Interpellasjoner

Liste over interpellasjoner fremført av representantene og besvart av statsrådene.

Avgrens utvalget

Finn interpellasjon etter

Alle (1721 - 1740 av 1788)

  • Interpellasjon fra Ole Johs. Brunæs (H) til helseministeren

    Interpellasjon nr. 5 (1992-93)

    Datert: 14.01.1992

    Besvart: 21.01.1993 av helseminister Werner Christie

    "Flere av våre fylkeskommuner har etablert nye ledelses- og styringsmodeller for sine sykehus. Blant annet oppnevnes styrer med klart definert kompetanse, ansvar og myndighet. De statlige sykehus er fortsatt forvaltningsorganer der styrene fungerer som tilsynsorganer for departementet. Denne styringsmodell kan innebære uklarhet om omfanget av ansvar så vel som av myndighet. Hva er helseministerens vurdering av status i arbeidet med ledelses- og styringsstrukturen i de statlige sykehus, og hva kan etter statsrådens mening gjøres for å styrke ledelses- og styringsfunksjonene innad i sykehusene og i forholdet mellom sykehusenes ansvarlige ledelse og sykehusenes eiere?"

  • Interpellasjon fra Børre Rønningen (SV) til nærings- og energiministeren

    Interpellasjon nr. 4 (1992-93)

    Datert: 17.12.1991

    Besvart: 28.05.1993 av nærings- og energiminister Finn Kristensen

    "I ei oversikt som SV fekk utarbeidd for året 1991, visa det seg at berre inntil halvparten av løyvingane til DU, Industrifondet og Småbedriftsfondet vart brukte. DU brukte pr. 31.10.91 berre 50% av ei totalramme lokalt på 528,3 mill. kroner. Når det gjaldt Industrifondet vart mellom 2,5 og 50% av rammene til garantiar, FOU og gjeldsbrevlån brukte dette året. Situasjonen var den samme for Småbedriftsfondet. I 1992 var situasjonen om lag den samme med ubrukte løyvingar på ca. 1,4 mrd. kroner på tampen av budsjettåret. Dette er alvorleg i ei tid der landet treng knoppskyting, omstilling og auka verdiskaping i arbeids- og næringsliv. Korleis er situasjonen i dag for nyskapningen SND, og kva for tiltak vil Regjeringa eventuelt setje i verk for å nå politiske mål og sikre at løyvingane under SND vert brukte etter intensjonane?"

  • Interpellasjon fra Kristin Clemet (H) til kulturministeren

    Interpellasjon nr. 3 (1992-93)

    Datert: 05.12.1991

    Besvart: 26.01.1993 av kulturminister Åse Kleveland

    "Kulturdepartementet har ansvaret for mediepolitikken, der presse-etikk er ett sentralt tema. De etiske rammer for pressens virksomhet settes dels i form av personlig etikk; dels av pressens profesjonsetiske regelverk; og dels av lovverket. Ulike land har valgt ulike løsninger. Mener statsråden at det er, eller kan være, behov for endringer i det norske systemet, og hvilke muligheter vil hun i så fall vurdere eller foreslå?" ( Trukket tilbake)

  • Interpellasjon fra Marit Nybakk (A) til kommunal- og arbeidsministeren

    Interpellasjon nr. 2 (1992-93)

    Datert: 10.05.1991

    Besvart: 29.03.1993 av kommunal- og arbeidsminister Gunnar Berge

    "Oslo og andre storbyregioner har hatt en svært negativ arbeidsmarkedsutvikling de siste to-tre år. Bare i Oslo er ledigheten nå over landsgjennomsnittet og økningen er større enn i andre fylker. Oslo har på 20 år mistet 68% av sine industribedrifter og det forventes fortsatt nedgang. Storbyene har tradisjonelt sett fungert som økonomiske motorer i landets næringsutvikling. En negativ økonomisk utvikling for storbyene fører derfor til stagnasjon i distriktene. Hva kan statsråden gjøre for å skape bedre rammevilkår for næringsutviklingen i storbyene?" ( Trukket tilbake)

  • Interpellasjon fra Edvard Grimstad (Sp) til justisministeren

    Interpellasjon nr. 1 (1992-93)

    Datert: 26.01.1990

    Besvart: 14.01.1993 av justisminister Grete Faremo

    "Promillekjøring har i de siste år vært karakterisert som et betydelig problem i trafikksikkerhetsarbeidet, og er trolig den største enkeltårsak til ulykker. Undersøkelser viser at en normalperson er påvirket allerede ved 0,5 promille, og ofte også under denne promillegrensen. På denne bakgrunn kan man derfor si at lovgivningen i realiteten godtar promillekjøring, og at man derfor ikke får noe klart skille mellom bilkjøring og alkohol. Vil Regjeringen se nærmere på erfaringene av de endringer i promillelovgivningen som ble vedtatt våren 1988, og vurdere innføring av promillegrense 0,0 i Norge?" (Overtatt fra representanten Eli Arnstad 9. november 1990)

