Bakgrunn
For den som utsettes for en arbeidsulykke, kan bevisbyrden
være vanskelig å oppfylle. Arbeidsgiver sitter på dokumentasjonen
for sikkerhetstiltak på arbeidsplassen og har derfor et fortrinn
hvis arbeidsgiver ønsker å fraskrive seg ansvar for skaden. Regelverket
må derfor bli tydeligere, både for å styrke rettssikkerheten til
arbeidstakere og for å gi sterkere insentiv til god sikkerhet og
tilrettelegging på arbeidsplassen.
Det er et stort problem at det avdempede yrkesskadebegrepet
stiller krav om en usedvanlig påkjenning eller belastning i forhold
til hva som er normalt i arbeidet. Det paradoksale utslaget av dette
er at terskelen for å få godkjent en yrkesskade heves for ansatte
i beredskaps- og sliteryrker – de som er mest avhengige av regelverkets
beskyttelse i utgangspunktet.
I dag er politi og forsvarspersonell dekket
av yrkesskaderegelverket under øvelse. Det gjør at de kan trene
i realistiske situasjoner, med en økonomisk sikring for den enkelte
dersom noe går galt. Den samme beskyttelsen har ikke for eksempel
brann- og redningspersonell eller helsepersonell. Manglende yrkesskadedekning
under øvelse er en trussel mot beredskapen fordi kritisk personell
ikke kan gjennomføre øvelser med den samme tryggheten som yrkesskaderegelverket
gir.
Yrkesskaderegelverket må moderniseres, slik
at også de store kvinnedominerte yrkesgruppene får reell rett til
yrkesskadeerstatning. Dette er en likestillingsutfordring som må
løses. Det er på høy tid. Den som jobber i et kvinnedominert yrke,
har lavest sannsynlighet for å få godkjent en yrkesskade. Likestillingsutfordringene
er godt dokumentert: 7 av 10 som får godkjent en yrkesskade, er
menn. Ved yrkessykdommer er kjønnsforskjellen enda større: 9 av
10 som får godkjent en yrkessykdom, er menn.
Yrkessykdomslista gir en uttømmende oversikt over
sykdommer som kan gi rett til yrkesskadegodkjenning. Gjennom de
siste cirka 60 årene er det bare gjort små endringer. Menn var tidligere
i langt høyere grad yrkesaktive enn kvinner, og arbeidet i industrien
var tyngre og sto for mange skader og sykdommer. I dag foregår mye
av det tunge arbeidet i kvinnedominerte yrker, som i helse og omsorg,
rengjøring og butikk. Dagens regelverk for yrkesskade gir i praksis
ikke de kvinnedominerte yrkene samme rett på yrkesskadeerstatning som
de mannsdominerte. Reglene om yrkesskadeerstatning må revideres
og utvides til å dekke skade og sykdom som er typisk i kvinnedominerte
yrker. Loven må endres slik at det generelle unntaket for belastningslidelser
oppheves.
FN og WHOs samarbeidsorganisasjon mot kreft, IARC
(International Agency for Research on Cancer), definerte i 2022
brannkonstabelyrket som sikkert kreftfremkallende. Yrkessykdomsreglene
må endres slik at kreft i brann- og feiervesenet godkjennes som
en yrkessykdom. Rapporten «Kreftrisiko blant brannkonstabler 2015–2024»
fra mars 2025, publisert av Kreftregisteret og Folkehelseinstituttet,
viser det samme behovet. Tiden er inne for å anerkjenne dette.