Skriftlig spørsmål fra Grunde Almeland (V) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:2197 (2023-2024)
Innlevert: 03.06.2024
Sendt: 04.06.2024
Besvart: 11.06.2024 av kultur- og likestillingsminister Lubna Boby Jaffery

Grunde Almeland (V)

Spørsmål

Grunde Almeland (V): Mener statsråden at TONOs prisøkning for det frivillige musikklivet på 40 % er i tråd med hensikten og ordlyden i Lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett?

Begrunnelse

TONO har monopol på forvaltning av opphavsrett i Norge, opererer innenfor et politisk regulert marked i henhold til lov om forvaltning av kollektiv opphavsrett og er gjennom forskrift gitt konsesjon av Kulturdepartementet (KUD).
TONOs vederlag settes av dem selv i kraft av en rolle de er gitt av KUD. Da har også KUD et ansvar for at prisfastsettelsen er i tråd med hensikten og ordlyden i loven og forskriften som gir TONO denne eneretten.
Prisøkningen fra TONO til det dugnadsbaserte musikklivet på 40 % oppleves som urimelig av det frivillig drevne musikklivet. I tillegg skaper det usikkerhet om hva som vil være utviklingen videre når det gjelder krav fra TONOs side.
Dette er beskrevet i innlegget «Vil TONO sage av grenen de sitter på?», skrevet av Norsk musikkråd, Norges Korforbund og Norges Musikkorps Forbund, og publisert i Dagsavisen 1. juni 2024. I kronikken kan vi lese følgende:

«Landets frivillig drevne kor, korps, band og musikklag klarer ikke å betale en slik prisøkning. Vi kan heller ikke akseptere en begrunnelse om at det dugnadsbaserte musikklivet skal likebehandles med kommersielle konsertarrangører, barer og treningssentre. Musikkrådet har spurt spesialister på opphavsrett om fakturaen TONO vil sende frivillige drevne kor, korps og orkestre i hele Norge kan begrunnes i lov om opphavsrett. Svaret er nei.
[…]
Etter Lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett skal betalingen være rimelig og baseres på objektive og ikke-diskriminerende kriterier. Det skal legges vekt på at det du skal betale skal stå i forhold til «brukens økonomiske handelsverdi».»

Norsk musikkråd har bedt statsråden om å ta ansvar og gå inn i denne saken, i og med at det er hun som har ansvar for det monopolet TONO er gitt gjennom forskrift.
Hittil har det frivillige musikklivet kunnet bruke musikk for et forenklet årlig vederlag og enkel rapportering gjennom Norsk musikkråds rammeavtale. Nå skal alle i stedet rapportere på forhånd hva de skal spille, i etterkant hva de faktisk spilte og hvor mange minutter de ulike musikkstykkene varte. Dette gir økte kostnader og betydelig mer administrativt arbeid for 4330 kor, korps, orkestre og utøverlag i Norge - noe som samsvarer dårlig med regjeringens strategi for å øke deltakelsen i det frivillige kultur- og musikklivet.

Lubna Boby Jaffery (A)

Svar

Lubna Boby Jaffery: TONO og Norsk Musikkråd ble i fjor høst ikke enige om en ny rammeavtale for bruk av musikkverk. I henhold til den opphørte avtalen kunne det frivillige musikklivet bruke TONO-forvaltet musikk uten selv å måtte klarere bruken, mens det uten en slik avtale påligger den enkelte arrangør å sørge for klareringen. Jeg mener det er synd at partene ikke ble enige om en ny avtale. Så vidt jeg forstår er det fortsatt dialog mellom partene om saken.
Lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett mv. har som formål å sørge for at kollektiv forvaltning av rettigheter håndteres på en ansvarlig, effektiv og åpen måte overfor både rettighetshavere og brukere av åndsverk. I loven § 28 fastsettes krav til lisensvilkår og tariffer. Lisensvilkårene skal baseres på objektive og ikke-diskriminerende kriterier, og vederlaget for tillatt bruk skal være rimelig. Bestemmelsen gir ikke uttrykk for hva vederlaget skal være, men angir de ytre rammene for vederlaget.
Det følger av loven at når partene er uenige, så kan spørsmålet om et forslag til lisensvilkår er i samsvar med § 28, forelegges domstolene. At brukeren har rett til å kreve dette, fremgår av loven § 53. I et forslag som Kultur- og likestillingsdepartementet hadde på høring i vinter, er det også lagt opp til at partene kan få meklingsbistand ved forhandlinger om lisensvilkår etter § 28. Det finnes altså mekanismer i både eksisterende og foreslått regelverk som skal bidra til å sikre at prisfastsettelsen er i tråd med loven. Jeg og mitt departement har etter loven ingen rolle i disse mekanismene. Som statsråd har jeg ansvar for både det frivillige musikklivet, kunstnerpolitikken og opphavsretten. Så jeg håper virkelig at partene i denne saken finner frem til gode løsninger til det beste for alle involverte.
Til slutt vil jeg presisere at Kultur- og likestillingsdepartementet ikke har gitt «monopol» til TONO til forvaltning av musikkrettigheter. At TONO i praksis har en sterk posisjon er først og fremst et resultat av hvordan kunstnerne – i dette tilfellet komponister og tekstforfattere til musikk – har valgt å organisere seg. TONO har imidlertid en bevilling etter lov om avgift til Det norske komponistfond. Denne loven er fra 1965, mens TONO ble etablert allerede i 1928. Som følge av denne bevillingen overfører TONO 2 % av sin bruttoomsetning til komponistfondet, og dette utgjør hele grunnlaget for fondet som i 2023 fordelte drøyt 14 millioner kroner til komponister i Norge.