  • Interpellasjon fra Grete Knudsen (A) til kulturministeren

    Interpellasjon nr. 31 (1991-92)

    Datert: 05.08.1992

    Besvart: 22.09.1992 av kulturminister Åse Kleveland

    "Televerket har kjøpt satellitten "Marco Polo". Satellitten vil, etter det som er opplyst i media, kunne formidle et betydelig antall TV-kanaler i tillegg til andre tjenester. Satellitten vil i løpet av høsten bli brakt i en posisjon som er særlig gunstig i forhold til sendinger i Øst-Norden. Da Stortinget drøftet prinsippene for sendinger i kabelnett, ble det lagt stor vekt på å skille mellom oppgavene som distributør og oppgavene som programselskap. Dette er nedfelt i nåværende lov om kabelsendinger. Hvordan sammenfaller planene for bruk av satellitten "Marco Polo" med nedfelte prinsipper, og hvilke mediepolitiske og andre spørsmål mener statsråden at anvendelsen av denne satellitten reiser?" (Trukket tilbake)

  • Interpellasjon fra Marie Lovise Widnes (SV) til sosialministeren

    Interpellasjon nr. 30 (1991-92)

    Datert: 12.06.1992

    Besvart på vegne av: Sosialministeren

    Besvart: 22.09.1992 av sosialminister Grete Knudsen

    "Mange FN-soldatar får problem med den psykiske helsa på grunn av påkjenningar når dei er vitne til vald og overgrep, især når dei ikkje kan gripe inn mot overgriparane. Krigssituasjonar er ei sterk påkjenning om soldatane er aldri så robuste. Ein har døme på sjølvmord og store depresjonar. Nye krisesituasjonar kan krevje større innsats frå Noreg. Fullgod krisepsykiatri, oppfylgjing og støtte, og ikkje minst økonomisk tryggleik etter enda teneste, når seinverknader kjem, ser ut til å mangle. Kva vil statsråden gjere for at vi ikkje skal få ein ny generasjon "krigssiglarar", med skadeverknader for offera og familiane deira?"

  • Interpellasjon fra Borghild Røyseland (KrF) til sosialministeren

    Interpellasjon nr. 29 (1991-92)

    Datert: 07.05.1992

    Besvart på vegne av: Sosialministeren

    Besvart: 23.09.1992 av sosialminister Grete Knudsen

    "Signaler fra ulike fylkeskommuner tyder på store problemer med å opprettholde et tilfredsstillende helsetilbud til befolkningen. Dette har blant annet ført til en fornyet debatt i media omkring prioriteringer i helsevesenet og bruken av ressursene i helsesektoren. Stortinget drøftet prioriteringer innen helsevesenet i forbindelse med behandlingen av Nasjonal Helseplan. Brukes de prioriteringer Stortinget den gang satte opp, i dag, og er prioriteringsrekkefølgen fortsatt like aktuell? Hva kan gjøres for å utnytte helseressursene på en best mulig måte til pasientenes beste, uavhengig av forvaltningsnivå og fylkesgrenser?"

  • Interpellasjon fra Fridtjof Frank Gundersen (FrP) til finansministeren

    Interpellasjon nr. 28 (1991-92)

    Datert: 01.04.1992

    Besvart: 12.05.1992 av finansminister Sigbjørn Johnsen

    "Skattemyndighetene utleverer mot betaling til blant annet pressen, maskinlesbare disketter vedrørende enkeltpersoners skatteligning før klagebehandling. Finner finansministeren at denne form for kommersialisering av statens personalkunnskap for å tilfredsstille behovet for "sosial kikking" er ønskelig?"

  • Interpellasjon fra Per Aunet (SV) til olje- og energiministeren

    Interpellasjon nr. 27 (1991-92)

    Datert: 10.03.1992

    Besvart: 15.09.1992 av olje- og energiminister Finn Kristensen

    "Økt satsing på bioenergi vil kunne gi nye næringsmuligheter innen jord- og skogbruk og mer fornuftig disponering av deponert biomasse fra husholdninger og næringsliv. Sverige har en energiproduksjon på 60 Twh fra biobrensler, mens bioenergiproduksjonen i Norge ligger på om lag 8 Twh. Ved å erstatte om lag 12 Twh av energiforbruket fra olje med CO2-nøytrale biobrensler (flis, bark, halm, avfall m.m.), vil det totale CO2-utslippet reduseres med 4 millioner tonn (ca. 11%) og SO2-utslippet med 5-10 000 tonn. En slik omlegging vil gi om lag 6 000 nye varige arbeidsplasser. Hvilke tiltak vil statsråden sette i verk for å legge forholdene til rette for økt bruk av bioenergi?"

