Dag-Inge Ulstein (KrF): Statsråden har flere ganger sagt at det går 16 mrd «direkte over statsbudsjettet" til klimainvestering. Det fremstår misvisende å blåse opp hvor mye penger Norge bruker på klimafinansiering over statsbudsjettet ved å inkludere kapitalplasseringer og lånetransaksjoner.
Hvorfor rapporterer ikke lenger regjeringen fordelingen av hvor norsk klimafinansieringen kommer fra, slik det ble gjort for 2022?
Begrunnelse
Tvinnreim sa følgende på Politisk Kvarter 5. august:
"Norge har veldig generøse bidrag til klimafinansiering. Regjeringa leverte på våre løfter til Glasgow allerede før tida. Vi ligger godt an med 16 milliarder i klimafinansiering direkte over statsbudsjettet."
Hun er også sitert på lignende i andre medier, feks i NRK-saken om Civita sitt forslag tre dager tidligere, hvor det står: "Ho meiner at Noreg allereie gir store summar. Støre-regjeringa dobla klimafinansieringa frå 2020, og brukte i fjor 16,5 milliardar kroner på dette."
Det er fornuftig at Norge bidrar med garantier for å utløse private investeringer i fornybar energi. Det er imidlertid ikke det samme som at Norge «bruker penger» på dette, eller at de private midlene kan sies å «gå direkte over statsbudsjettet».
Videre er det uheldig at så stor del av bidragene til klimafinansiering går over bistandsbudsjettet ettersom lavere klimagassutslipp er et gode som kommer hele menneskeheten til gode. En, av flere justeringer, som burde blitt gjort er å øke rammen som regjeringen har foreslått for garantiordningen gjennom Norad. Til det må det understrekes at det fremstår som helt unødvendig med en tapsavsetning på 750 mill. kroner som skal tas fra bistandsbudsjettet de neste to årene, og settes på konto i Norges Bank. En vesentlig bedre løsning ville vært å finansiere ordningen med garantipremier fra garantimottakerne, slik regjeringen selv har foreslått å finansiere ordningen med garantipremier på lengre sikt.