Skriftlig spørsmål fra Himanshu Gulati (FrP) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:1384 (2022-2023)
Innlevert: 15.02.2023
Sendt: 16.02.2023
Besvart: 01.03.2023 av forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe

Himanshu Gulati (FrP)

Spørsmål

Himanshu Gulati (FrP): Hva er statsrådens tanker om det som Khrono har skrevet, og vil han følge opp dette på noen måte?

Begrunnelse

Kroon har denne uken skrevet om at kinesiske ph.d.-studenter i Norge må signere en kontrakt som forplikter dem til alltid å følge kommunistpartiets vilje, og at brudd på kontrakten kan føre til straff. Programmet det vises til er Chinese Scholarship Council (CSC), som drives av det kinesiske regimet, og blant annet gir stipender for opphold ved universiteter i andre land.

Ola Borten Moe (Sp)

Svar

Ola Borten Moe: Kunnskapssamarbeid med autoritære regimer byr på utfordringer og dilemmaer. Dette bør ikke komme som en overraskelse på noen. Etterretnings- og sikkerhetstjenestene har de siste årene pekt på flere forhold som gjør høyere utdannings- og forskningssamarbeid med for eksempel Kina krevende. Blant annet er det godt kjent at Kinas sikkerhetslov fra 2017 åpner for å pålegge alle borgere å bidra dersom kinesiske sikkerhetstjenester ber om det. Dette omfatter også studenter, ph.d.-kandidater og forskere.
Kontraktene som er blitt omtalt blant annet i Khrono viser hvordan ph.d.-kandidater kan utsettes for ulike former for press og kontroll fra hjemlige myndigheter og bekrefter at dette er en sårbar gruppe i så henseende. Det er viktig at norske vertsinstitusjoner setter seg inn i hva dette potensielt innebærer, både for de enkeltindividene det gjelder og for institusjonene selv. Kunnskapssamarbeid med Kina er viktig for Norge, men skal ikke foregå på bekostning av akademisk frihet eller sikkerheten til studentene.
Det er opp til norske universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter selv å velge hvem de ønsker å inngå faglig samarbeid med, innenfor gjeldende lover og regelverk. Denne saken viser hvor viktig det er at norske kunnskapsmiljøer er årvåkne og tar hensyn til både etiske og sikkerhetsmessige utfordringer ved internasjonale samarbeid. Jeg forventer – og vet – at berørte institusjoner nå foretar en grundig vurdering av samarbeid som involverer China Scholarship Council, både ut fra prinsippet om akademisk frihet og ut fra ulike sikkerhetshensyn. Mitt inntrykk er at institusjonene tar denne saken på høyeste alvor, og jeg har tillit til at de gjør gode vurderinger av om dette samarbeidet bør videreføres eller ikke.
Fra regjeringens side støtter vi sektoren gjennom flere tiltak for å bidra til økt kunnskap og bevissthet om ansvarlig internasjonalt samarbeid. Vi har løpende dialog om hvordan grunnleggende verdier, normer og nasjonale interesser i bred forstand kan ivaretas – for eksempel i møte med partnere fra land vi ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid. Det siste året har vi også invitert norske høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner til egne møter om sikkerhet i akademia sammen med sikkerhetstjenestene våre. Dette vil bli gjentatt på fast basis fremover. I tillegg organiserer Kunnskapsdepartementet egne rundebord for akademisk samarbeid med Kina som en fast møteplass mellom sektoren og relevante myndigheter. Her er blant annet spørsmålet om hvordan akademisk samarbeid kan ivaretas i møte med kinesiske partnere blitt belyst basert på innspill fra sektoren selv. Denne type møteplasser er viktige for at vi fra myndighetenes side skal få et bedre innblikk i hvilke utfordringer og behov institusjonene har på ulike områder. De åpner også for å utveksle kunnskap og erfaringer, også institusjonene imellom.
Før sommeren legger Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) og Forskningsrådet frem nasjonale retningslinjer for ansvarlig internasjonalt samarbeid. Et utkast sendes på høring i sektoren om kort tid. Retningslinjene vil være et viktig verktøy for institusjoner, enkeltforskere og studenter som deltar i internasjonalt samarbeid, blant annet ved å sammenstille tilgjengelige ressurser på ulike områder. Dette vil blant annet omfatte eksempler på tiltak som kan vurderes for å verne om sårbare studenter og ansatte og sikre at grunnleggende akademiske verdier og normer ivaretas i internasjonale samarbeid innen høyere utdanning og forskning.
For øvrig vil jeg understreke at denne saken reiser flere viktige spørsmål knyttet til kunnskapssamarbeid med land vi ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med, og hvor akademisk frihet ikke står like høyt som i Norge. Dette er krevende problemstillinger i en omskiftelig tid, og er et prioritert område for regjeringen.