Bakgrunn

Bilen er det viktigste og mest fleksible transportmiddelet vi har. Til tross for bilens avgjørende betydning for persontransporten arbeides det både politisk og byråkratisk gjennom avgiftssystemet for å begrense folks frihet til å velge bilen som transportmiddel samt å kunne velge bil etter eget behov.

Bilistene tvinges til å betale for de samme ulempene mange ganger i et avgiftssystem som består av både kjøps-, eie- og bruksavgifter. Engangsavgiften med ekstreme satser og utslag er en av grunnene til at Norge kommer dårlig ut sammenliknet med andre land. Høye drivstoffpriser har over tid vært en byrde for både husholdninger og bedrifter. Regjeringen har i denne situasjonen dessverre valgt å øke den totale avgiftsbelastningen på drivstoff ytterligere. I Sverige har regjeringen redusert drivstoffkostnadene selv om man hverken har oljeinntekter eller et oljefond. Bilavgiftene gjør norske forbrukere fattigere mens en allerede rik stat blir enda rikere.

I Fremskrittspartiets tid i regjering ble bilavgiftene redusert samtidig som det ble gjennomført en omfattende utbygging av hovedveinettet. Dagens regjering har valgt motsatt tilnærming. Kjørtøyavgiftene er økt betydelig, og bilen er gjeninnført som avgiftspolitisk melkeku. Samtidig tapper regjeringen samferdselssektoren for penger. Investeringene i hovedveinettet er redusert samtidig som vedlikeholdsetterslepet fortsetter å øke.

Forslagsstillerne mener at avgiftssystemet for kjøretøy må være teknologinøytralt. Folk skal selv får velge kjøretøy og teknologi ut fra eget ønske og behov. Det må legges til rette for konkurranse mellom ulike drivlinjer for å gi forbrukerne valgmuligheter og godt tilpassede produkter.

Et fortsatt mangfold av kjøretøy og drivlinjer er også viktig i beredskapssammenheng. En elektrisk kjøretøypark har liten nytteverdi i en krisesituasjon når strømnettet rammes. Forsvarets rekvisisjonsordning for blant annet kjøretøy er her et godt eksempel på utfordringen. Av 14 000 kjøretøy som kan rekvireres, er så godt som alle bensin-, diesel- eller hybridkjøretøy. Det er grunn til å tro at dersom dagens avgiftspolitikk får fortsette, kan det etter hvert bli vanskelig å finne kjøretøy med en drivlinje som er brukbar ved beredskapsbehov. Forslagsstillerne motsetter seg en avgiftsbasert avvikling av nysalg av bensin-, diesel- og hybridbiler.

Engangsavgiften har som oppgave å skaffe staten inntekter og har en innretning med ekstreme satser og utslag. Støre-regjeringen har økt avgiften med særlig kraftige utslag for ladbare biler. Tidligere var det ikke engangsavgift på elbiler, men dette er nå innført av Arbeiderpartiet sammen med Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Avgiften innskrenker folks valgfrihet og bremser nybilsalget samtidig som den har en inflasjonsdrivende effekt. Forslagsstillerne mener at avgiften og de ekstreme utslagene må reduseres. Det må være opp til den enkelte, ikke politikere eller byråkrater, å velge bil. Forslagsstillerne mener at vektkomponenten i realiteten er en skatt på trafikksikkerhet. Store og sikre biler får uforholdsmessig høye avgifter med dagens innretning. Det er også slik at eiere av bensin-, diesel- og hybridbiler pålegges å betale avgift for egenvekt to ganger – noe som er sterkt urimelig. Dobbeltbeskatningen av vekt må opphøre.

Engangsavgiften er denne stortingsperioden økt betydelig. For ladbare biler har enkeltmodeller fått en avgiftsøkning på mer enn 200 000 kroner. Gjennomsnittlig betalt engangsavgift for en ny dieselbil i 2023 var hele 330 000 kroner. Dagens struktur i engangsavgiften gir ekstreme utslag. Forslagsstillerne viser til at Fremskrittspartiet har stemt imot alle økninger i engangsavgiften som regjeringen, med støtte av Sosialistisk Venstreparti, har gjennomført denne stortingsperioden.

Det må gjøres endringer i engangsavgiften som gir et lavere avgiftsnivå og en enklere struktur, og som skjermer mot ekstreme utslag.