Bakgrunn

Luftfart er en grunnleggende del av norsk infrastruktur. For mange innbyggere er fly den eneste realistiske reisemåten over lengre avstander. Dette gjelder særlig i et langstrakt land som Norge.

Personer som er avhengige av manuell eller elektrisk rullestol, opplever i dag å bli nektet transport på grunn av vekt- og størrelsesbegrensninger fastsatt av enkelte flyselskaper. Begrensningene varierer mellom selskaper – også ved bruk av samme flytype – noe som skaper usikkerhet og risiko for vilkårlig forskjellsbehandling.

Rettighetene til bevegelseshemmede passasjerer i luftfarten er regulert gjennom EØS-regelverk, herunder forordning (EF) nr. 1107/2006. Etter regelverket kan passasjerer ikke nektes å bestille eller reise med fly på grunn av nedsatt funksjonsevne, med mindre det foreligger sikkerhetsmessige grunner eller fysiske begrensninger ved luftfartøyet.

Den 1. januar 2026 trådte endringer i menneskerettsloven i kraft som gir forrang til CRPD (FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne). Etter konvensjonens bestemmelser om ikke-diskriminering (artikkel 5), tilgjengelighet (artikkel 9) og personlig mobilitet (artikkel 20), plikter staten å sikre likeverdig tilgang til transport.

En rullestol er ikke bagasje. For den som er avhengig av den, er den en forutsetning for bevegelsesfrihet og deltakelse i samfunnslivet.

Forslagsstillerne mener det er behov for å presisere i norsk rett at:

• Generelle og standardiserte vektgrenser som ikke er konkret sikkerhetsmessig begrunnet, ikke kan benyttes.

• Bevisbyrden ved avslag skal ligge hos flyselskapet.

• Tilsynsmyndighetene må gis tydelig mandat til å gripe inn mot praksis som i realiteten hindrer rullestolbrukere i å fly.

Flysikkerhet skal alltid ha høyeste prioritet. Samtidig må sikkerhetsregelverket praktiseres innenfor rammen av Norges menneskerettslige forpliktelser og prinsippet om forholdsmessighet.