Skriftlig spørsmål fra Alfred Jens Bjørlo (V) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1546 (2024-2025)
Innlevert: 09.03.2025
Sendt: 10.03.2025
Besvart: 13.03.2025 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen

Alfred Jens Bjørlo (V)

Spørsmål

Alfred Jens Bjørlo (V): Kva vil statsråden gjere for at Ålfotbreen nasjonalpark i kommunane Bremanger, Kinn og Gloppen i Vestland fylke raskast mogleg kan bli ein realitet?

Begrunnelse

Etter at styret i Ålfotbreen landskapsvernområde tok initiativ til det, gjekk først Miljødirektoratet og deretter Klima- og miljødepartementet i september 2021 vidare med prosessen der ein vil heve vernestatusen på området frå verneområde til nasjonalpark. No har også dei tre berørte kommunane Kinn, Bremanger og Gloppen stilt seg positiv til utgreiing.
Medan andre verneprosessar i Vestland kan vere meir krevjande, til dømes fordi område i dag ikkje er underlagt noko form for vern, så bør prosessen vere mykje lettare for Ålfotbreen landskapsvernområde:
- Området er i dag underlagt ei streng verneforskrift, og ligg tett opp til det vernet som ein nasjonalpark tradisjonelt sett gjev. Denne kan i stor grad vidareførast.
- Potensielle konflikter i området er små, og dei ein kan tenke seg er alle løyselege.
- Grensene ligg i stor grad fast, ein treng berre gjere små justeringar knytt til nokre inngrep t.d. knytt til vasskraftproduksjon, som blir lagt utanom området.

Statsforvaltaren i Vestland, som har fått oppdraget med verneprosessane i Vestland, har opplyst styret i Ålfotbreen landskapsvernområde at verneprosessen knytt til Ålfotbreen er prioritert sist av verneprosessane i Vestland. Samstundes er dette den prosessen som venteleg vil kunne gå raskast og mest knirkefritt, gjerast administrativt effektivt, og kanskje til og med bli ein realitet innan eitt år frå ein faktisk startar opp arbeidet hos statsforvaltaren. Styreleiar i Ålfotbreen landskapsvernområde er no uroa for at det kan ta mange år før nasjonalparken kan bli ein realitet.

Andreas Bjelland Eriksen (A)

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Jeg er glad for at mange er opptatt av naturen vår og vil bevare områder de bryr seg om.
Med bakgrunn i Meld. St. 14 (2015–2016) pågår det en prosess for å verne mindre områder med verdifull natur i lavlandet. Basert på områder identifisert av Miljødirektoratet som aktuelle for slikt vern, vil dette vernet omfatte inntil 600 km2. Det pågår også prosesser for å vurdere utvidelse av eksisterende nasjonalparker og landskapsvernområder, samt opprettelse av nye slike verneområder. I tillegg vurderes det å endre vernekategori for enkelte verneområder fra landskapsvern til nasjonalpark. Regjeringen har i Meld. St. 35 (2023-2024) Bærekraftig bruk og bevaring av natur sagt at vi vil vektlegge kommunal aksept ved vern av areal som nasjonalpark eller landskapsvernområde.
Formålet med disse prosessene er vern av områder som skal bidra til å danne økologiske nettverk og gjøre norsk natur mer robust mot klimaendringer, samt å dekke manglene i eksisterende verneområder slik at vi når det nasjonale målet om å ta vare på et representativt utvalg av norsk natur for framtidige generasjoner, og målet om å ta vare på truet natur. Vernet skal også støtte opp om Norges bidrag til globalt mål 3 om bevaring: Norge har gjennom vern eller andre effektive arealbaserte bevaringstiltak bevart minst 30 prosent av Norges landareal inkludert Svalbard og Jan Mayen innen 2030. Tiltakene skal vise variasjonsbredden i norsk natur og Norge skal gjennom bevaringstiltakene bidra til at et globalt representativt utvalg av naturområder blir bevart.
Miljødirektoratet har gitt oppdrag til berørte statsforvaltere om å starte opp verneplanprosesser for eventuelle nasjonalparker i områder det er lokal aksept for vern. Det at styret i Ålfotbreen landskapsvernområde tok initiativ, og at de berørte kommunene Kinn, Bremanger og Gloppen stiller seg positive til en videre prosess, er positivt og helt vesentlig for en videre prosess her.
Området som i dag er vernet som Ålfotbreen landskapsvernområde har betydelige naturverdier og er vernet med følgende formål:
• Å bevare et unikt, vakkert og kontrastrikt naturlandskap med de vestligste og mest oseanisk påvirkede isbreene i Norge.
• Å bevare de storslåtte og særpregede devonske landskapsformene uten større tekniske inngrep, samt hele bredden av naturtyper i overgangen fra høyfjell og bre til elver og vann, skogkledde daler og fjordlier med varmekjær løvskog.
• Å bevare det biologiske mangfoldet og kulturlandskapet som finnes i området.

Det er vurdert at deler av dagens landskapsvernområde kvalifiserer til en endring til nasjonalpark, dersom kandidatområdet blant annet avgrenses mot vassdragsregulering og veisystemer. De videre prosessene skal blant annet belyse om en endring i verneform vil kunne gi en bedre bevaring av naturverdiene enn hva som gis i dagens landskapsvernområde.
Statsforvalteren har ansvar for å utrede verneforslag på oppdrag fra Miljødirektoratet. Alle verneprosesser krever ressurser til saksbehandling i forvaltningen. Dette skyldes bl.a. at det er nødvendig med grundige prosesser for å ha en god involvering av alle som blir berørt av vern. Saksbehandlingsreglene følger av naturmangfoldloven, som utfyller de vanlige reglene som ellers følger av forvaltningsloven for det offentliges saksbehandling. Sakene krever ressurser selv om det er lite konflikter knyttet til dem. Statsforvalter må derfor tidvis gjøre prioriteringer mellom hvilke saker som skal behandles først.
Ålfotbreen landskapsvernområde er vernet som landskapsvernområde og naturen har derfor en god beskyttelse i dag. Arbeidet med eventuell omgjøring til nasjonalpark små derfor sees i sammenheng med bruk av ressurser ved å etablere nye verneområder på areal som har store verneverdier, men som ikke er vernet. Miljødirektoratet har bedt Statsforvalteren om at det i 2025 prioriteres ressurser til sistnevnte type verneprosesser, dersom det er nødvendig å prioritere mellom ulike vernesaker. Jeg mener dette er en riktig prioritering. Ikke minst som følge av at vi i Meld 35 (2023-2024) har satt oss et mål om bevaring av minst 30 prosent av våre landarealer innen 2030.