Skriftlig spørsmål fra Heikki Eidsvoll Holmås (SV) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1142 (2016-2017)
Innlevert: 19.05.2017
Sendt: 22.05.2017
Besvart: 01.06.2017 av klima- og miljøminister Vidar Helgesen

Heikki Eidsvoll Holmås (SV)

Spørsmål

Heikki Eidsvoll Holmås (SV): Det planlegges nå hogst av nasjonalt verneverdig skog i Krødsherad kommune, Buskerud.
Hva slags tiltak vil statsråden treffe for å unngå ødeleggelse av skog med svært høye miljøverdier, og vil statsråden gripe inn og kreve myndighetsbestemt vern?

Begrunnelse

I muntlig spørretime den 26.oktober 2016 ble statsråden utfordret på en hogst i Krødsherad kommune i Buskerud. Siden oktober har to kjerneområder (Slettemoåsen) og (Kroktjenn), begge med regional verneverdi, blitt hogd. Det er nå planlagt hogst i skog av nasjonal verneverdi i området (Råaråsen). Området huser svært viktige miljøverdier og det har blitt påvist over 30 rødlistearter. I tillegg har området stor verdi som dagområde og spillplass for storfugl.
I oktober svarte statsråden at siden skogen ble vurdert som kun å være regionalt verneverdig var det derfor ikke aktuelt å bruke myndighetsbestemt vern. Dette må stilles annerledes nå som skog av nasjonal verneverdi skal hogges.
I Stortingsmeldingen «Natur for livet» sier Regjeringen at skogvern skal, i hovedsak, skal skje gjennom frivillig prosess. Der hvor store miljøverdier står på spill og frivillig vern ikke fungerer, er det nødvendig å ta i bruke myndighetsbestemt vern.
Det eksisterer allerede et naturreservat, (Grønknuten), i nordenden av området. Norsk skogvern lider blant annet under mangel på beskyttelse av flere naturtyper og skogssystemer, blant annet lavereliggende skog og større, sammenhengende områder.
Å få vernet Råaråsen-Kvigtjønnhøgda ville derfor sterkt bidratt til å komme nærmere målet om 10 % skogvern, samt bedre representativiteten innen skogvern når det gjelder lavereliggende skogsområder på Østlandet.

Vidar Helgesen (H)

Svar

Vidar Helgesen: Samarbeidet mellom miljøvernmyndighetene og skogeierorganisasjonene om frivillig skogvern startet i 2003. Det første vedtaket om frivillig skogvern ble fattet høsten 2005, og hittil er det vernet om lag 350 skogområder gjennom denne ordningen.
Frivillig skogvern har bidratt til at konfliktene i skogvernet nå er sterkt redusert. Økt skogvern har nå bred aksept, både politisk og i skogeierorganisasjonene. Det har gjort det mulig å øke tempoet i skogvernet betydelig. Satsingen på skogvern har aldri vært høyere, med en bevilgning på 442 millioner kroner i 2017. Regjeringen og samarbeidspartiene har på fire år bevilget nær 1500 millioner kroner til skogvern, mer enn forrige regjering bevilget i løpet av sine åtte år. Vi har altså mer enn doblet satsingen på skogvern.
For å nå det vedtatte målet om vern av 10 prosent av skogen trenger vi årlig et stort antall tilbud om frivillig vern fra private skogeiere, i tillegg til at også offentlig eid skog skal brukes aktivt i skogvernet. Jeg mener det er viktig å ta godt vare på tilliten som er bygd opp mellom miljømyndigheter og private skogeiere gjennom nær 15 års samarbeid om frivillig skogvern. Det betyr at det bør være en høy terskel for å avvike fra frivillighet ved vern av privateid skog.
Stortinget behandlet i 2016 Stortingsmelding nr. 14 (2015-2016) "Natur for livet – Norsk handlingsplan for naturmangfold". I meldingen framgår at regjeringen vil videreføre arbeidet, og at dette i all hovedsak vil skje gjennom vern av offentlig eid skog og ved frivillig vern av privateid skog.
Videre framgår følgende i meldingen: Regjeringen vil, ved samarbeid mellom miljømyndighetene og skogeierorganisasjonene, etablere gode prosedyrer slik at viktige, verneverdige skogområder raskt kan vurderes for frivillig vern når naturverdiene er truet av skogsveibygging, hogst eller andre skogbrukstiltak.
I samsvar med dette har jeg forsikret meg om at i slike tilfeller som er omtalt i stortingsmeldingen, vil Miljødirektoratet ha nær kontakt med aktuelle skogeierorganisasjoner med sikte på å avklare om frivillig skogvern kan være en mulig løsning. Det gjelder også i den saken som tas opp i spørsmålet fra stortingsrepresentanten Heikki Eidsvoll Holmås.
På denne bakgrunn ønsker jeg ikke å sette i gang en myndighetsbestemt verneprosess.