Bakgrunn
De økonomiske forskjellene i samfunnet vårt påvirker
hvor god helse du har.
I 2024 oppga 329 000 personer at de ikke har
råd til å gå til tannlegen. I tilfeller der folk ikke har råd til
nødvendig tannbehandling, forverres ofte tannhelselidelsene, som
igjen skaper flere og verre helseproblemer. Tall fra Tannhelseutvalget
viser, med Trøndelag som eksempel, at blant de med lav inntekt og
utdanning er andelen med dårlig tannhelse på 35 pst. Dette er over
fem ganger så høyt som blant dem med høy inntekt og utdanning. Når
folk må droppe tannlegebesøket, ta opp forbrukslån eller være avhengig
av hjelp fra andre for å kunne gå til tannlegen, viser det at det
er et stort hull i velferdsstaten. I en velferdsstat skal ingen
være avhengige av veldedighet eller sette seg i gjeld for å få helsehjelp.
Hos fastlegen har folk frikort, men hos tannlegen
er det for de fleste bankkortet som gjelder. Derfor er det behov
for en ordentlig tannhelsereform, som sikrer at det ikke koster
mer å gå til tannlegen enn til fastlegen. Tennene er en del av kroppen
vår, og må også behandles som det.
Andelen av befolkningen som har et udekket behov for
tannhelsetjenester, er klart høyere i Norge enn gjennomsnittet av
EU-land. Bruken av tannhelsetjenester henger sammen med hvor godt
du tjener. Det er usynlige køer i dagens tannhelsesystem.
På samme måte som at munnhelse kan påvirke din generelle
helse, kan også den generelle helsen påvirke hvordan din munnhelse
blir. Det er derfor viktig at en ser dette i sammenheng. Dårlig
tannhelse kan føre til verre og flere sykdommer og plager som gjør
den generelle helsetilstanden verre, som økt risiko for både diabetes,
demens og hjerte- og karsykdommer, og det kan føre til underernæring
og sosial isolasjon. I de verste tilfellene kan det føre til livstruende
infeksjoner og sykdommer. Tennene er ikke isolerte fra resten av
kroppen og må derfor være en del av den generelle helsepolitikken.
Tannhelseutvalget leverte høsten 2024 NOU 2024:18
En universell tannhelsetjeneste – Harmonisering, styring og utvidet
offentlig ansvar, der de la frem en rekke nødvendige forslag for
å kunne likestille tannhelse med helsespørsmål som gjelder resten
av kroppen.
Utvalget anbefaler å innføre en universell tannhelseordning
hvor befolkningen har rett til nødvendig tannhelsehjelp. Utvalgets
mål er en universell tannhelsetjeneste der alle har rett til nødvendige
tannhelsetjenester, ved sykdom og skade i munn og munnhule, slik pasientene
har ved somatisk og psykisk sykdom og skade. Utvalget mener det
er behov for å øke det offentliges ansvar for tannhelsetjenester.
Et samlet utvalg har også en rekke forslag for å sikre alle likeverdig
tilgang til tannhelsetjenester av god kvalitet, og for å sikre at
tjenestene er sammenhengende og tilpasset brukernes behov. Tannhelseutvalget
foreslår å utvide dagens frikort for helsetjenester til å omfatte
egenandeler for nødvendige tannhelsetjenester, med et eget frikort
for tannhelsetjenester som en overgangsordning.
I dag mangler det en samlet oversikt over befolkningens
tannhelse og behandlinger i tjenesten. Utvalget påpeker i sin rapport
at det er behov for bedre data, som en forutsetning for endringer
i, og utvidelse av, tannhelsetjenestene. På tross av utvalgets forsøk
på å hente inn det nødvendige kunnskapsgrunnlaget for sitt arbeid
manglet de nødvendige tall og statistikk over det private tannhelsemarkedet.
Det er helt avgjørende å få tilgang til disse dataene for å ha et
tilstrekkelig og pålitelig grunnlag når en skal sikre anbefalte
og nødvendige tiltak.
Den offentlige tannhelsetjenesten gir i dag
gratis hjelp til noen. Dette nåløyet er imidlertid svært trangt, og
satsene dekker kun en viss prosentandel av utgiftene. Folketrygdens
stønadsordninger er over tid redusert og er ikke blitt prisjustert.
Dette fører til at folk som i utgangspunktet har krav på støtte,
ikke får det.
Før var tannlegeklinikkene i hovedsak eid av
enkeltpersoner eller av tannleger i fellesskap. Nå ser vi at stadig
flere internasjonale selskaper og kommersielle kjeder etablerer
seg. Når tannhelsekjeder med mål om å levere penger til sine eiere
etablerer seg i et marked med fri prissetting, er det større risiko
for at fakturaen hos tannlegen bare blir høyere. Det kan også ha
negative konsekvenser for den geografiske tilgjengeligheten for tannhelsetjenester.
Norsk Sykepleierforbund, Fagforbundet, Pensjonistforbundet
og LO er alle for en universell tannhelseordning og støtter egenandelsordning
for tannhelse i sine innspill til den skriftlige høringen til «En
universell tannhelsetjeneste».
I tillegg må nødvendig tannregulering gjøres
gratis for barn opp til 18 år, refusjonstakstene må økes for ulike
diagnoser og grupper, en må styrke de offentlige tannhelsetjenestene
og sikre at alle har tilgang på nødvendig tannhelsehjelp i hele
landet, også i distriktene.
Forslagsstillerne viser til Rødts tannhelseplan
for en ordentlig tannhelsereform for hele befolkningen. Planen viser
hvordan en steg for steg kan oppnå målet om å likestille tennene
med resten av kroppen. Rødt foreslår å innføre et egenandelstak
på 2 500 kroner for alle og redusere egenbetalingen over dette gradvis
over fire år. På sikt vil forslagsstillerne at alle helsetjenester
skal omfattes av dagens frikort, slik at du ikke får dobbelt opp
av kostnader når du har høye utgifter til både tannhelsehjelp og
annen helsehjelp. Rødt jobber også for å kutte i egenandelene for
alle helsetjenester.