Svar
Jan Christian Vestre: Det er positivt at USA ønsker å bidra til å bekjempe klimaendringene og fremskynde den grønne omstillingen gjennom Inflation Reduction Act (IRA). Samtidig er det omfattende økonomiske insentiver i IRA, med krav om lokalt innhold og lokal produksjon, som vil kunne trekke investeringer og aktører til USA, potensielt på bekostning av aktivitet i Norge og i Europa for øvrig.
Green Deal Industrial Plan for the Net-Zero Age er EUs svar på IRA, som på overordnet nivå skal styrke europeisk konkurranseevne og tiltrekke investeringer til Europa. Dette skal gjennomføres gjennom regulatoriske grep, finansiering, kompetanse og handel, som til sammen skal øke hurtigheten i den grønne omstillingen i Europa.
Regjeringen er opptatt av å finne de riktige svarene på denne utviklingen. I debatten om IRA er det imidlertid viktig å understreke at Norge ikke starter på null. I veikart for grønt industriløft, som ble lansert før IRA, har regjeringen foreslått 100 tiltak som skal bidra til å øke investeringene i grønne verdikjeder og sikre at norske bedrifter kan ta del i dugnaden om å levere grønne løsninger som verden trenger.
I veikartet viste vi til anslag fra virkemiddelapparatet om at behovet for statlig risikoavlastning til grønt industriløft kan være i størrelsesorden 60 milliarder kroner frem mot 2025. Siden regjeringen tiltrådte, har vi lagt til rette for nær 5 milliarder kroner i garantier, lån og tilskudd på batteriområdet, 3 milliarder kroner til hydrogenformål gjennom virkemiddelapparatet og økt bevillingen til ENOVA med 2 milliarder kroner. I 2023-budsjettet er det satt av nær 4 milliarder kroner til CO2-håndteringsprosjekter.
Vi har valgt å fokusere på garantier, lån, egenkapital og tilskudd, mens amerikanerne i større grad satser på skattekreditter. Vi mener at privat kapital skal lede an, men at staten skal stille opp med risikoavlastning og sørge for gode rammevilkår som bidrar til å realisere gode industriprosjekter.
Vi følger opp IRA og Green Deal Industrial Plan langs flere linjer. Dels følger vi opp gjennom dialog med både USA og EU, og dels ser vi på våre egne virkemidler i møtet med IRA og utviklingen i EU. Norge er tilhenger av frihandel og internasjonalt samarbeid. En viktig jobb for Norge i dialogen med andre land er å bidra til å hindre en utvikling der vi risikerer subsidiekappløp og handelshindringer. Det vil kunne ramme en liten, åpen økonomi som den norske hardt.
I dialogen med USA er vi opptatt av at norsk næringsliv skal få delta i verdikjeder som kvalifiserer til amerikanske subsidier, på lik linje med næringslivet hos partnere som EU, Japan og Storbritannia. Vi er derfor i tett kontakt med amerikanske myndigheter for å forhindre at Norge faller utenfor mulige løsninger. Som et ledd i dette, sendte utenriksministeren og jeg innspill og brev 13. februar til ledelsen i hhv. National Security Council (NSC), Department of Commerce (DOC) og Department of Treasury. Jeg reiser til Washington 13. mars for å følge opp norske interesser i IRA og ta opp saken med amerikanske myndigheter.
Vi jobber samtidig aktivt for å påvirke EUs respons, blant annet igjennom EØS-avtalen og gjennom arbeidet med industripartnerskapet. Jeg har nettopp vært i møte i regi av EUs batteriallianse, og jeg har deltatt i EUs ministermøte i Stockholm. IRA var på dagordenen begge steder. Her har jeg lagt frem Norges posisjon og argumentert for behovet for felles europeiske løsning som legger til rette for integrerte verdikjeder.
Vi vurderer løpende hvordan vi best kan innrette næringspolitikken, også opp imot det som kommer fra USA og EU. Vi har satt i gang tverrdepartementalt arbeid som skal se på muligheter og veivalg knyttet til disse utspillene. Samtidig har vi tett dialog med industrien og lytter til deres bekymringer.