Skriftlig spørsmål fra Sivert Bjørnstad (FrP) til finansministeren

Spørsmål

Sivert Bjørnstad (FrP): Er den nye finansministeren bekymret for det store antallet verdiskapere som har flyttet ut av landet under denne regjeringen, ønsker han å stoppe denne utflyttingen og få de som allerede har flyttet ut hjem igjen, og hvordan vil han i så fall innrette skatte- og avgiftspolitikken for å få det til?

Svar

Jens Stoltenberg: Regjeringen legger stor vekt på å skape gode og forutsigbare rammevilkår for næringslivet. Skatt er en av flere faktorer som spiller inn på investeringsadferden og verdiskapningen.
Det norske skattesystemet har siden skattereformen i 1992 bygget på prinsippene om brede skattegrunnlag og likebehandling av næringer, virksomhetsformer og investeringer. Det bidrar til å holde kostnadene ved beskatning nede og til at skattyterne i stor grad behandles likt.
I skattesystemet er det først og fremst selskapsskattesatsen som har betydning for selskapenes investeringer i Norge. Regjeringen har holdt denne satsen uendret på 22 pst., som er et moderat nivå internasjonalt. Betydningen av denne satsen øker jo mer åpen økonomien er, og jo mer mobil kapitalen er over landegrensene. En investor kan spare skatt på å flytte virksomheten til et land med lavere selskapsskatt, men kan ikke få lavere eierskatt eller formuesskatt ved å flytte virksomheten.
Norske og utenlandske eiere beskattes forskjellig avhengig av innretningen av det enkelte lands skattesystem når det gjelder eiendom, formue, selskapsoverskudd, gevinster mv. Selv om Norge er ett av få land med formuesskatt, er ikke den samlede skatten på kapitalbeholdning særlig høy i Norge. Dette skyldes at vi, i motsetning til mange andre land, ikke har arveskatt og har relativt lav eiendomsskatt.
Skattesatsen på aksjeinntekt er relativt høy i internasjonal sammenheng. Ifølge OECD var det i 2024 fem land med høyere formell skattesats på utbytte enn Norge. Dette gjelder både når en ser på utbytteskatt på aksjonærens hånd, og når en ser på samlet utbytteskatt der selskapsskatt er medregnet. Men Norge skiller seg ut med en gunstig fradragsordning (skjermingsfradrag), som reduserer den effektive skatten betydelig. Skatteutvalget (NOU 2022: 20) beregnet at skjermingsfradraget ved et normalt rentenivå reduserer den effektive skattesatsen med om lag 12 prosentenheter. Se også svar på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 852 fra stortingsrepresentant Marie Sneve Martinussen.
Personer som er skattemessig bosatt i Norge, betaler som hovedregel formuesskatt og skatt på aksjeinntekt til Norge, uavhengig av hvor investeringen foretas. Disse eierskattene gjør det derfor ikke mindre lønnsomt å investere i Norge enn i andre land. Skjermingsfradraget gjør dessuten at skatten på aksjeinntekter i liten grad påvirker norske aksjonærers investeringer og hvordan de finansieres, siden skjermingsfradraget medfører at risikofri avkastning ikke blir beskattet på aksjonærens hånd.
For personer som skattemessig flytter ut av Norge med en netto latent gevinst på over 3 mill. kroner, fastsettes det utflyttingsskatt på gevinst som overstiger denne grensen. Reglene er ment å sikre at verdier som opparbeides mens aksjonæren er skattemessig bosatt i Norge, også skattlegges i Norge. Dette bidrar samtidig til å redusere skattemessige insentiver til å flytte ut.
Selv om personer flytter, vil virksomhetene i de fleste tilfeller bli værende og drives videre i Norge. Med velfungerende kapitalmarkeder, som i Norge, vil en lønnsom investering normalt få finansiering.
Samlet har vi et skattesystem som legger til rette for næringsutvikling, og en god og omfordelende skattepolitikk som sikrer finansieringen av velferdsgodene. Jeg opplever at det er bred politisk enighet om at Norge er tjent med at de økonomiske forskjellene ikke blir for store. Det er likevel alltid rom for å vurdere forbedringer i skattesystemet og å diskutere hvordan ulike hensyn skal balanseres.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Sivert Bjørnstad (FrP) til finansministeren

Spørsmål

Svar