  • Interpellasjon fra Tove Kari Viken (Sp) til utenriksministeren

    Interpellasjon nr. 26 (1991-92)

    Datert: 26.02.1992

    Besvart: 02.04.1992 av utenriksminister Thorvald Stoltenberg

    "Det kurdiske folket har gjennom lang tid blitt undertrykt og trakassert. Spesielt vanskelig er forholdene i Irak og Tyrkia. Gulfkrigen og blokaden av Irak har ført til stor matmangel og umenneskelige forhold for kurderne. Man vil ikke få en fredelig utvikling i Midt-Østen før man finner en løsning for den kurdiske befolkning. På hvilken måte kan Norge bidra til at kurdernes menneskerettigheter blir respektert, og at det kurdiske folks situasjon blir satt på den internasjonale dagsorden?"

  • Interpellasjon fra Per Aunet (SV) til miljøvernministeren

    Interpellasjon nr. 25 (1991-92)

    Datert: 11.02.1992

    Besvart: 14.05.1992 av miljøvernminister Thorbjørn Berntsen

    "Stadig mer alarmerende meldinger når oss om tynnere ozonlag og voksende ozonhull både på den nordlige og sørlige halvkule. Økende forståelse av konsekvensene for vårt immunapparat, for livet i havet og på landjorda av svekket ozonkonsentrasjon i stratosfæren, gir grunn til alvorlig bekymring. Det faktum at ozonødeleggende klorforbindelser, nitrogenoksider og annet har lang "leve"- og diffusjonstid, gjør "føre-var-politikk" på dette området særlig viktig. Vil statsråden ta initiativ til at internasjonale avtaler reforhandles snarest med sikte på raskere reduksjon og stans i prosesser som medfører utslipp av ozonødeleggende stoffer? Har statsråden planer om tiltak som kan redusere de norske utslippene raskere enn hva som er tilfellet i dag?"

  • Interpellasjon fra Børre Rønningen (SV) til kommunalministeren

    Interpellasjon nr. 24 (1991-92)

    Datert: 28.01.1992

    Besvart: 07.05.1992 av kommunalminister Kjell Borgen

    "Trass i at Regjeringa ved fleire høve i 1991 signaliserte at det vart arbeidt med ulike gjeldslettetiltak, så visar statistikk for 1991 framleis ein auke av utkastingar frå bustad. Over 4 800 familiar og einslege med betalingsvanskar vart i 1991 kasta ut av sine heimar og dette er 1 300 fleire enn i 1990! Dårleg økonomi grunna ledighet, dyre lån (høg rente, kort avdragstid, gebyrer) og til dels agressive bankar, er noko av årsaka. Statsbankane er ikkje noko unnatak. Kva for strakstiltak vil statsråden sette inn for gjeldstynga husstandar, og når vil Husbankens regelverk bli endra med sikte på større handlefridom og smidighet knytt til tiltak som refinansiering, gjelds- og rentefrys, forlenga avdragstid m.m.?"

  • Interpellasjon fra Erik Solheim (SV) til statsministeren

    Interpellasjon nr. 23 (1991-92)

    Datert: 19.12.1991

    Besvart: 22.05.1992 av statsminister Gro Harlem Brundtland

    "Til tross for sterk økomomisk vekst, har livskvaliteten vært synkende i Norge de siste par tiår. Ensomhet, utrygghet, sjølmord og voldsbruk øker, og stadig flere familier oppløses. Samtidig fører den økonomiske vekst i de rike land til økende kløft mellom verdens fattige og rike. Det 21. århundres viktigste problemer krever grunnleggende nytenking både i Norge og internasjonalt. Vil Regjeringen - i forkant av Brasil-konferansen - ta initiativ til å erstatte økonomisk vekst som mål for norsk samfunnsutvikling med mål for vår samfunnskvalitet og vår evne til å bidra til å løse verdens fattigdoms- og miljøproblemer? Hvordan vil Regjeringen sørge for at Stortinget jamnlig får en "beretning om rikets tilstand" hva angår forhold som livskvalitet, medmenneskelighet og miljø?"

  • Interpellasjon fra Anders John Aune (FFF) til finansministeren

    Interpellasjon nr. 22 (1991-92)

    Datert: 18.12.1991

    Besvart: 30.09.1992 av finansminister Sigbjørn Johnsen

    "Er finansministeren klar over at det i kjølvannet av bankkrisen skjer en sterk sentralisering av bankkompetansen, samtidig som banktilbud og arbeidsplasser i distriktene forsvinner i foruroligende grad? Hva er Statens Banksikringsfonds rolle i denne prosessen, og er finansministeren fornøyd med utviklingen?"

