Det ble votert over:

• Forslag nr. 110 fra Rasmus Hansson på vegne av Miljøpartiet De Grønne
• Forslag nr. 111 fra Rasmus Hansson på vegne av Miljøpartiet De Grønne
• Forslag nr. 115 fra Rasmus Hansson på vegne av Miljøpartiet De Grønne
• Forslag nr. 121 fra Rasmus Hansson på vegne av Miljøpartiet De Grønne
• Forslag nr. 125 fra Rasmus Hansson på vegne av Miljøpartiet De Grønne

Løse forslag:

• Forslag nr. 110 fra Rasmus Hansson på vegne av Miljøpartiet De Grønne

  Stortinget ber regjeringen i revidert nasjonalbudsjettet 2017 innføre en klimabelønningsordning der avgiftene på fossilt drivstoff økes og inntektene deles ut igjen til befolkningen.

• Forslag nr. 111 fra Rasmus Hansson på vegne av Miljøpartiet De Grønne

  Stortinget ber regjeringen følge markedet for biodrivstoff tett, og fremme forslag om å heve omsetningskravet ytterligere dersom tilgangen i markedet, grundige vurderinger av bærekraft og kostnadene tilsier det.

• Forslag nr. 115 fra Rasmus Hansson på vegne av Miljøpartiet De Grønne

  Stortinget ber regjeringen om å innføre lik CO2-avgift på 500 kroner i ikke-kvotepliktig sektor i 2017.

• Forslag nr. 121 fra Rasmus Hansson på vegne av Miljøpartiet De Grønne

  Stortinget ber regjeringen fremme forslag om fritak for omregistreringsavgift for elbiler med virkning fra 1. juli 2017. Regjeringen notifiserer om nødvendig et slikt fritak til ESA så snart som mulig.

• Forslag nr. 125 fra Rasmus Hansson på vegne av Miljøpartiet De Grønne

  Stortinget ber regjeringen snarest legge frem en klimalov der det skal settes et mål for lavutslippssamfunnet i 2050 om at klimagassutslippene i Norge skal reduseres i størrelsesorden 80-95 pst. fra 1990-nivå. Loven skal etablere et system for fastsettelse og oppfølging av konkrete utslippsmål for hver stortingsperiode, i tråd med målsetningene for 2020, 2030 og 2050, og disse skal vedtas rullerende 12 år frem i tid for å skape forutsigbarhet. Karbonbudsjettene skal i sum gi en realistisk utslippsbane mot de lovfestede klimamålene. Ved vurdering av måloppnåelse skal det tas hensyn til effekten av norsk deltakelse i det europeiske klimakvotesystemet for virksomheter. Det skal lovfestes en fireårsmekanisme, som innebærer at regjeringen, for å fremme omstillingen til et lavutslippssamfunn, skal legge fram for Stortinget fornyede klimamål som delmål fram til 2020, 2030 og 2050. Fra 2017 og med 4 års intervaller, skal regjeringen gjøre opp status og legge fram nytt klimamål fortrinnsvis tolv år fram i tid. I 2017 og hvert fjerde år skal det legges frem en stortingsmelding om klima som inneholder en handlingsplan for den kommende stortingsperioden. Stortinget skal vedta sektorvise utslippsmål for kommende stortingsperiode som en del av handlingsplanen med utslippsbaner og tiltak i de ulike sektorer i neste fireårsperiode som fører til at nasjonale utslippsmål ikke overgår utslippstaket som er blitt tildelt i karbonbudsjettet. Handlingsplanene skal ha et særlig fokus på nasjonale virkemidler som bidrar til omstilling, styrket konkurransekraft og utslippskutt for alle sektorer. Klimamål skal legge til grunn beste oppdaterte vitenskapelige kunnskap på fastsettelsestidspunktet, være tallfestede, målbare, rapporterbare og verifiserbare, innebære en progresjon fra forrige mål, og fremme gradvis omstilling fram mot 2020, 2030 og 2050. Klimamål skal fastsettes konsistent med Norges bidrag under FNs Klimakonvensjon og eventuell felles gjennomføring med EU. Det skal også lovfestes at regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet og den årlige klimalovrapporteringen til Stortinget legger fram en rapport som viser status for Norges karbonbudsjett hvor både utslippsbaner og tiltaksanalyser fremgår, også innenfor et eventuelt klimasamarbeid med EU om felles oppfyllelse av klimamål.