Skriftlig spørsmål fra Erlend Larsen (H) til utenriksministeren

Spørsmål

Erlend Larsen (H): Hva tenker utenriksministeren Norge kan bidra med for å avklare situasjonen på Kypros?

Begrunnelse

På Kypros har det siden 1974, i realiteten vesentlig lengre, vært en fastlåst situasjon som har ført til en delt øy. En rekke forsøk har vært foretatt for å oppnå en forsoning og forening av øya, senest i 2017. Alle forsøk så langt har dessverre ikke lykkes.

Svar

Espen Barth Eide: Det har vært gjort en rekke forsøk på å finne løsninger på den fastlåste situasjonen. Her spiller FN en sentral rolle, og Norge støtter fullt opp om FNs bestrebelser på å bidra til politiske løsninger, og til FNs fredsbevarende styrke UNFICYP, som i år markerte 60 års innsats.

Norge slutter opp om FNs linje om at det må søkes en helhetlig løsning basert på en såkalt bi-kommunal, bi-sonal føderasjon med politisk likestilling. Det vil si en føderalstatlig helhet bestående av to konstituerende deler og folkegrupper. En løsning er viktig for framtiden til befolkningen i landet, men vil også kunne bidra til positive ringvirkninger i regionen.

Norge har bidratt med en rekke ledere til UNFICYPs arbeid, både på militær og politifaglig side, og til FNs politiske innsats for en løsning, blant annet gjennom min egen tid som spesialrådgiver for FNs generalsekretær. I den rollen ledet jeg den ferskeste runden med forhandlinger mellom partene i perioden 2015-2017.

Det var en periode med høy aktivitet og tidvis betydelig optimisme, og partene fant løsninger på en rekke spørsmål det tidligere hadde vært krevende å forenes om. Både Hellas og Tyrkia bidro også i hovedsak positivt i denne fasen. Det var flere forhold som tilsa at dette kunne være tidspunktet for et gjennombrudd. Prosessen nød den gang omfattende internasjonal støtte, og både gresk-kypriotisk og tyrkisk-kypriotisk side den gang hadde ledere som historisk har gitt klar støtte til gjenforening. Tross dette skulle det likevel vise seg at partene heller ikke denne gangen var i stand til å ta de endelige avgjørende skrittene. Dette skapte betydelig pessimisme og avstedkom politiske dynamikker på begge sider som tok øya lengre unna gjenforening. Det finnes dog et omfattende materiale av grundig gjennomarbeidet, tentativ enighet fra denne perioden som vil kunne trekkes på dersom det igjen skulle være reell interesse for nye forhandlinger. Som i andre fredsprosesser forutsetter en løsning at partenes mest grunnleggende interesser blir ivaretatt, hvilket i prinsippet er mulig gitt at deres viktigste ønsker ikke nødvendigvis utelukker hverandre.

Det har dog ikke vært reelle forhandlinger på øya siden juli 2017, og utsiktene til umiddelbar fremgang er begrensede.

For å finne gode og bærekraftige løsninger, er det viktig at innbyggerne på øya deltar og engasjerer seg. Gjennom EØS-midlene til Republikken Kypros har Norge derfor støttet prosjekter som kan bidra til langsiktig normalisering mellom kyprioter nord og sør på øya.

Fredsforskningsinstituttets senter på Kypros (PRIO Cyprus Centre) driver bi-kommunal forskning og aktiviteter også med støtte fra Norge. Gjennom snart 20 års innsats har senteret fått en viktig rolle som kunnskapskilde for politiske og internasjonale aktører.

Som valgt medlem av FNs sikkerhetsråd i 2021-2022 bidro Norge aktivt i arbeidet med å fornye UNFICYPs mandat.

Norge vil forbli en aktiv bidragsyter til en løsning av utfordringene på Kypros både på grunnplanet og i FN. Det er imidlertid de politiske lederne på øya som har hovedansvaret for å løse konflikten. Vi oppfordrer begge sider til å utøve politisk lederskap og kompromissvilje og til å engasjere seg i direkte forhandlinger med sikte på å finne løsninger for Kypros’ fremtid.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Erlend Larsen (H) til utenriksministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar