Skriftlig spørsmål fra Sheida Sangtarash (SV) til helseministeren

Dokument nr. 15:1079 (2018-2019)
Innlevert: 25.02.2019
Sendt: 26.02.2019
Rette vedkommende: Arbeids- og sosialministeren
Besvart: 06.03.2019 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Sheida Sangtarash (SV)

Spørsmål

Sheida Sangtarash (SV): For en pasient innlagt på sykehus på grunn av somatisk sykdom, beholdes trygden fullt ut i hele perioden, mens innlagte på statlig psykiatriske behandlingsinstitusjoner får redusert trygdeutbetaling etter fire måneder.
Mener statsråden at det er faglig bakgrunn for å skille psykiatriske diagnoser fra somatiske diagnoser når det gjelder retten til uføretrygd, og hva er årsaken til at det i dag eksisterer et slikt skille?

Begrunnelse

Forskjellen i regelverket ved trygdeutbetalinger for personer med henholdsvis psykiatriske og somatiske diagnoser fører til forskjeller ved behandling og kan ha svært alvorlige utslag for de det gjelder. For mange psykiatriske pasienter er en gradvis tilvenning med botrening og økning av permisjoner en viktig del av behandlingen. Da er det svært uheldig om de har valget mellom å skrive seg tidligere ut eller selge leiligheten.
Et eksempel på hvordan reglene slår feil ut har vi i "Beate" som var lagt inn til behandling for rus- og psykiatri. Oppholdet var vellykket. Når behandlingen nærmet seg slutten fikk "Beate" tilbud om 6 mnd. forlengelse med skreddersydd behandlingsopplegg. Hyppige permisjoner var en viktig del av behandlingen. På grunn av avkorting i trygd og krav om tilbakebetaling så "Beate" seg nødt til å skrive seg ut etter fem måneder og ikke benyttet seg av tilbudet om forlenget opphold. Behandlingstiden er lang hos NAV dersom hun hadde søkt om unntak. Dermed hadde ikke pasienten råd til å ta den risikoen om eventuelt avslag som medfører krav om tilbakebetaling.
I ukene etter at "Beate" ble skrevet ut har hun hatt alvorlige episoder som har krevd akuttbehandling hos legevakt.
Hun har stående tilbud om plass og gjenopptakelse av behandlingen i døgninstitusjon og vil legges inn igjen så snart karantenetiden til NAV på tre måneder er over. "Beate" er vurdert av spesialisthelsetjenesten som behandlingstrengende på døgnnivå.

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: Jeg finner det hensiktsmessig å først gi en generell omtale av gjeldende regler, før jeg kommer inn på hvorfor dagens regler skiller mellom opphold på somatisk sykehusavdeling og opphold på psykiatrisk institusjon.
Når personer som mottar ytelser til livsopphold fra folketrygden samtidig er innlagt på helseinstitusjon under statlig eller fylkeskommunalt ansvar, skal ytelsen reduseres etter nærmere regler i folketrygdloven. Også private institusjoner hvor det offentlige betaler for oppholdet, er omfattet av ordningen. Reduksjon av trygdeytelser under institusjonsopphold og straffegjennomføring ble innført fordi det ikke er ansett rimelig at en person skal motta uavkortede ytelser til livsopphold over lang tid, samtidig som staten betaler for vedkommendes kost og losji. Ved opphold i for eksempel kommunale sykehjem reduseres ikke ytelsene som sådan, men mottakerne betaler i stedet egenandel.
I tillegg til uføretrygd gjelder dette for sykepenger, arbeidsavklaringspenger, alderspensjon, ytelse til tidligere familiepleier, etterlattepensjon og barnepensjon. Jeg vil nedenfor forholde meg til reglene om uføretrygd siden det er dette representanten har stilt spørsmål om, men vil understreke at det er tilnærmet like bestemmelser for alle de nevnte ytelsene.
Uføretrygd gis uten reduksjon i innleggelsesmåneden og de tre påfølgende månedene. Kortvarig opphold i en helseinstitusjon fører altså ikke til reduksjon, uavhengig av hva slags type institusjon det er snakk om. Etter fire måneder beholdes 14 prosent av trygden, men likevel minst 45 pst. av grunnbeløpet (3 600 kroner i måneden per 1. mai 2018).
Det er gitt unntak fra de ordinære reglene om reduksjon. Uføre som forsørger barn eller ektefelle får ingen reduksjon i trygden. Arbeids- og velferdsetaten kan også gi helt eller delvis unntak fra reduksjon for mottakere som har faste og nødvendige utgifter til bolig. Etaten fører ikke statistikk over saksbehandlingstid for søknad om slikt unntak, men opplyser at sakene erfaringsmessig behandles innen en uke dersom nødvendig dokumentasjon er levert.
Det er således tungtveiende faglige argumenter for å ha en bestemmelse om reduksjon av uføretrygd ved opphold på institusjon. Alternativt ville uføre under langvarige opphold kunne opparbeide seg en større formue fordi staten gir dobbeltkompensasjon. Jeg mener at dagens unntaksregler på en god måte ivaretar at uføre som har nødvendige utgifter under institusjonsoppholdet kan beholde hele eller en større andel av trygden ved behov.
Unntaket for reduksjon ved opphold på somatiske sykehusavdelinger kom inn som følge av at Stortinget ba regjeringen legge frem forslag om å oppheve reglen om reduksjon ved opphold på somatisk sykehus, jf. Ot.prp.nr.8 (1996-1997) Om lov om endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover (Oppfølging av Velferdsmeldingen). I motivene ble det vist til at for beboere med langtidsopphold i psykiatriske sykehus og spesialsykehjem må det først finnes frem til en alternativ form for egenbetaling før ordningen med reduksjon ev. kan avvikles. Det ble også vist til at det er få som er innlagt på sykehus utover fem måneder og at det var særlig ordningen med avkorting under opphold i somatiske sykehusavdelinger som ble oppfattet som særlig urimelig.
Det har ikke vært gjort noen ny vurdering av dette spørsmålet etter endringen omtalt ovenfor. I lys av dette ser jeg at det er behov for å vurdere på nytt om dagens regler er hensiktsmessige, og vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.