Bakgrunn

Etter gjeldende rett har alle stiftelser revisjonsplikt uavhengig av størrelse. Dette følger av stiftelsesloven. I henhold til de fortolkninger og veiledninger som Lotteri- og stiftelsestilsynet legger til grunn, kan det ikke gis dispensasjon fra revisjonsplikten i noe tilfelle.

Revisjonsplikten for stiftelser er langt strengere enn for andre organisasjonsformer. For andre organisasjonsformer kan man typisk fravelge revisjon når man ligger under gitte terskelverdier. For eksempel er aksjeselskaper med under 7 mill. kroner i driftsinntekter, balansesum under 27 mill. kroner og under 10 årsverk ikke revisjonspliktige, mens frivillige organisasjoner først er revisjonspliktige når de har eiendeler for over 20 mill. kroner eller har mer enn 20 årsverk.

Gjennomgangen i forbindelse med NOU 2016:21 Stiftelsesloven – Forslag til ny stiftelseslov viste at om lag halvparten av de registrerte stiftelsene hadde en bokført egenkapital på under 1 mill. kroner, og at om lag 750 stiftelser hadde en bokført egenkapital på under 100 000 kroner.

Det kan være gode grunner til at revisjonsplikten for stiftelser er streng. Hvor en eksakt grense for revisjonsplikt for stiftelser skal trekkes, bør utredes nærmere. Derimot fremstår det i alle tilfeller som uhensiktsmessig at små stiftelser skal måtte bruke en så betydelig del av sine midler til revisjon at det går utover stiftelsenes mulighet til å dele ut midler til de formål de er etablert for å tjene. En absolutt revisjonsplikt, som man har i dag, er ikke formålstjenlig.

Terskelverdiene kan fastsettes enten i lov eller forskrift, men det må uansett vedtas en forskriftshjemmel i lov i det siste tilfellet.

Når regjeringen først skal gjøre dette arbeidet, kan det være hensiktsmessig at man samtidig utreder forenklinger og andre kostnadsreduserende tiltak for revisjon, eventuelt med særlig fokus på revisjon av stiftelser. For å unngå forsinkelse av fastsetting av terskelverdiene fremmes dette som et eget forslag.