøkonomisk beste alternativene og tiltakene for pasientene i Finnmark?
Begrunnelse
Det vises til statsråd Vestres svar 2. mai til spørsmål 2018 der det framkommer fra helseregionene at antallet strykninger av planlagte operasjoner ved Finnmarkssykehuset i 2024 var 140 % (eller 1,4 ganger) høyere enn de nasjonale tallene (Nasjonalt like under 5 % og Finnmark like under 12 %). Årsakene var sammensatte, enten knyttet til årsaker hos pasient eller hos sykehuset. Dette har selvsagt en kostnad, både for sykehus og for pasient. Tallene i statsrådens svar viser at 42 % av strykningene av operasjoner i Finnmark skyldes årsaker hos pasient, der mye kan være knyttet til transport, lange avstander (når pasienter er syke er det ekstra krevende med lange reier), tidspunkt passer ikke (bl.a. pga. transportløsninger), pasienter som ikke sier ifra kan ha fått utfordringer på veien uten å melde inn årsak.
Det er styrets delegerte ansvar å sørge for at det er gode og likeverdige tilbud for pasienter i hele landet. I et fylke der befolkningsgrunnlaget er lite og avstandene store vil det være krevende å finne gode løsninger både for pasienter, ansatte og økonomi . Dermed påhviler det ledelsen og styret ved Finnmarkssykehuset og Helse Nord et stort ansvar i å følge opp totaliteten. Den pågående prosessen med omorganisering, restrukturering og innsparing – med hvilken systematikk er de samfunnsøkonomiske hensynene trukket inn i Finnmarkssykehusets planer, og hva går disse ut på?
For å styrke både sykehus- og samfunnsøkonomien, er det foretatt vurderinger av f.eks.:
- Burde både Kirkenes, Hammerfest og Alta hatt akutt- og fødeavdeling, for å spare lang reisevei når mennesker er på det mest sårbare.
- burde elektive behandlinger vært organisert annerledes for å bruke både fagpersonell, utstyr og bygnings-kapital bedre.
- burde klinikkene i Kirkenes, Alta, Hammerfest og Sámi klinihka i Karasjok vært underlagt samme styreform som sykehusene i Harstad og Narvik, bl.a. slik at mange av de svært alvorlige/vanskelige sykdoms-/skadetilfellene burde vært behandlet uten store prognosetap.
- kunne samarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten vært utviklet bedre i fylket, for å spare både kroner og samfunnskostnader.