Bakgrunn
Den sikkerhetspolitiske situasjonen krever rask
og målrettet styrking av Forsvarets kapasitet, ikke minst evnen
til å øke antall rekrutter og gjennomføre utdanningen effektivt.
I regjeringens langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036 (Prop.
87 S (2023–2024)) er det fastslått at Haslemoen leir skal vurderes
som et midlertidig supplement for raskt å kunne øke utdanningskapasiteten
ved rekruttutdanningen, frem til Terningmoen er fullt utbygd innen
planhorisonten. Haslemoen er et tidligere militært område med betydelig
areal og eksisterende bygningsmasse (eiendom, bygg og anlegg (EBA))
som er holdt i god stand etter at leiren ble avviklet som fast base
i 2004. Gjenbruk av eksisterende infrastruktur på Haslemoen gir
potensial for rask opptrapping og lavere kostnader enn ved rene nyetableringer.
Allerede i dag brukes Haslemoen leir til forlegning og
understøttelse for Heimevernet under øvelser, og leiren kan videreutvikles
for NATO-interoperabilitet og mottak av allierte med fokus på øving,
forsterkning og logistikk. Dette styrker totalforsvaret, øker tempoet
i utdanningen og avlaster kritiske kapasiteter i en periode med
økt sikkerhetspolitisk usikkerhet.
Forsvarsløftet bekrefter alvoret i den sikkerhetspolitiske
situasjonen Norge står i. Det forplikter til rask oppbygging. I
dette bildet mener forslagsstillerne at Haslemoen leir fremstår
som en strategisk nøkkelressurs – tilgjengelig, kosteffektiv og
operativt relevant. Ved gjenbruk av leirens betydelige EBA-kapasiteter
kan Forsvaret umiddelbart få tilgang til forlegning for om lag 800
soldater og 100 befal, omfattende kurs- og øvingsfasiliteter, et
stort antall skytebaner, sprengningsfelt, ammunisjonsbunkere, landingsbane
samt lager- og verkstedsarealer – uten vesentlige nyinvesteringer
i nye, kostbare EBA-kapasiteter. Forslagsstillerne mener samtidig
at Haslemoen ikke bare bør vurderes som en midlertidig løsning,
men som et strategisk supplement til Terningmoen leir og Rena leir,
med mulighet for fremtidig aktivitet knyttet til blant annet Brigade
Sør.