Bakgrunn
Det å vite hva brukere og pårørende mener om helse-
og omsorgstjenesten, er viktig for å kunne vurdere tjenesten og
danne grunnlag for forbedring av kvalitet i tjenesten. Tall fra
Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at mange kommuner har systemer
for brukerundersøkelser i hjemmetjenesten og i institusjonene. Totalt
rapporterer 197 av 356 kommuner at de har et system for brukerundersøkelser
i hjemmetjenesten, mens 193 av 356 kommuner sier de har et system
for brukerundersøkelser i institusjonene. Det er ofte de samme kommunene
som har et system for begge deler.
Det å ha et system er likevel ikke det samme
som å ha gjennomført brukerundersøkelser om hvordan kvaliteten i
tjenesten oppleves, og det er mange kommuner som ikke har åpenhet
om resultatene av brukerundersøkelsene eller tilstrekkelig oppfølging
av resultatene. Forslagsstillerne er opptatt av at kommunene skal
ha handlingsrom og mulighet til å prioritere og levere tjenester
tilpasset innbyggernes behov og sikre tjenester av høy kvalitet.
Brukerundersøkelser kan bidra til det.
Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring
i helse- og omsorgstjenesten av 2016 har som formål å bidra til faglig
forsvarlige helse- og omsorgstjenester, kvalitetsforbedring og pasient-
og brukersikkerhet, og at øvrige krav i helse- og omsorgslovgivningen
etterleves. Forskriftens § 8 omhandler plikten til å evaluere virksomhetens
aktiviteter. Det fremgår av denne bestemmelsen at en del av evalueringen
innebærer å
«vurdere virksomheten på bakgrunn av
pasienter, brukere og pårørendes erfaringer.»
Forbrukerrådet, som har som oppgave å ivareta
forbrukernes interesser, har flere ganger vært opptatt av at kommunene
gjennomfører systematiske undersøkelser om hvordan brukere og pårørende
opplever helse- og omsorgstjenesten, men også at informasjon om
kvaliteten i helse- og omsorgstjenesten i kommunene skal være åpent
tilgjengelig for allmennheten. Gode systemer i kommunene for bruker-
og pårørendeundersøkelser hadde gitt viktig informasjon om hvordan
det står til med brukere og pårørende i helse- og omsorgstjenesten,
og tilbakemeldingene kunne vært en viktig del av kvalitetsforbedringsarbeid
og utvikling av gode helse- og omsorgstjenester.