Det ble votert over:

• Forslag nr. 2 fra Trine Skei Grande på vegne av Venstre
• Forslag nr. 3 fra Trine Skei Grande på vegne av Venstre
• Forslag nr. 4 fra Trine Skei Grande på vegne av Venstre

Løse forslag:

• Forslag nr. 2 fra Trine Skei Grande på vegne av Venstre

  I psykisk helsevernloven skal ny § 4A-4 Undersøkelse av pasientens person, rom og eiendeler lyde: "Dersom det er grunn til å tro at pasienten skjuler eller forsøker å innføre farlig gjenstand, medikamenter eller rusmidler kan det foretas undersøkelser av pasientens person, rom og eiendeler. Undersøkelsen kan skje ved bruk av teknisk utstyr eller hund, eller ved kroppsvisitasjon. Mobiltelefon eller andre kommunikasjonsmidler kan bare beslaglegges dersom det er begrunnet mistanke om at disse skal benyttes som rømningshjelpemiddel. Dersom det foreligger en begrunnet og sterk mistanke om at en pasient i kroppen skjuler slike gjenstander eller stoffer som nevnt i første ledd, kan faglig ansvarlig vedta at det skal foretas kroppslig undersøkelse eller annet tiltak for å bringe gjenstanden eller stoffet frem. Tiltaket kan bare utføres av helsepersonell. Vedtak etter annet og tredje ledd skal nedtegnes uten opphold og begrunnes. Pasienten eller hans eller hennes nærmeste pårørende kan påklage vedtaket til kontrollkommisjonen. Departementet kan gi forskrifter om gjennomføringen av tiltak som er omtalt i paragrafen her."

• Forslag nr. 3 fra Trine Skei Grande på vegne av Venstre

  I psykisk helsevernloven skal ny § 4A-5 om undersøkelse av personer og gjenstander lyde: "Besøk i regional sikkerhetsavdeling kan kontrolleres, men kontroll skal unnlates dersom sikkerhetsmessige grunner ikke taler mot det. Kontroll kan gjennomføres ved passering av metalldetektor og visitasjon. Det er ikke tillatt å ta med gjenstander, herunder mobiltelefon eller andre kommunikasjonsmidler, inn og ut av regional sikkerhetsavdeling uten tillatelse fra kontrollerende personell. Undersøkelse etter første ledd skal ikke foretas over overfor advokat, eller den som opptrer på pasientens vegne i klagesak, offentlig myndighetsrepresentant, herunder diplomatisk eller konsulær representant med mindre det er særlig grunn til å tro at vedkommende forsøker å innføre farlig gjenstand, medikamenter, rusmidler eller rømningshjelpemiddel. Undersøkelse av gjenstander tilhørende offentlig myndighetsrepresentant, diplomatisk eller konsulær representant, advokat og den som opptrer på pasientens vegne i klagesak, må ikke medføre at konfidensielt innhold i brev eller dokumenter avsløres eller ødelegges. Nektelse av kontrolltiltak, unndragelse eller forsøk på unndragelse fra kontrolltiltak, kan medføre avvisning."

• Forslag nr. 4 fra Trine Skei Grande på vegne av Venstre

  I psykisk helsevernloven skal ny § 4A-6 Forbindelse med omverdenen lyde: "Den som har døgnopphold i regional sikkerhetsavdeling har rett til å motta besøk, benytte telefon, samt sende og motta brev og pakker. Den faglig ansvarlige kan vedta innskrenkninger i pasientens forbindelse med omverdenen i inntil to uker, dersom det er begrunnet mistanke om rømning, alvorlig voldsutøvelse, innføring av medikamenter, rusmidler, rømningshjelpemiddel eller farlig gjenstand eller angrep mot pasienten. Innskrenkningene må stå i rimelig forhold til hva som er nødvendig for å ivareta sikkerheten. Innskrenkninger kan gå ut på at: a) besøk må foregå med personell til stede eller med glassvegg som skiller pasient og besøkende, b) telefonsamtaler må forhåndsgodkjennes, kan avlyttes og avbrytes, c) bruk av elektroniske kommunikasjonsmidler må forhåndsgodkjennes, kan overvåkes og avbrytes, d) post åpnes, kontrolleres og helt eller delvis kan inndras, e) godkjent tolk oversetter kommunikasjon, dersom denne er på et annet språk enn det personellet behersker. Det kan i husordensreglementet fastsettes begrensninger med hensyn til hvilke tider og med hvilken varighet kommunikasjon kan finne sted. Det kan ikke vedtas innskrenkninger i retten til å kommunisere med offentlig myndighetsrepresentant, diplomatisk eller konsulær representant, pasientens advokat, den som opptrer på vegne av pasienten i klagesak eller prest eller tilsvarende sjelesørger. Vedtak om tiltak som nevnt i annet ledd skal nedtegnes uten opphold og begrunnes. Pasienten eller hans eller hennes nærmeste pårørende kan påklage vedtaket til kontrollkommisjonen. Departementet kan gi forskrifter om gjennomføringen av tiltak som er omtalt i paragrafen her."