-
Interpellasjon nr. 14 (1992-93)
Datert: 30.11.1992
Besvart: 16.02.1993 av justisminister Grete Faremo
"I flere land i Europa, også i Norge, vokser det fram partier og organisasjoner med sterke nazistiske sympatier. I Tyskland er det vedtatt å forby en slik organisasjon. I Norge har særlig befolkningen og politikere i Brumunddal blitt sterkt sjikanert av nynazistiske grupperinger. Norske påtalemyndigheter har under henvisning til Grunnlovens § 100 vært tilbakeholdne med å reagere mot skrifter og oppslag fra disse grupper, som etter min mening tilkjennegir klare rasistiske holdninger.
Vil justisministeren på bakgrunn av den aktuelle situasjon vurdere tiltak mot, og/eller lovforbud av organisasjoner med et klart rasistisk/nazistisk grunnsyn?"
-
Interpellasjon nr. 13 (1992-93)
Datert: 23.11.1992
Besvart: 18.03.1993 av handelsminister Bjørn Tore Godal
"Skipsfartskrisen fra begynnelsen av 70-årene fortsatte inn i 80-årene med blandt annet utflagging av halvparten av den norske utenriksflåten som resultat. Dette medførte masseoppsigelser av norske sjøfolk til fordel for utenlandsk arbeidskraft.
Andre nasjoner gjennomførte tiltak, blant annet særskilte skatteregler for å sikre sysselsetting for de respektive lands sjømenn.
Vil statsråden fremme forslag, for eksempel om hyrevilkår som gjelder i Danmark eller Sverige, for å øke sysselsettingen av norske sjømenn?"
-
Interpellasjon nr. 12 (1992-93)
Datert: 26.10.1992
Besvart: 11.02.1993 av nærings- og energiminister Finn Kristensen
"Etter at den nye energilova trådte i kraft, har gjennomsnittsprisen på el-kraft falle mykje. Milde vintrar og store nedbørsmengder har ført til at tilbodet på tilfeldig kraft har auka. Saman med lågkonjunktur i industrien har nok dette vore årsaka til at langt fleire ynskjer å kjøpe tilfeldig kraft i staden for å binda seg til langsiktige kontraktar.
Slik kraftprisane no har utvikla seg, kan både kraftverk av nyare dato og kommunar og fylkeskommunar få store problem.
Kva for moglegheiter ser Regjeringa for å skaffa betre balanse og stabilitet i kraftmarknaden som kan tena både produsent og forbrukar av elektrisk kraft?"
-
Interpellasjon nr. 11 (1992-93)
Datert: 09.10.1992
Besvart: 22.04.1993 av kommunal- og arbeidsminister Gunnar Berge
"Levekårene for befolkningen i indre Oslo øst er dårligere enn andre steder i landet, arbeidsledigheten er svært høy, andelen uføretrygdede er høy, gjennomsnittsinntekten er lav, utdanningsnivået er lavt og levealderen er betydelig lavere enn landsgjennomsnittet. Mange av bydelens innbyggere er i gjeldskrise, blant annet på grunn av byfornyelsen.
De store forskjellene mellom øst og vest i Oslo kan motvirkes av kommunale prioriteringer og tiltak, men i begrenset grad. Klasseskillene i Oslo er også et uttrykk for fordelingen i hele det norske samfunnet.
Mener kommunal- og arbeidsministeren at det er et nasjonalt ansvar å bedre levekårene for befolkningen i indre Oslo øst, og hvilke tiltak vil kommunal- og arbeidsministeren eventuelt foreslå for å snu utviklingen?"
-
Interpellasjon nr. 10 (1992-93)
Datert: 09.10.1992
Besvart: 07.12.1992 av justisminister Grete Faremo
"I den senere tid har det vist seg at sikkerheten for fiskeflåten i de nordlige havområder ikke er tilstrekkelig på alle områder. Redningstjenesten har ikke fungert slik som ønskelig.
Hvilke tiltak vil Regjeringen sette i verk for å forbedre denne situasjonen?"
