Skriftlig spørsmål fra Torstein Tvedt Solberg (A) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:1335 (2020-2021)
Innlevert: 17.02.2021
Sendt: 17.02.2021
Besvart: 24.02.2021 av kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby

Torstein Tvedt Solberg (A)

Spørsmål

Torstein Tvedt Solberg (A): Vil statsråden ta konkrete grep for å sikre at lærere, og andre ansatte i skole og barnehage får overtidsbetalt for ekstraarbeidet regjeringen har pålagt de ansatte i forbindelse med korona-pandemien?

Begrunnelse

Over hele landet hører jeg om slitne og overarbeide ansatte i skoler og barnehager som har hatt et enormt arbeidspress i nesten et år, og som har tatt på seg masse ekstraarbeid. Store deler av dette ekstraarbeidet er direkte konsekvens av regjeringens pålegg. Som da Melby søndag 3. januar 2021, da lærerne på få timers varsel fikk beskjed om at en skulle over på rødt nivå og hjemmeundervisning. Tilbakemeldingen de ansatte får er at en ikke har krav på overtidsbetaling. Eksempelvis mener Agder fylkeskommune at lærerne ikke har krav på overtidsbetalt etter regjeringens pålegg om rødt nivå i skolen. AFK mener at lærerne skulle bruke de to første dagene på å "gjøre så godt de kunne", stikk i strid med signalene fra regjeringen som la til grunn at en var klar med fult opplegg for skoledagen allerede neste morgen.
Leder i Utdanningsforbundet Steffen Handal skriver at "Arbeidstidsavtalen er laget for en normalsituasjon, ikke en krise". Disse eksemplene bekrefter dette. Det påligger statsråden er større ansvar for dette i en krisetid, spesielt da ekstraarbeidet og overtiden ikke er pålagt av arbeidsgiver/skoleeier, men av statsråden og myndighetene. Per nå har statsråden ikke foretatt seg stort for å sikre at ansatte får overtidsbetalt, de ansatte i skoler og barnehager har krav på å få vite om statsråden skal foreta seg noe for å bedre situasjonen som for mange nå begynner å bli uholdbar, slik at en vurderer å slutte i yrket.

Guri Melby (V)

Svar

Guri Melby: For å kunne ha mulighet til å bekjempe denne pandemien, og forhindre at veldig mange blir alvorlig syke og dør, har vi dessverre sett oss nødt til å innføre flere inngripende tiltak. Det har hele tiden vært vårt mål at barn og unge skal skjermes i så stor grad som mulig, men ved høyt smittetrykk har også denne gruppen måtte leve med strenge restriksjoner. Ved økt smitte på nyåret og lokale smitteutbrudd av de muterte virusvariantene har situasjonen vært krevende for oss alle. Heldigvis ser det nå ut som vi går i riktig retning. Tiltak rettet mot barn og unge skal være strengt nødvendige og forholdsmessig. Ved raske endringer i smittesituasjonen må derfor også smitteverntiltakene endres raskt for å tilpasses den konkrete situasjonen. Jeg kan forstå at mange synes at endringene i tiltaksnivå kan komme brått på. Selv om alle skoler og barnehager skal ha planer for å kunne gå til gult eller rødt tiltaksnivå på kort varsel forventer jeg ikke at alle skal kunne gå fra et nivå til et annet over natten. Jeg vil igjen være tydelig på at ansatte i barnehager og skoler har gjort en formidabel innsats for at barn og unge skal få et så godt tilbud som mulig. Denne pandemien har virkelig tydeliggjort for alle at ansatte i barnehage og skole har et veldig viktig samfunnsoppdrag.
Regjeringen og jeg har hele tiden vært tydelige på at kommunesektoren vil bli kompensert for virkninger av skattesvikt, inntektsbortfall og merutgifter i forbindelse med koronapandemien. Regjeringen nedsatte derfor i april i fjor en arbeidsgruppe for å kartlegge hvilke typer utgifter og inntekter i kommunesektoren som blir påvirket av pandemien, og gi et anslag på hvor mye de ulike typene av utgifter og inntekter utgjør. Arbeidsgruppen består av representanter fra berørte departementer, kommunesektoren og KS. Arbeidsgruppens anslag bygger på datainnhenting som KS har foretatt. KS har samlet inn tall fra et bredt utvalg kommuner og alle fylkeskommunene. På dette grunnlaget har arbeidsgruppen laget et anslag for de økonomiske konsekvensene for kommunesektoren som helhet, inkludert konsekvenser for barnehager. De kom med en første delrapport i oktober, og vil komme med en ny delrapport i forkant av revidert nasjonalbudsjett. Den første delrapporten tilsa at kommunesektoren var godt kompensert i 2020. Samtidig er det fortsatt usikkerhet knyttet til de faktiske konsekvensene for kommunesektoren. For første halvår 2021 har Stortinget bevilget 8,6 mrd. kroner til kommunesektoren for merutgifter og mindreinntekter knyttet til covid-19.
Regjeringen har vært veldig tydelig på at det er viktig at kompensasjonen som er bevilget kommunene må videre ut til blant annet barnehagene og skolene. Samtidig er det viktig at vurderinger knyttet til dette gjøres lokalt. En øremerking av koronalrelaterte utgifter til barnehage- og skolesektoren vil bryte med prinsippet om lokal beslutningsmyndighet. Vi hadde måttet operere enten med svært byråkratiske søknadsordninger eller mer sjablongmessig fordeling, og dermed i liten grad truffet ulike behov i ulike kommuner.
Jeg har hatt jevnlige dialogmøter med blant annet aktører i barnehage- og skolesektoren siden i fjor vår. I flere av disse møtene har jeg fått innspill om at noen barnehager og skoler opplever at koronarelaterte utgifter ikke i tilstrekkelig grad blir dekket. Vi vurderer derfor nå, noe som også er varslet i Prop. 79 S (2020-2021), tiltak som bør gjennomføres i kommuner og fylkeskommuner slik at smitteverntiltak kan håndteres i skoler og barnehager uten at det går på bekostning av kvaliteten i tilbudet eller medfører unødvendig belastning på ansatte. Kommunesektorens utgifter til disse tiltakene vil være med i beregningene av merutgifter til barnehage og skole til revidert nasjonalbudsjett.
Det er opp til arbeidsgivere og arbeidstakere å bli enige om forhold som gjelder arbeidstid og lønn, og jeg forventer at partene har god og løsningsorientert dialog om dette. Eventuelle merutgifter kommuner og fylkeskommuner har som følge av overtid begrunnet med covid-19, vil være del av anslaget når samlede økonomiske konsekvenser av pandemien for kommuner og fylkeskommuner skal beregnes. Regjeringen vært tydelig på at overtidsarbeid som følge av pandemien er blant utgiftene som skal kompenseres fra staten.