Skriftlig spørsmål fra Tobias Drevland Lund (R) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:546 (2024-2025)
Innlevert: 01.12.2024
Sendt: 02.12.2024
Besvart: 09.12.2024 av arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna

Tobias Drevland Lund (R)

Spørsmål

Tobias Drevland Lund (R): Når kan Stortinget forvente at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en oppfølging av vedtak 813 som ble foretatt ved behandlingen av Dokument 8:189 S (2021-2022), Innst. 424 S (2021-2022) om å gjennomgå regelverket som fører til at folk havner i uførefella?

Begrunnelse

Ved behandlingen av Dokument 8:189 S (2021-2022), Innst. 424 S (2021-2022) gjorde Stortinget følgende vedtak 813; "Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av problemstillingen om at arbeidsfolk som blir syke, men som ønsker å fortsette i inntektsbringende arbeid utover 50 pst., får lavere uføretrygd dersom de på et seinere tidspunkt må søke uføretrygd fordi arbeidskapasiteten blir ytterligere redusert, og komme tilbake på egnet måte til Stortinget". Som svar på skriftlig spørsmål Dokument nr. 15:1841 (2022-2023), besvart 31.03.2023 av daværende arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen, sa statsråden følgende; "Departementet går nå gjennom saken. Jeg vil, som tidligere varslet, komme tilbake til Stortinget med forslag til konkrete løsninger når dette arbeidet er fullført".

Det har nå gått over to og et halvt år siden Stortinget gjorde vedtaket. Problemet mange opplever med uførefella er fortsatt reelt og må løses. Det vil derfor være av interesse å høre hvordan statsråden følger opp stortingets vedtak.

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: Offentlige ansatte har i dag fordelen av å ha en uføreordning som gir uføredekning også ved lave uføregrader. I privat sektor er hoved¬regelen at man i slike tilfeller må bære hele inntektstapet selv.
Forløpene før uføretrygd er ulike, og i praksis vil det kunne være mange grunner til at inntekten blir gradvis nedsatt før uføretidspunktet. Med en ordning der kun inntekt fra «friske» inntektsår skulle inngå i beregningsgrunnlaget for uføretrygden, ville det i mange saker være svært vanskelig å vite om en nedgang i inntekt skyldes helse eller andre forhold i livet. De som har en tjenestepensjonsordning som gir uføredekning for lavere grader vil kunne dokumentere dette på en helt annen måte enn de som ikke har det. Det vil altså være en betydelig risiko for forskjellsbehandling, og noe som vil være svært vanskelig og ressurskrevende for Arbeids- og velferdsetaten å håndtere. Folketrygdens ordninger må være like for alle.
Dersom inngangsvilkårene for uførepensjon fra offentlig tjenestepensjon og uføretrygd fra folketrygden var like, ville det løse problemstillingen framover i tid. Dersom ikke inngangs¬vilkåret i de offentlige uføreordningene skal økes, vil det måtte bety at inngangs¬vilkåret for uføretrygd i folketrygden reduseres. Et lavere inngangsvilkår i folketrygden vil trolig gi flere uføre, men ville også kunne bidra til mer bruk av gradering blant uføre. Det vil imidlertid også reise andre spørsmål. Blant annet Sysselsettingsutvalget har pekt på problemstillingen med medikalisering, ved at særlig unge blir passive mottakere av helserelaterte ytelser. Å senke inngangsvilkåret i folketrygden ville kunne forsterke denne problematikken.
Uføre som i dag er i jobb med delvis uførepensjon fra offentlig tjenestepensjon med lav grad taper ikke økonomisk på dette. Jeg vil likevel understreke at det er uheldig når man kan komme bedre ut på sikt ved å få fastsatt en høyere uføregrad. Det er heller ikke i tråd med arbeidslinja. Samtidig innebærer denne saken avveininger mellom sentrale hensyn som regelverket for uførepensjon fra tjenestepensjon og uføretrygd fra folketrygden skal ivareta. Saken er derfor fortsatt til vurdering i departementet.