Anette Trettebergstuen (A): Mener kulturministeren at musikk- og kulturskolene er et rent kulturpolitisk prosjekt, eller at det også er viktig at disse er forankret i kunnskapspolitikken?
Begrunnelse
NOU 2019:23 Ny Opplæringslov ble nylig lagt frem. Her foreslår utvalget å flytte bestemmelsen om musikk- og kulturskoler ut av opplæringsloven og inn i kulturloven.
Kulturskolen har alltid vært tett knyttet til skoleverket. Det har derfor vært naturlig at de har vært del av opplæringsloven. Flere kulturskolelærere jobber i dag i kombinerte stillinger i grunnskolen parallelt med arbeidet i kulturskolen. Dette er positivt både for den enkelte lærer som kan jobbe i større stillingsprosent og for elevene som opplever større sammenheng mellom kunstfagene i skolen og undervisningen i kulturskolen. Dette samarbeidet er også viktig for grunnskolen, da de får lærere med mye større kompetanse i de estetiske fagene.
Den kunnskapspolitiske forankringen til kulturskolene bidrar til å styrke samarbeidet med skoleverket. At kulturskolelærerne også har vært omfattet av opplæringsloven gjør det enklere for den enkelte kommune å utarbeide gode samarbeidsformer.
Da den generelle kulturloven ble innført under regjeringen Stoltenberg II var lovens målsetting å gi kultursektoren større tyngde og klarere status som offentlig ansvarsområde. Det var en sterk allmenn enighet om at loven var viktig for å fremme kulturvirksomhet, for å unngå at kulturen i det nye inntektssystemet ble nedprioritert av kommunene og fylkeskommunene. I denne loven er det ikke gitt rom for at departementet kan utforme forskrifter. Samtidig vil forskriftsfesting vært viktig for kulturskolene, eksempelvis ved at man her kan si noe om egenbetaling, ventelister og kompetanse blant de ansatte i kulturskolen.