Bakgrunn

Statens vegvesen har hatt på høring forslag om å innføre overtredelsesgebyr ved avrenning fra kjøretøy. Formålet er å styrke trafikksikkerheten og gi kontrollører et raskere reaksjonsmiddel enn dagens bruksforbud og anmeldelser. Forslaget åpner for at både fører og transportforetak kan ilegges gebyr når kjøretøyet har trafikkfarlig avrenning fra last. Forslagsstillerne deler målsettingen om å forebygge farlige situasjoner på veiene og minimere miljøskade som følge av væskeavrenning, men mener Statens vegvesens forslag bygger på en urimelig ansvarsplassering.

I svar datert 23. februar 2026 på skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Bård Hoksrud, jf. Dokument nr. 15:1588 (2025–2026), har samferdselsminister Jon-Ivar Nygård vist til at fører og transportforetak etter gjeldende regelverk har ansvar for at kjøretøy og last ikke medfører fare eller skade. På dette grunnlaget foreslås overtredelsesgebyret rettet mot transportleddet. Gebyret foreslås dermed ikke rettet mot den virksomheten som pakker og klargjør godset, selv om emballering og pakking før transportstart i praksis er helt avgjørende for om avrenning oppstår.

Ved transport av fisk og sjømat skjer emballering, pakking og ising før kjøretøyet plomberes. Etter plombering har transportør og fører verken faktisk eller rettslig adgang til å endre lasten. Når risikoen er etablert før transporten starter, og transportleddet ikke har reell påvirkningsmulighet, fremstår det som helt urimelig å plassere sanksjonsansvaret hos transportør og sjåfør. Statens vegvesens foreslåtte gebyrregime innebærer at transportør og sjåfør ansvarliggjøres for forhold man ikke har kontroll over. Etablering av en slik urimelig gebyrpraksis utfordrer grunnleggende krav til klar ansvarsplassering og forholdsmessighet.