  • Interpellasjon fra Marie Lovise Widnes (SV) til sosialministeren

    Interpellasjon nr. 21 (1991-92)

    Datert: 15.11.1991

    Besvart: 14.05.1992 av sosialminister Tove Liv Besstun Veierød

    "Nyare viten om fåren ved kvikksølv i menneskjekropp og miljø, gjer at ein no tek debatten om amalgam meir alvorleg enn før. Dei mange menneskje som har fått helseplager på grunn av amalgamen, har ikkje fått hjelp. Berre synlege allergiar har vore registrerte. Nyare vitskapelege metodar (Dimaval) avslører kvikksølv, kopar og tinn i spytt og urin hos amalgambrukarar, noko vanlege testar ikkje har gjort. Svært mange har vorte friske ved å skifte tannfyllingar. Helsedirektoratet åtvarar no mot å bruke gull og amalgam saman. Meiner statsråden at det er forsvarleg å halde fram med å bruke eit så giftig stoff i munnen på born og vaksne, når det er reist så mykje tvil om at det er skadeleg?"

  • Interpellasjon fra Ranja Hauglid (A) til forsvarsministeren

    Interpellasjon nr. 20 (1991-92)

    Datert: 31.10.1991

    Besvart: 19.11.1991 av forsvarsminister Johan Jørgen Holst

    "Samordning av militære og sivile flyruter har vært omtalt og vurdert i en årrekke. I 1986 og 1989 ble det igangsatt prøveordninger med samordnede flyruter Bardufoss-Oslo. I begge tilfellene ble tilbudene inndratt etter kort tids drift. I pressemelding fra Samferdsels- og Forsvarsdepartementet framgår det at arbeidsgruppa som har vurdert samordningsspørsmålet, har levert sin innstilling. Hvordan kan forsvarsministeren bidra til at det blir iverksatt utprøving av en samordning som både ivaretar Forsvarets behov for effektiv transport og sikrer sivilbefolkningen i områder med svakt trafikkgrunnlag et tjenlig flyrutetilbud?"

  • Interpellasjon fra Grete Knudsen (A) til sosialministeren

    Interpellasjon nr. 19 (1991-92)

    Datert: 25.10.1991

    Besvart: 20.02.1992 av sosialminister Tove Liv Besstun Veierød

    "For første gang i vårt land vil et privat medisinsk senter tilby avanserte blodtester som kan gi svar på om en er disponert for alvorlige sykdommer. Lovverket setter i dag ingen klare grenser for hvor langt en kan gå, og feltet er i rivende utvikling. Dette kan tvinge oss til å passere grenser vi ikke helt kjenner rekkevidden av. På hvilken måte kan statsråden bidra til åpenhet omkring denne type forskning, tester og analyser slik at vi bedre kan få kunnskap og drøfte konsekvensene av de valg som blir tatt?"

  • Interpellasjon fra Svein Alsaker (KrF) til miljøvernministeren

    Interpellasjon nr. 18 (1991-92)

    Datert: 10.10.1991

    Besvart: 19.03.1992 av miljøvernminister Thorbjørn Berntsen

    "Det foregår en utstrakt bruk av atomenergi på Kola-halvøya. Det dreier seg blant annet om kjernekraftverket ved byen Polarny Zori, fra flere isbrytere og fra den militære nordflåten til Sovjet. Det foretas også lagring av radioaktivt avfall flere steder ved den norske grensen, og dumping av radioaktivt avfall i store mengder har funnet sted i Barentshavet. "Atomtrusselen" i nord skaper naturlig frykt i befolkningen. Hvilke tiltak, herunder også samarbeidstiltak med Sovjet og Finland, vil statsråden prøve å iverksette, slik at man kan få bedre varslingsplaner og beredskapsplaner mot eventuelle atomulykker?"

  • Interpellasjon fra Finn Thoresen (FrP) til kirke-, utdannings- og forskningsministeren

    Interpellasjon nr. 17 (1991-92)

    Datert: 02.10.1991

    Besvart: 04.02.1992 av kirke-, utdannings- og forskningsminister Gudmund Hernes

    "Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets tolkning av privatskoleloven hvor de påberoper seg å ha dekning for å tallfeste egenbetalingen fra elevene til kr 10 000,- maksimalt, har ført til store problemer både for de aktuelle privatskoler og brukerne av disse. Hva vil statsråden foreta seg i sakens anledning? Vil han følge departementets sterkt kritiserte tolkning av loven? Vil han tolke loven slik privatskolene har gjort, eller vil han komme med et lovforslag som har klare formuleringer om tallfestede grenser for egeninnbetaling? Ettersom Stortinget er opptatt av at privatskolene skal være et supplement til den offentlige skole, er det viktig at statsråden snarest besvarer disse viktige spørsmål."