-
Interpellasjon nr. 9 (1992-93)
Datert: 30.09.1992
Besvart: 02.02.1993 av nærings- og energiminister Finn Kristensen
"Planene om å selge Freia Marabou til et amerikansk storkonsern og den svekkelse av konsesjonslovgivningen EØS-avtalen innebærer, har aktualisert spørsmålet om den framtidige eierstruktur i norsk næringsliv og skapt frykt for tap av norske arbeidsplasser.
Ser Regjeringen det som et mål å sikre nasjonale eierinteresser i norsk næringsliv, og hva vil Regjeringen i så fall gjøre for å hindre at utenlandske eierinteresser i økende grad overtar norske bedrifter?"
-
Interpellasjon nr. 8 (1992-93)
Datert: 25.05.1992
Besvart på vegne av: Sosialministeren
Besvart: 18.02.1993 av sosialminister Grete Knudsen
"Vår narkotikapolitikk har medført høye priser på den ulovlig omsatte narkotika, skyhøy fortjeneste til selgere og deres bakmenn, innbrudd, kriminalisering, sosial utstøting av handlende og misbrukere og overfylte fengsler.
Utvikling av massekommunikasjonen og blant annet tilknytning til EF medfører en stadig friere strøm av varer og personer over landegrensene.
Narkotiske stoffer er lette å smugle. Til tross for bruk av stadig flere ressurser, deriblant hemmelig telefonavlytting, makter politiet kun å beslaglegge ca. 5-10% av narkotikaomsetningen.
Er sosialministeren enig i at tiden er inne til å drøfte hvorvidt vår nuværende narkotikapolitkk fører frem?"
-
Interpellasjon nr. 7 (1992-93)
Datert: 21.05.1992
Besvart: 23.02.1993 av utenriksminister Thorvald Stoltenberg
"I en verden hvor demokratiet er på fremmarsj og nesten alle kolonier har gjenvunnet sin selvstendighet, opprettholder Kina sitt brutale kolonistyre i Tibet og nekter å forhandle med Dalai Lama. En ny rystende rapport fra Amnesty International viser hvordan okkupasjonsmakten benytter seg av fengsling, tortur og drap for å slå ned på nonner, munker og andre som med fredelige midler gir uttrykk for sitt syn.
Hva gjør Den norske regjering for å støtte det tibetanske folkets krav om menneskerettigheter, demokrati og selvbestemmelsesrett."
-
Interpellasjon nr. 6 (1992-93)
Datert: 02.04.1992
Besvart: 29.10.1992 av helseminister Werner Christie
"I den gjennomgang departementet nå foretar av rekonvalesenthjem og kurbad, trues institusjoner av nedleggelse, selv om de gir nødvendig tilbud til pasienter på en for samfunnet rimelig måte. Stortinget har tidligere slått fast at rekonvalesenthjem og kurbad gir positive bidrag i etterbehandlings- og rehabiliteringsarbeidet og at det nåværende system med folketrygdrefusjon best ivaretar deres egenart.
Hvordan vil statsråden sikre at den ekspertise og erfaring disse institusjonene har, blir en integrert del i det fremtidige rehabiliteringsarbeidet?
Vil statsråden i tillegg til folketrygdrefusjon vurdere tiltak som stimulerer fylker/kommuner til bruk av disse institusjonenes opptreningstilbud på tvers av fylkesgrensene?"
-
Interpellasjon nr. 5 (1992-93)
Datert: 14.01.1992
Besvart: 21.01.1993 av helseminister Werner Christie
"Flere av våre fylkeskommuner har etablert nye ledelses- og styringsmodeller for sine sykehus. Blant annet oppnevnes styrer med klart definert kompetanse, ansvar og myndighet. De statlige sykehus er fortsatt forvaltningsorganer der styrene fungerer som tilsynsorganer for departementet. Denne styringsmodell kan innebære uklarhet om omfanget av ansvar så vel som av myndighet.
Hva er helseministerens vurdering av status i arbeidet med ledelses- og styringsstrukturen i de statlige sykehus, og hva kan etter statsrådens mening gjøres for å styrke ledelses- og styringsfunksjonene innad i sykehusene og i forholdet mellom sykehusenes ansvarlige ledelse og sykehusenes eiere?"
