Guri Melby (V): Hva er finansministerens vurdering av de samfunnsøkonomiske og finanspolitiske konsekvensene for Norge av å øke den midlertidige og situasjonsbetingede støtten til Ukraina til et slikt nivå at Norge blir topp tre av europeiske land i økonomiske bidrag til Ukraina målt mot de enkelte lands BNP?
Begrunnelse
I likhet med NATOs tidl. generalsekretær har Venstre lenge vært en pådriver for å øke Norges bidrag til Ukrainas frihetskamp. Senest ifm. behandlingen av inneværende års budsjett ble støtten til Ukraina økt med 10 mrd. som følge av Venstres initiativ overfor øvrige partier. Venstre har også foreslått å øke den økonomiske støtten mer. Ifm. nysalderingen av statsbudsjettet for 2024 ble Venstres forslag om å øke støtten med 50 mrd. nedstemt, med en begrunnelse om at det var uansvarlig pengebruk.
I tidsskriftet Samfunnsøkonomen ble det 20.11.24 publisert en artikkel med tittel «Nasjonalbudsjettet 2025: Uansvarlig ansvarlighet». Her skriver at Geir H. M. Bjertnæs, Erling Holmøy og Olav Slettebø at:
«det er en ulykke for norsk økonomidebatt at mange synes å tro at «ansvarlighet» betyr det samme som «lav oljepengebruk», eventuelt «lav budsjettimpuls». Budsjettet legger seg hele 100 mrd. kroner under handlingsregelen. Beløpet kunne gitt stor tryggingseffekt hvis det gikk til Ukrainas forsvarskamp for Europa. Det ville også styrket USAs og andre alliertes vilje til å sloss for oss.»
I en kronikk i DN 4.3.24, skriver Erling Holmøy sammen med Steinar Juel og Kjetil Storesletten at:
«Når et ukrainsk nederlag vurderes som svært alvorlig for vår sikkerhet, bør vi ikke da bruke det vi har av finansielle muskler for å hindre at nettopp det skjer på grunn av svikt i leveranser fra Vesten? […] Å bruke noe av kapitalen i Oljefondet til å investere i militære leveranser fra andre land til Ukraina vil, for å bruke statsministerens ord, være «en investering i vår egen sikkerhet»».
På Project Syndicate skriver Håvard Halland og Knut Anton Mork 20.12.24 at:
«But as a macroeconomic and national savings instrument, the drawdown rule was not designed with wartime demands in mind. It therefore should not be seen as an obstacle for a larger transfer to Ukraine. Since such a transfer would not enter the Norwegian economy, it would have no domestic inflationary or other macroeconomic implications.»
I sin tidl. stilling som NATOs generalsekretær hadde finansministeren et sterkt engasjement for at alle NATO-land burde bidra mer for å støtte Ukrainas kamp. Regjeringen har så langt vært tilbakeholden med å imøtekomme et slikt ønske, bl.a. med begrunnelse i en ansvarlig finanspolitikk.