Lokale arbeidsplasser er en viktig del av grunnmuren for bostedsattraktivitet og skaper grunnlaget for velferd.

Forslagsstillerne mener at utflytting av statlige arbeidsplasser kan bidra til å styrke fagmiljøer og arbeidsmarked i hele Norge. Forslagsstillerne viser til at Venstre over tid har vært pådriver for desentralisering av makt og myndighet, og at utflytting av statlige arbeidsplasser er en del av dette arbeidet.

Det er i denne sammenheng viktig å peke på at statlige arbeidsplasser ikke bare er viktig for distriktskommuner. Det er også viktig for større byer som Bergen, Trondheim, Stavanger, Tromsø og mellomstore byer i hele landet. Byene spiller ofte en rolle som regionssenter i sine regioner. Uten at disse byene får utvikle seg, er det vanskeligere å skape sterke regioner på Sørlandet, Vestlandet, i Trøndelag og i Nord-Norge som kan være attraktive og konkurransedyktige med Oslo-regionen i framtida.

Forslagsstillerne mener staten må fortsette å ta sin del av ansvaret for at det bygges kompetansemiljøer i hele Norge. Det er derfor viktig at man følger opp vedtatte retningslinjer for lokalisering av statlige arbeidsplasser og sørger for at nye og omlokaliserte statlige virksomheter i hovedsak skal lokaliseres utenfor Oslo-området, slik at man sikrer en fordeling av statlige arbeidsplasser som medvirker til å utvikle sterke arbeidsmarkeder i alle deler av landet.

Forslagsstillerne mener videre man gjennom mange år har høstet erfaringer fra arbeidet med desentralisering av arbeidsplasser, og at et mer hybrid arbeidsliv også byr på nye muligheter. Det er derfor etter forslagsstillernes syn også viktig å sørge for å legge bedre til rette for den friheten og fleksibiliteten et mer hybrid arbeidsliv kan gi.

Tidligere erfaringer med utflytting av statlige arbeidsplasser viste at man ikke klarte å hente ut så store positive ringvirkninger man ønsket seg, og at tilgang på kompetanse kunne være utfordrende i høykonjunktur. Utfordringene man så for 20 år siden, vil i 2025 i større grad kunne kompenseres for gjennom et arbeidsliv der arbeidstakerne har større frihet til å jobbe der de vil, og arbeidsgiver et større arbeidsmarked å rekruttere fra.

Mer frihet til å jobbe der du vil, er viktig for å sørge for at lokale arbeidsplasser har tilgang på kompetanse, og at flere kan ta med seg en jobb og flytte til et sted som har bokvaliteter som er viktig i deres hverdag og for deres livskvalitet. Forslagsstillerne mener staten som arbeidsgiver bør ta et større ansvar for å sørge for å bidra til at statlige ansatte opplever at det legges til rette for frivillig stedsfleksibilitet for statlig ansatte.

Forslagsstillerne mener det bør legges bedre til rette for etablering av «Statens hus» i flere kommuner, og at ansatte i statlige arbeidsplasser bør få flere muligheter til stedsfleksibilitet fra sin arbeidsgiver.

Å finne en god jobb/liv-balanse er viktig både for den enkelte og for arbeidsgiver. En utfordrende jobb/liv-balanse kan påvirke egen helse, jobbmotivasjon, jobbprestasjon og trivsel på arbeidsplassen. Det å ha muligheten til å jobbe hjemmefra kan for mange være med på å lette tidsklemmen mellom arbeid og hjemmesituasjon. Det kan også gjøre at arbeidstakere opplever å ha et større geografisk arbeidsmarked, fordi man vurderer jobber i et større område enn dersom man må reise inn på kontoret hver dag. Et større geografisk arbeidsmarked er etter forslagsstillernes syn positivt for den enkelte fordi det gir flere jobbmuligheter. Det er også positivt for en god utnyttelse av arbeidsstokken, og det kan bidra til å tilgjengeliggjøre flere arbeidssøkere for arbeidsgivere. Dette er spesielt viktig i en tid der man vet at flere bedrifter enn før er bekymret for tilgang til rett og nok kompetanse.

Regjeringen Støre har gjennomgått arbeidsmiljøloven i lys av at flere jobber fra hjemmekontor. Men gjennomgangen har i liten grad ført til bedre tilrettelegging for et mer stedsuavhengig arbeidsliv. Det er for eksempel viktig at yrkesskadelovgivning gir et tilstrekkelig vern av ansatte på hjemmekontor. Forslagsstillerne er bekymret for at dagens vern er utdatert. Forslagsstillerne mener at det bør etterstrebes at den som jobber hjemmefra, har det samme yrkesskadevernet som andre ansatte og i tilsvarende grad som land vi vanligvis sammenligner oss med.

Å kunne jobbe mer stedsuavhengig gir også andre muligheter med tanke på stedsutvikling og distriktspolitikk, og kan redusere presset inn mot de største byene.