Bakgrunn
Barn og unge som bor i barnevernsinstitusjon
er blant de mest sårbare gruppene i samfunnet. Mange av disse ungdommene
har opplevd alvorlige belastninger i oppveksten, herunder omsorgssvikt,
vold, rusproblemer i hjemmet eller andre traumer. Flere har også hatt
ustabile oppvekstforhold med hyppige flyttinger, skoleskifter samt
manglende langvarige sosiale relasjoner. Disse erfaringene påvirker
både den psykiske helsen, evnen til å mestre hverdagen og mulighetene
til å lykkes i skolen.
Forslagsstillerne vil påpeke at utdanning er
den enkeltfaktoren som i størst grad påvirker levekår, helse og muligheten
til å delta i arbeidslivet senere i livet. For barn som vokser opp
under vanskelige forhold, kan nettopp skolen være avgjørende for
å bryte negative livsløp.
Til tross for dette viser forskning at barn
og unge i barnevernet i langt mindre grad enn andre fullfører skolegang.
Statistikk fra Bufdir viser at 42 prosent av ungdommer med tiltak
fra barnevernet fullfører videregående opplæring på normert tid. For
ungdom som bor i barnevernsinstitusjon er situasjonen enda mer alvorlig: Bare
rundt en av ti fullfører videregående opplæring på normert eller
utvidet tid.
Til sammenligning fullfører om lag åtte av ti
ungdommer i befolkningen som helhet videregående skole. Gapet mellom disse
gruppene er dermed svært stort.
Dette skyldes ikke først og fremst manglende
evner eller vilje hos barna selv. Mange av disse ungdommene har
betydelige utfordringer knyttet til lærevansker, psykiske helseproblemer
eller traumatiske erfaringer.
Forskning peker også på at en viktig årsak til
svake skoleresulateter er manglende tilrettelegging og utilstrekkelig
oppfølging fra hjelpeapparatet. Barn i barnevernet
har ofte behov for mer individuelt tilpasset opplæring og tettere
oppfølging enn det som tilbys i dag.
Utfordringene i institusjonsbarnevernet, herunder organisering
og omfanget av tjenesten, er godt kjent. Likevel har situasjonen
vært relativt uendret over tid. Forslagsstillerne viser til at behovet
for endringer i institusjonsbarnevernet blant annet har blitt fremhevet
av ekspertutvalget om organisering og styring av statlig barnevern,
ledet av Erik Stene, i deres rapport «Omsorg og ansvar – Styring
og organisering til barnas beste» hvor det står:
«Samlet vurderer utvalget at verken departementet eller
direktoratet har tilstrekkelig kontroll på kvaliteten, kapasiteten
eller kostnadene i institusjonsbarnevernet.»