-
Interpellasjon nr. 4 (1992-93)
Datert: 17.12.1991
Besvart: 28.05.1993 av nærings- og energiminister Finn Kristensen
"I ei oversikt som SV fekk utarbeidd for året 1991, visa det seg at berre inntil halvparten av løyvingane til DU, Industrifondet og Småbedriftsfondet vart brukte. DU brukte pr. 31.10.91 berre 50% av ei totalramme lokalt på 528,3 mill. kroner. Når det gjaldt Industrifondet vart mellom 2,5 og 50% av rammene til garantiar, FOU og gjeldsbrevlån brukte dette året. Situasjonen var den samme for Småbedriftsfondet. I 1992 var situasjonen om lag den samme med ubrukte løyvingar på ca. 1,4 mrd. kroner på tampen av budsjettåret. Dette er alvorleg i ei tid der landet treng knoppskyting, omstilling og auka verdiskaping i arbeids- og næringsliv.
Korleis er situasjonen i dag for nyskapningen SND, og kva for tiltak vil Regjeringa eventuelt setje i verk for å nå politiske mål og sikre at løyvingane under SND vert brukte etter intensjonane?"
-
Interpellasjon nr. 3 (1992-93)
Datert: 05.12.1991
Besvart: 26.01.1993 av kulturminister Åse Kleveland
"Kulturdepartementet har ansvaret for mediepolitikken, der presse-etikk er ett sentralt tema. De etiske rammer for pressens virksomhet settes dels i form av personlig etikk; dels av pressens profesjonsetiske regelverk; og dels av lovverket. Ulike land har valgt ulike løsninger.
Mener statsråden at det er, eller kan være, behov for endringer i det norske systemet, og hvilke muligheter vil hun i så fall vurdere eller foreslå?" ( Trukket tilbake)
-
Interpellasjon nr. 2 (1992-93)
Datert: 10.05.1991
Besvart: 29.03.1993 av kommunal- og arbeidsminister Gunnar Berge
"Oslo og andre storbyregioner har hatt en svært negativ arbeidsmarkedsutvikling de siste to-tre år. Bare i Oslo er ledigheten nå over landsgjennomsnittet og økningen er større enn i andre fylker. Oslo har på 20 år mistet 68% av sine industribedrifter og det forventes fortsatt nedgang.
Storbyene har tradisjonelt sett fungert som økonomiske motorer i landets næringsutvikling. En negativ økonomisk utvikling for storbyene fører derfor til stagnasjon i distriktene.
Hva kan statsråden gjøre for å skape bedre rammevilkår for næringsutviklingen i storbyene?" ( Trukket tilbake)
-
Interpellasjon nr. 1 (1992-93)
Datert: 26.01.1990
Besvart: 14.01.1993 av justisminister Grete Faremo
"Promillekjøring har i de siste år vært karakterisert som et betydelig problem i trafikksikkerhetsarbeidet, og er trolig den største enkeltårsak til ulykker. Undersøkelser viser at en normalperson er påvirket allerede ved 0,5 promille, og ofte også under denne promillegrensen. På denne bakgrunn kan man derfor si at lovgivningen i realiteten godtar promillekjøring, og at man derfor ikke får noe klart skille mellom bilkjøring og alkohol.
Vil Regjeringen se nærmere på erfaringene av de endringer i promillelovgivningen som ble vedtatt våren 1988, og vurdere innføring av promillegrense 0,0 i Norge?" (Overtatt fra representanten Eli Arnstad 9. november 1990)
-
Interpellasjon nr. 31 (1991-92)
Datert: 05.08.1992
Besvart: 22.09.1992 av kulturminister Åse Kleveland
"Televerket har kjøpt satellitten "Marco Polo". Satellitten vil, etter det som er opplyst i media, kunne formidle et betydelig antall TV-kanaler i tillegg til andre tjenester. Satellitten vil i løpet av høsten bli brakt i en posisjon som er særlig gunstig i forhold til sendinger i Øst-Norden.
Da Stortinget drøftet prinsippene for sendinger i kabelnett, ble det lagt stor vekt på å skille mellom oppgavene som distributør og oppgavene som programselskap. Dette er nedfelt i nåværende lov om kabelsendinger.
