Skriftlig spørsmål fra Une Bastholm (MDG) til fiskeriministeren

Dokument nr. 15:2250 (2017-2018)
Innlevert: 11.09.2018
Sendt: 12.09.2018
Besvart: 19.09.2018 av fiskeriminister Harald T. Nesvik

Une Bastholm (MDG)

Spørsmål

Une Bastholm (MDG): Det giftige stoffet hydrogenperoksid, som brukes som avlusningsmiddel for oppdrettslaks, dreper skalldyr i havet. Ny kunnskap tilsier at miljøeffekten er betydelig mange kilometer fra der lusegiften blir dumpet, i svært fortynnede konsentrasjoner og over lengre tidsrom enn tidligere lagt til grunn.
Er regjeringen enig i at risikobildet er forverret og at dumping av miljøgiften hydrogenperoksid i havet må stanses?

Begrunnelse

Fiskeriminister Per Sandberg skrev til Stortinget 26.01.2018 at:

"Dagens kunnskap tilsier at negative miljøeffekter av tømming av badebehandlingsvann med lusemidler vil være kortvarige og i hovedsak gjelde et begrenset område, grunnet rask fortynning, nedbrytning og inaktivering."

og

"Skulle vi få ny kunnskap på bordet som viser et endret risikobilde, vil jeg selvfølgelig vurdere nye tiltak. Dessuten vil jeg vurdere de tiltak som Mattilsynet vil foreslå i rapporten fra tilsynskampanjen på forsvarlig legemiddelbruk. Jeg vil også minne om at forskningen på miljøeffekter fortsetter, og at dette vil kunne få konsekvenser for fremtidig regulering." (i Dokument nr. 15:765 (2017-2018))

Nå har forskerne funnet ut det som kystfiskerne har visst i en årrekke: det giftige stoffet hydrogenperoksid, som brukes som avlusningsmiddel for oppdrettslaks, dreper skalldyr. Fortvilte kystfiskere har måtte se på at oppdrettsnæringa dumper giftstoffet midt i rekefeltene, og erfare at rekene forsvinner fra områder de har fisket ved i generasjoner. Forskningsrapporten fra det internasjonale forskningsinstituttet IRIS i Stavanger konkluderer også med at hydrogenperoksiden som dreper, finnes flere kilometer unna stedet der lusegiften blir dumpet. Forskerne har funnet at de fleste rekene døde da de ble eksponert for en 100 ganger fortynnet løsning i forhold til det laksen får i oppdrettsanlegget. Ved 1000 ganger fortynnet løsning fant de også signifikant økning i dødeligheten.
Det finnes videre studier som peker på at halveringstiden for hydrogenperoksid i sjøvann er på mange dager – to av studiene konkluderer med hele 28 dager.
Andre forskere i Akvaplan-niva i Trondheim har gjort flere feltforsøk for å vise hvordan hydrogenperoksid sprer seg ut fra stedet der det blir dumpet.
Sluttrapporten derfra konkluderer med at hydrogenperoksid – i fortynnede løsninger som skader og dreper reker i IRIS-forsøkene i Stavanger – finnes flere kilometer unna stedet der lusegiften blir dumpet.
Det mest brukte lusemiddelet i oppdrettsnæringen er altså langt farligere for reker og miljø enn det vi hittil har trodd. Funnene er alarmerende, og myndighetene bør vurdere å stoppe bruken av hydrogenperoksid, mener forskere.
Dette tyder på at det er et nytt kunnskapsgrunnlag som tilsier at det er feil å si at negative miljøeffekter av tømming av badebehandlingsvann med lusemidler vil være kortvarige og i hovedsak gjelde et begrenset område, grunnet rask fortynning, nedbrytning og inaktivering.

Harald T. Nesvik (FrP)

Svar

Harald T. Nesvik: I begrunnelsen for spørsmålet vises det til tidligere fiskeriminister Per Sandbergs svar til Stortinget av 28. januar 2018 på spørsmål 765, der det står: "Skulle vi få ny kunnskap på bordet som viser et endret risikobilde, vil jeg selvfølgelig vurdere nye tiltak."
Dette vil jeg selvsagt følge opp.
Det refereres i begrunnelsen for spørsmålet til informasjon fra forskningsinstituttet IRIS om at hydrogenperoksid selv i svært lave konsentrasjoner er dødelig for reker. Ifølge NRK viser resultater fra instituttet at halvparten av rekene døde da de fikk to timer eksponering av 100 ganger fortynnet oppløsning i forhold til det som brukes i oppdrett, altså 15 mg per liter.
Det vil ikke være riktig å kommentere detaljer i forskningsresultat, og lagt mindre endre regelverk, ut fra presseoppslag om forskning som så langt vi er kjent med ennå ikke er publisert. Jeg mener det derfor er riktig å avvente endelig rapport eller vitenskapelig artikkel for å kunne gjøre en helhetlig vurdering av om forskningsinstituttet IRIS her har kommet frem til ny kunnskap. Det er en prioritert oppgave å videreutvikle kunnskapen om miljøeffekter av havbruk. Å gjennomgå og vurdere forskningsresultater fra de ulike forskningsinstitusjonene er del av del løpende arbeidet med dette.
Det opplyses også i begrunnelsen for spørsmålet at Akvaplan-NIVA har funnet at slike lave konsentrasjoner kan opptre flere kilometer fra stedet der det blir dumpet. Etter det departementet forstår, har AkvaplanNiva ikke gjort feltforsøk, men har gjort simuleringer i Øygarden, som sammenfaller med den lokaliteten der Aquakompetanse AS gjorde en reell feltundersøkelse i april 2016.
Aquakompetanse AS viste at ved behandling i merd med presenning med behandlingsløsninger på henholdsvis 2300 mg/liter og 1700 mg/liter, fikk man en rask fortynning. Målingene ble gjort inntil 15 meter fra notveggen, på inntil 60 meters dyp, og i inntil 25 minutter etter at behandlingspresenningen ble sluppet. Etter 25 minutter var de maksimale konsentrasjoner man fant på ca. 50 mg/liter.
Havforskningsinstituttet opplyser at de planlegger å gjennomføre et kontrollert utslipp av hydrogenperoksid og gjennomføre målinger på et av sine anlegg våren 2019, for å øke kunnskapen om hvordan fortynningen skjer.
Jeg er enig med representanten Bastholm i at det er indikasjoner på at risikobildet kan være forverret sett i lys av de opplysningene som er fremkommet i pressen, men grundigere undersøkelser er nødvendig før nye tiltak kan vurderes. Mattilsynet gjennomførte en tilsynskampanje på legemiddelbruk i oppdrett i perioden 2016-2018. Denne viste at det ikke ble tatt nok miljøhensyn ved forskriving av lakselusmidler. Regelverksendringene som ble gjort i 2017, skjerpet kravene knyttet til bruk av legemidler. Sammen med tilsynskampanjen til Mattilsynet, og utvikling av veiledingsmateriale både til fiskehelsepersonell og oppdrettere om forsvarlig legemiddelbruk, som omfatter hensynet til miljø, dyrevelferd, mattrygghet og resistensutvikling, har dette medført en dramatisk endring i legemiddelbruken knyttet til lakselus. Bruken av hydrogenperoksid har gått vesentlig ned. Fra toppåret i 2015 til 2017 har antallet resepter på hydrogenperoksid gått ned fra 1279 til 214. Dette medførte at forbruket gikk ned fra 43.246 tonn til 9.277 tonn.

Vedlegg til svar:

Lenke til vedlegg i pdf-format