Skriftlig spørsmål fra Bengt Rune Strifeldt (FrP) til energiministeren

Dokument nr. 15:211 (2024-2025)
Innlevert: 24.10.2024
Sendt: 25.10.2024
Besvart: 01.11.2024 av energiminister Terje Aasland

Bengt Rune Strifeldt (FrP)

Spørsmål

Bengt Rune Strifeldt (FrP): Slik situasjonen er nå så er halvparten av kraftproduksjonen i de to nordligste fylkene reservert til Equinor for elektrifisering av Melkøya, med påfølgende kraftmangel og annet næringsliv blir skadelidende.
Er statsråden komfortabel med at utvikling av næringsliv og bærekraftige arbeidsplasser blir skadelidende i Finnmark, samt at viktige prosjekter stoppes som en konsekvens av regjeringens planer om elektrifisering av Melkøya med kraft fra land?

Begrunnelse

Turistnæringen i Alta er en av landets mest fremoverlente, og anløp av cruiseskip har vært sterkt voksende og vil også øke betydelig i årene fremover. Turistnæringen skaper viktige bærekraftige arbeidsplasser med basis i ren natur og naturopplevelser i Finnmark, slik at den voksende tilstrømningen av turister med cruiseskip er en villet løsning som det har vært jobbet målrettet mot. Alta Havn har over år utviklet seg som et cruisehavnknutepunkt for turister til hele Finnmark.
Dagens havnefasiliteter ligger i dag i tilknytning til Alta lufthavn. Cruisetrafikken til Alta øker for hvert år, og med flystripa til Alta lufthavn som nærmeste nabo, kan de store skipene utgjøre en fare for sikkerheten ved letting og landing. Avstanden fra flystripa til kaia er bare et par hundre meter, og en del av skipstrafikken kan være for høy i forhold til de innflyvningstraseene som de må ha på flyplassen. Teoretisk sett kan det utgjøre en risiko.
På bakgrunn av dette har Alta Havn planlagt en ny cruise- og flerbrukskai lenger unna flyplassen med mulighet for kaiplass på over 300 meter, og landstrømsanlegg for å redusere utslipp fra cruisebåter som anløper Alta. Prosjektet er i stor grad ferdig prosjektert, og klar for realisering.
Alta Kraftlag/Alut, som nettselskap, har på vegne av Alta havn søkt Statnett om tilknytning for 18 MW til landstrømsanlegget. Til sammenligning har Statnett reservert 400 MW til Equinor for elektrifisering av Melkøya, en reservasjon som legger beslag på nær all tilgjengelig kraft og linje.
Søknaden om tilknytning til Alta Havn er avslått fra Statnett med begrunnelsen;

«Vi vurderer at det ikke er driftsmessig forsvarlig (DF) i dagens nett for den planlagte tilknytningen».

Avslaget fra Statnett var gitt skriftlig. Men Alta kraftlag var av Statnett gjort oppmerksom på at brevet var unntatt offentlighet, og i Statnett var det liten vilje til å opplyse saken.
Dette avslaget skaper usikkerhet for innvilget Enovastøtte, og Alta Havn kan miste Enova tilskudd på titalls millioner dersom realisering av prosjektet ikke er startet innen 2025, noe som skaper stor usikkerhet for realisering av hele prosjektet.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Regjeringen er opptatt av å legge til rette for fornybar kraftproduksjon i Norge, både for å redusere klimagassutslipp og for å legge til rette for vekst i industri- og næringsvirksomhet.
Snøhvit Future-prosjektet er svært viktig for videreutviklingen av Hammerfest LNG. Hammerfest LNG er Nord-Norges største industrianlegg og sysselsetter i dag 500 personer, samt bidrar med ringvirkninger tilsvarende 900 årsverk i regionen. Prosjektet innebærer både økt gassproduksjon fra Snøhvitfeltet og forlenget levetid på LNG-anlegget. Omlegging til drift med kraft fra nettet på Hammerfest LNG vil redusere utslippene fra anlegget med 850 000 tonn CO₂ per år.
Det er reservert om lag 1 400 MW kapasitet i nettet til nytt og økt forbruk i Statnetts planområde nord som består av Troms, Finnmark og den nordligste delen av Nordland. Dette inkluderer 350 MW til Hammerfest LNG. Hoveddelen av nettkapasiteten i planområde nord er med andre ord reservert til andre planlagte næringsetableringer og utvikling av eksisterende industri enn Equinors anlegg på Melkøya. Samtidig er om lag 1 400 MW forbruk stilt i kø som følge av kapasitetsbegrensninger i nettet. Også i andre deler av landet overstiger etterspørselen etter nettkapasitet tilgjengelig kapasitet.
Fordi det tar tid å utrede, omsøke og etablere nye nettanlegg, vil flere aktører kunne måtte vente lenger enn ønskelig på nettilknytning. En viktig oppgave for regjeringen er derfor å legge til rette for ny kraftproduksjon, økt nettkapasitet og mer energieffektivisering. Da Snøhvit Future-prosjektet ble godkjent, lanserte også regjeringen et kraft- og industriløft for Finnmark med mål om økt kraftproduksjon og ny infrastruktur for strøm i Finnmark. Dette er viktig for å legge til rette for industri og arbeidsplasser i Finnmark. Deler av kapasiteten som Statnett har reservert til økt forbruk i planområde nord er som følge av regjeringens kraftløft for Finnmark.