Bakgrunn
Stortinget vedtok våren 2025 endringer i klimakvoteloven
som gir hjemmel for å fullføre den nasjonale gjennomføringen av
EUs nye klimakvotesystem for klimagassutslipp fra forbrenning av
brensel i veitransport, bygg og andre utvalgte sektorer (ETS2) i
Norge.
Senterpartiet advarte den gang mot at innføringen av
systemet i Norge vil bety en betydelig økning i drivstoffprisene
når kvotesystemet skal fases inn allerede i 2027. Regjeringens egne
anslag for prisstigning på drivstoff for norske forbrukere varierer
fra 1,5 krone til 7,5 kroner per liter. Samtidig har ikke regjeringen
avklart om den vil kompensere berørte sektorer med en reduksjon
i CO2-avgiften tilsvarende kvoteprisen innenfor det nye
markedet, og hva man eventuelt gjør dersom kvoteprisene overstiger
nivået på den norske CO2-avgiften. I verste fall kan
derfor folk og næringsliv i Norge få en dobbel smell fra 1. januar
2027 med både norsk CO2-avgift og det som i praksis blir
en ny EU-avgift på drivstoff. Det er en uholdbar situasjon.
Det nye regelverket skaper nå store protester
innad i EU. I sommer sendte Tsjekkia sammen med Tyskland, Italia,
Spania, Polen og 13 andre EU-land et brev til EU-kommisjonen der
de ber om endringer i systemet blant annet for å sikre at kvoteprisen
holdes nær gulvet på 45 euro. Enn så lenge er det ingen ting som
tyder på at landene vil få gehør for de foreslåtte endringene, og
konsekvensene for folk og næringsliv både i Norge og EU vil kunne
bli dramatiske.
Det eneste fornuftige å gjøre i møtet med et
system som fremdeles har så stor usikkerhet knyttet til seg, med risikoen
for store økninger i utgiftene til folk og næringsliv i Norge, er
å stanse implementeringen av ETS2.