Bakgrunn

Før påske 2026 vedtok flertallet på Stortinget å fjerne avgiftene på bensin og diesel. I timene før avgiftskuttet skulle tre i kraft 1. april 2026, så man at flere drivstoffkjeder økte prisene på bensin og diesel. Etter at avgiftskuttet trådte i kraft, har man vært vitne til at langt fra alle har satt ned prisene til kundene. Det er dermed grunn til å tro at flere drivstoffkjeder har skodd seg og tjent kraftig på avgiftskuttet ved å putte pengene i egen lomme.

Det må settes i verk en undersøkelse av hvordan drivstoffkjedene i Norge har operert i forhold til prisene på bensin og diesel under hele den totalt uakseptable krigen USA har satt i gang mot Iran, og som har ført til blokkering av Hormuzstredet. Man har sett at prisene på bensin og diesel økte raskt etter at krigen startet, mens de ikke synker like raskt når oljeprisen faller. Noe av forklaringen som serveres, er at drivstoffet er kjøpt inn til en høyere pris enn den aktuelle oljeprisen. Det kan godt hende, men da burde også prisveksten latt vente på seg.

Flere land diskuterer nå tiltak for å kontrollere prissettingen av bensin og diesel. I Polen diskuteres det innføring av bøter til kjeder som tar for høy profitt. I Tyskland snakkes det om at det kun skal være lov å øke prisene én gang i døgnet, og da må det begrunnes hvorfor det skjer. I Hellas diskuteres en begrensning på profitten som selskapene kan ta.

Man må i en undersøkelse komme til bunns i om drivstoffselskapene har utnyttet situasjonen og tatt seg mer betalt enn nødvendig, og om selskapene har stukket avgiftskuttene i egen lomme. I tillegg må det settes i verk tiltak som begrenser drivstoffkjedenes profitt.