Bakgrunn

Rovvilt skaper årlig store utfordringer for mange næringsaktører innen beitenæringen og reindriftsnæringen. Flere har de siste årene opplevd store tap til rovvilt og opplever at systemet rundt skadefelling går tregt, er lite effektivt og at rovviltforliket ikke i tilstrekkelig grad følges opp. Når en ser på tap til fredet rovvilt, ser en at størstedelen av det dokumenterte tapet skjer i beiteprioriterte områder, på tross av at rovviltforliket sier det ikke skal være rovdyr som representerer et skadepotensial i prioriterte beiteområder.

Stortingets rovviltforlik fra 2004 og 2011 bygget på en todelt målsetting. Det skal sikres bærekraftige bestander av de store rovviltartene samtidig som det skal legges til rette for en fortsatt aktiv og allsidig bruk av utmarksressursene og levende lokalsamfunn. Siste del innebærer at det må føres en rovviltpolitikk som reduserer rovviltskadene, demper konflikter og motvirker utrygghet for dem som er mest berørt.

Forliket legger til rette for en tydelig soneinndeling og at uttak av rovvilt i prioriterte beiteområder skal skje raskt og effektivt. Størstedelen av tapet skjer i dag likevel i beiteprioriterte områder. Forslagsstillerne mener viltforvaltningsmyndighetene ikke i tilstrekkelig grad følger opp enigheten i rovviltforliket, og gjentatte ganger må overprøves. Det er derfor behov for regelendringer med sikte på å tydeliggjøre prinsippene i forliket.

Skadefelling skal sørge for at rovvilt som gjør skade i beiteområder, tas ut raskt slik at dyrelidelser unngås og store psykiske påkjenninger for beitebrukerne og reindriftsutøvere unngås. Effektiv skadefelling er også et sentralt virkemiddel for å sikre reindriften og beitenæringen forutsigbare vilkår. Det har lenge vært vanskelig å lykkes med skadefelling i beitesesongen. Dette skyldes blant annet at vegetasjonen gir bedre skjul for rovdyr om sommeren, og at det er vanskelig å finne spor på barmark.

I dag finnes det mer effektive fellingsmetoder enn de som brukes i konvensjonell jakt. Dersom andre metoder skal anvendes, eksempelvis bruk av helikopter, snøskuter, ATV osv., må dette være særskilt bestemt av den myndighet som har fattet vedtak om skadefelling. Slike metoder bør tillates for å gjøre skadefelling mer effektiv.

For å klare å følge opp intensjonene i rovviltforliket om en todelt målsetting og uttak av rovvilt i prioriterte beiteområder, er det nødvendig med tiltak for å kunne ta ut rovvilt som gjør skade, så raskt og effektivt som mulig.