Skriftlig spørsmål fra Une Bastholm (MDG) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1442 (2024-2025)
Innlevert: 02.03.2025
Sendt: 03.03.2025
Besvart: 10.03.2025 av utenriksminister Espen Barth Eide

Une Bastholm (MDG)

Spørsmål

Une Bastholm (MDG): Gjennom utenrikstjenesten og utenrikstjenesteloven har norske borgere i utlandet rett til hjelp og tilbud om konsulær bistand.
Hvordan vil statsråden sikre at norske Mathias (6) blir fraktet raskt og trygt hjem til Norge fra Brasil, og at barnets far får konsulær bistand til dette?

Begrunnelse

Nrk (https://www.nrk.no/norge/ble-fratatt-sonnen-_5_-pa-flyplass-i-brasil-i-mars_-far-ikke-gutten-hjem-1.17073245) og Mannsforum (https://mannsforum.no/nyheter/bortfort-systemet-feiler/) kan vise til barnebortføringssaken om norske Mathias (nå fylt 6 år). Mathias er norsk statsborger og ble bortført av sin brasilianske mormor med hjelp fra mor i påsken 2024. Etter at Brasils høyesterett i desember 2024 slo fast at Mathias kunne returnere til Norge, flyktet moren og mormoren med gutten. Interpol etterlyste Mathias, men han er fortsatt borte.

Far er norsk statsborger. Etter flere og lange rettsprosesser i både Norge og Brasil er det slått fast via rettskraftige dommer at far har full foreldrerett, at Mathias skal ha bosted hos far og at Mathias skal hentes hjem til Norge.

Mor er under etterforskning, er siktet for grov omsorgsunndragelse og dømt til beskyttet tilsyn som begrenser hennes samvær med Mathias til 16 timer i året under oppsyn av to personer fra barnevernet. Det er slått fast fra oppnevnt sakskyndig i foreldretvistsaken i Norge at Mathias blir utsatt for psykisk vold. Det haster for barnets liv og helse å få ham trygt hjem.

Far har gjort alt han kan for å få hjelp. I Brasil er det et tungrodd og byråkratisk system som gjør at saken ikke kommer videre. Familien opplever at i Norge peker alle på hverandre, og en seksåring blir kasteball i systemet:

- Politiet mener det ikke er deres oppgave og henviser til ambassaden.
- Ambassaden mener de ikke kan bistå med å lokalisere barnet.
- Justisdepartementet sendte saken til Bufdir.
- Bufdir mener dette ikke er en sak etter Haagkonvensjonen.
- Utenriksdepartementet peker tilbake til Bufdir og politi.

Dette handler om et system som tillater slike situasjoner å oppstå, og som ikke har mekanismer for å beskytte barna når de blir fanget i et juridisk kaos.

Det eneste far trenger nå er at det øves diplomatisk press fra norske myndigheter mot brasilianske myndigheter om å effektuere kjennelsen og fremskynde hjemhentingen av sønnen, samt konsulær bistand til å hente ham trygt hjem.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Jeg har stor forståelse for at dette en vanskelig situasjon for familien.
Utenrikstjenesten har som oppgave å tilby konsulær bistand til norske statsborgere i utlandet. Det er imidlertid ikke riktig at norske statsborgere har rettskrav på konsulær bistand. Konsulær bistand ytes innenfor rammene av utenrikstjenesteloven og internasjonale forpliktelser. Dersom barnet lokaliseres og det har behov for et reisedokument for å returnere til Norge, vil utenrikstjenesten kunne utstede det i tråd med reglene i passloven.
Det er dessverre begrensninger for hva norske myndigheter kan gjøre på andre lands territorium, også når det handler om norske barn. Utenrikstjenesten må forholde seg til folkerettslige rammer og vertslandets regelverk, og kan ikke bistå i strid med dette. Norske myndigheter kan ikke gripe direkte inn i myndighetsutøvelsen i et annet land.
Det gjøres konkrete vurderinger i hver sak om hvilken bistand norske myndigheter har mulighet til å gi. I denne saken har norske myndigheter vært i dialog med brasilianske myndigheter på ulike stadier. Dessverre vil det ofte være sprik mellom forventningene til hva utenrikstjenesten kan gjøre i slike saker, og det vi faktisk har mulighet til å bistå med. Jeg har stor forståelse for at dette oppleves frustrerende for foreldre som er igjen i Norge. Jeg kan forsikre om at saker hvor barn er berørt er høyt prioritert i utenrikstjenesten.
Som representanten viser til i sitt spørsmål, skal det i desember 2024 være rettskraftig avgjort av Brasils høyesterett at barnet kan returnere til Norge. Det er imidlertid kun brasilianske myndigheter som kan lokalisere barnet der det oppholder seg i Brasil, og som kan tvangsfullbyrde den sivilrettslige avgjørelsen fra Brasils høyesterett, i tråd med lokal lovgivning. Dersom barnet er meldt savnet internasjonalt og bortføreren er internasjonalt etterlyst, skal de bli stoppet dersom de igjen forsøker å krysse landegrenser.