Bakgrunn

Det å kunne delta i arbeidslivet betyr mye for de aller fleste. Arbeid gir struktur, mening, selvrespekt og sosial tilhørighet, og det er derfor viktig å legge til rette for et inkluderende arbeidsliv. En nøkkelfaktor for å komme inn i arbeidslivet er at man har tilgang til gode utdannelsesarenaer. Her er blant annet Lånekassen et viktig verktøy.

Velferdssamfunnet Norge har flere gode ordninger som ivaretar borgernes velferd på mange områder. En viktig ordning er NPE (Norsk pasientskadeerstatning), som betaler erstatning til pasienter som er skadet av feil i helsetjenesten. Erstatningen skal dekke både tap man allerede har hatt, og tap og ekstrautgifter man vil få i fremtiden.

Forslagsstillerne vil påpeke at Lånekassens praksis overfor personer som har mottatt pasientskadeerstatning, er uheldig. Det er på det rene at formue som stammer fra erstatnings- og forsikringsutbetaling som følge av kritisk sykdom eller personskade ikke skal gi redusert stipend fra Lånekassen. Dette gjelder også personer som dokumenterer å ha mottatt erstatning på grunn av permanent skade etter feilbehandling. Dagens regelverk sier imidlertid ingenting om avkastning på slike midler. Lånekassen har i dag en praksis der avkastningen på erstatningen blir regnet som kapitalinntekt, noe som medfører at de reduserer stipendandelen. Dette undergraver intensjonen om at erstatningen skal kompensere for varig skade og ekstra behov gjennom livet.

Forslagsstillerne anser Lånekassens praksis som urimelig. Det er svært uheldig at studenter med funksjonsnedsettelser blir økonomisk skadelidende. Forslagsstillerne mener at forskriften om utdanningsstøtte må presiseres, slik at ikke bare erstatningsutbetalinger som følge av personskade eller feilbehandling, men også avkastning (renter, utbytte eller gevinst) på slike midler, unntas fra Lånekassens behovsprøving, slik at studenter som har mottatt erstatning, ikke taper stipend.