Hvordan sammenfaller planene for bruk av satellitten "Marco Polo" med nedfelte prinsipper, og hvilke mediepolitiske og andre spørsmål mener statsråden at anvendelsen av denne satellitten reiser?" (Trukket tilbake)
-
Interpellasjon nr. 30 (1991-92)
Datert: 12.06.1992
Besvart på vegne av: Sosialministeren
Besvart: 22.09.1992 av sosialminister Grete Knudsen
"Mange FN-soldatar får problem med den psykiske helsa på grunn av påkjenningar når dei er vitne til vald og overgrep, især når dei ikkje kan gripe inn mot overgriparane. Krigssituasjonar er ei sterk påkjenning om soldatane er aldri så robuste. Ein har døme på sjølvmord og store depresjonar. Nye krisesituasjonar kan krevje større innsats frå Noreg. Fullgod krisepsykiatri, oppfylgjing og støtte, og ikkje minst økonomisk tryggleik etter enda teneste, når seinverknader kjem, ser ut til å mangle.
Kva vil statsråden gjere for at vi ikkje skal få ein ny generasjon "krigssiglarar", med skadeverknader for offera og familiane deira?"
-
Interpellasjon nr. 29 (1991-92)
Datert: 07.05.1992
Besvart på vegne av: Sosialministeren
Besvart: 23.09.1992 av sosialminister Grete Knudsen
"Signaler fra ulike fylkeskommuner tyder på store problemer med å opprettholde et tilfredsstillende helsetilbud til befolkningen. Dette har blant annet ført til en fornyet debatt i media omkring prioriteringer i helsevesenet og bruken av ressursene i helsesektoren.
Stortinget drøftet prioriteringer innen helsevesenet i forbindelse med behandlingen av Nasjonal Helseplan.
Brukes de prioriteringer Stortinget den gang satte opp, i dag, og er prioriteringsrekkefølgen fortsatt like aktuell?
Hva kan gjøres for å utnytte helseressursene på en best mulig måte til pasientenes beste, uavhengig av forvaltningsnivå og fylkesgrenser?"
-
Interpellasjon nr. 28 (1991-92)
Datert: 01.04.1992
Besvart: 12.05.1992 av finansminister Sigbjørn Johnsen
"Skattemyndighetene utleverer mot betaling til blant annet pressen, maskinlesbare disketter vedrørende enkeltpersoners skatteligning før klagebehandling.
Finner finansministeren at denne form for kommersialisering av statens personalkunnskap for å tilfredsstille behovet for "sosial kikking" er ønskelig?"
-
Interpellasjon nr. 27 (1991-92)
Datert: 10.03.1992
Besvart: 15.09.1992 av olje- og energiminister Finn Kristensen
"Økt satsing på bioenergi vil kunne gi nye næringsmuligheter innen jord- og skogbruk og mer fornuftig disponering av deponert biomasse fra husholdninger og næringsliv.
Sverige har en energiproduksjon på 60 Twh fra biobrensler, mens bioenergiproduksjonen i Norge ligger på om lag 8 Twh.
Ved å erstatte om lag 12 Twh av energiforbruket fra olje med CO2-nøytrale biobrensler (flis, bark, halm, avfall m.m.), vil det totale CO2-utslippet reduseres med 4 millioner tonn (ca. 11%) og SO2-utslippet med 5-10 000 tonn. En slik omlegging vil gi om lag 6 000 nye varige arbeidsplasser.
Hvilke tiltak vil statsråden sette i verk for å legge forholdene til rette for økt bruk av bioenergi?"
-
Interpellasjon nr. 26 (1991-92)
Datert: 26.02.1992
Besvart: 02.04.1992 av utenriksminister Thorvald Stoltenberg
"Det kurdiske folket har gjennom lang tid blitt undertrykt og trakassert. Spesielt vanskelig er forholdene i Irak og Tyrkia.
Gulfkrigen og blokaden av Irak har ført til stor matmangel og umenneskelige forhold for kurderne. Man vil ikke få en fredelig utvikling i Midt-Østen før man finner en løsning for den kurdiske befolkning.
På hvilken måte kan Norge bidra til at kurdernes menneskerettigheter blir respektert, og at det kurdiske folks situasjon blir satt på den internasjonale dagsorden?"