Skriftlig spørsmål fra Sofie Marhaug (R) til energiministeren

Dokument nr. 15:547 (2024-2025)
Innlevert: 01.12.2024
Sendt: 02.12.2024
Besvart: 09.12.2024 av energiminister Terje Aasland

Sofie Marhaug (R)

Spørsmål

Sofie Marhaug (R): Er statsråden enig med Remi Eriksen i at mye av fremtidig behov for utbygging av vindkraft i DNVs analyse skapes av at det er veldig lite virkemidler og insentiver for å få ned kraftforbruket i både bygg og andre sektorer?

Begrunnelse

Administrerende direktør i DNV Remi Eriksen Group sa følgende på Dagsnytt 18 den 29. november:

«Absolutt så er energieffektivisering en helt klar mulig vei å gå, men vi ser at det er veldig lite virkemidler og insentiver for å få ned kraftforbruket, så vi har regnet cirka 10 TWh frem mot 2050, det er alt for lite.»

NVE har i likhet med DNV veldig lite energieffektivisering i analysen «Kortsiktig kraftbalanse 2024 - 2028» fra juni 2024, og begrunner dette på følgende måte:

«I analysen legger vi til grunn gjeldende virkemidler. Analysen svarer derfor ikke på hva som skal til for å nå bestemte politiske mål.»

Denne analysen er utarbeidet åtte måneder etter at regjering la frem sin handlingsplan for energieffektivisering i alle deler av norsk økonomi 5. oktober 2023. Jeg forutsetter derfor at NVE i analysen har vurdert fremtidig effekt av de virkemidlene som er foreslått i handlingsplanen. Jeg antar at NVE regner veldig liten effekt av denne, fordi planen stort sett består av tiltak som skal vurderes og utredes. I denne analysen har NVE et strømforbruk i bygg på 63,2 TWh i 2028. Det er en nedgang på 2,4 TWh sammenlignet med 2015. Ifølge NVEs analyse er vi i 2028 hele 7,6 TWh unna å nå målet om 10 TWh redusert strømforbruk i bygg i 2030.

I rapporten «Mål om 10 TWh mindre strømforbruk i bygninger innen 2030» skriver NVE om et mål om 10 TWh redusert strømforbruk i den totale bygningsmassen i 2030 sammenlignet med 2015:

«NVEs vurdering av dette målet er at det er ambisiøst, men mulig. Det er flere barrierer for energieffektivisering og våre tidligere analyser viser at målet vil kreve kraftigere virkemidler enn det som ligger i eksisterende og vedtatt politikk for å nås.»

Når regjeringen kutter bevilgninger til energisparing for budsjettet for 2025 sammenlignet med året før, er det kanskje ikke så rart at virkemiddelapparatet ikke fremstår særlig sterkt. Det er like fullt i strid med vedtatte målsetninger satt av Stortinget.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Norge er blant de land i verden der fornybar elektrisitet utgjør størst andel av totalt energiforbruk, til tross for vårt store oppvarmingsbehov gjennom vinteren og energikrevende industri.

DNV understreker i «Energy Transition Outlook Norway 2024» behovet for ny kraftproduksjon, inkludert vindkraft, for å dekke Norges framtidige energibehov. Slik departementet oppfatter DNVs analyse er det hovedsakelig elektrifisering av transportsektoren, økende etterspørsel fra datasentre, elektrifisering av sokkelen og hydrogenproduksjon som driver veksten i kraftforbruk, snarere enn mangel på virkemidler og insentiver for energieffektivisering i for eksempel bygg.

Regjeringen har sørget for en omfattende styrking av arbeidet med energieffektivisering. Høsten 2023 la vi frem en handlingsplan for energieffektivisering, med virkemidler for mer energieffektivisering i en rekke ulike sektorer. Regjeringen er godt i gang med å innføre disse virkemidlene.

I denne regjeringsperioden er det også satt av og brukt over 4 mrd. kroner til energieffektivisering og solenergi i boliger og yrkesbygg gjennom Enova og Husbanken. Beløpet er mer enn det dobbelte av det som gikk til energieffektivisering i bygg i forrige stortingsperiode. I tillegg vil energidimensjonen bli en viktig del av den kommende styringsavtalen med Enova. Enovas aktivitet skal støtte opp under satsinger, og bidra til måloppnåelse, i klima- og energipolitikken.

Det er store ulikheter i de mange analysene som lages av hva som blir det framtidige kraftbehovet og kraftbalansen framover. Anslagene på forbruksveksten avhenger av hva som forutsettes. For eksempel legger DNVs analyse til grunn at grønt hydrogen, produsert med vindkraft, kan bli konkurransedyktig for eksport innen 2035. Innen 2050 forventer DNV at nettilknyttet elektrolyse for hydrogenproduksjon vil ha en etterspørsel på 49 TWh årlig, tilsvarende rundt 20 prosent av samlet norsk kraftforbruk. Dette overstiger NVEs anslag for hydrogenproduksjon i 2050 med 29 TWh. Samtidig anslår DNV et kraftoverskudd på 40 TWh i 2050, noe som er 32 TWh høyere enn NVEs prognose for 2050.

Regjeringens politikk tar utgangspunkt i at det vil være behov for utbygging av både vannkraft, solkraft, vindkraft på land og til havs, sammen med en større satsing på utbygging av nett og energieffektivisering. Jeg er derfor ikke enig i at det finnes en enkel løsning på kraftbehovet framover, slik representanten synes å legge til grunn for sitt spørsmål.