Bakgrunn

Norge produserer i dag store mengder biologisk avfall og restprodukter fra landbruket, oppdrettsnæringen og skogbruket, avløpsslam, matavfall og flere andre kilder. Dette biologiske materialet har et energipotensial som i liten grad utnyttes, men som har mulighet til å gi et meningsfylt bidrag til fremtidens energibehov og omstilling til en mer sirkulær økonomi.

Teknologien for å produsere biogass av store deler av dagens avfallsstrømmer og restprodukter er kjent. Biogass dannes gjennom forråtnelsesprosessen til organisk materiale der mikrober bryter ned materialet i anaerobe omgivelser. Resultatet er en gass av karbon og metan, biogass, som deretter kan renses til oppgradert biogass ved at urenheter og karbondioksid renses fra metangassen. Biogassen kan deretter enkelt benyttes til å erstatte fossile energikilder innen blant annet tungtransporten, industrien og maritim sektor. Produksjonen gir også en biorest som kan benyttes til for eksempel biogjødsel.

Produksjon og bruk av biogass kan gi store årlige klimagevinster. NORSUS Norsk institutt for bærekraftsforskning har anslått at 1 TWh energi fra biogass kan gi utslippsreduksjoner på om lag 200 000 tonn CO₂-ekvivalenter der biogassen fortrenger bruk av naturgass, og 250 000 tonn CO₂-ekvivalenter der gassen erstatter diesel. Utslippsreduksjonene kan økes ytterligere dersom den rensede CO₂-gassen lagres.

Flere land har tydelige ambisjoner for økt produksjon og bruk av biogass. EU har satt et mål om å produsere 35 bcm biogass og biometan innen 2030, tilnærmet en dobling fra dagens produksjon. Sverige har satt et nasjonalt mål for produksjonen av biogass til 15 TWh innen 2030, og Danmark har satt som mål å erstatte all nasjonal bruk av naturgass med biogass innen 2030. Norge har i dag ingen nasjonale målsettinger for produksjon av biogass. I landbrukets klimaplan 2021–2030 er det imidlertid satt et mål om at 25 pst. av husdyrgjødselen skal leveres til behandling på biogassanlegg. I dag er andelen på om lag 2 pst. Manglende klare målsettinger for bransjen, kombinert med et svakere virkemiddelapparat rettet mot biogassproduksjon, har resultert i en betydelig lavere norsk produksjon enn hos våre skandinaviske naboland.

Norge har et ressurspotensial til å produsere mange ganger mer biogass enn dagens produksjon på om lag 0,75 TWh. NORSUS har i sin rapport om mulighetsrommet for norsk biogassproduksjon fra 2023 anslått et potensial med dagens teknologi og råstoffbase til 5,5 TWh, med et potensial opp mot om lag 22 TWh gitt videre teknologisk utvikling og tilgjengeliggjøring av nye råstoff for biogassproduksjon.

Regjeringen vurderer nå fra 2028 å innføre et forbud mot bruk av fossil gass til permanent oppvarming, og Miljødirektoratets forslag til forbud mot bruk av fossile brensler til indirekte fyring i industrien fra 2030 har vært på høring. Norge har til sammenligning med Europa få gassdistribusjonsnett for natur- og biogass som vil kunne påvirkes av forbudene, men Nord-Jæren har ett av få slike gassnett. Nettet eies av Lyse og leverer hvert år om lag 600 GWh som i de kaldeste timene står for 15–20 pst. av effektdekning i Sør-Rogaland. Infrastrukturen kan benyttes til transport av biogass til eksisterende kunder, men det fordrer at tilgangen på biogass er på plass før eventuelle forbud trer i kraft.

Biogass utgjør for Norge en stor mulighet til å satse på lokale verdikjeder som vil skape arbeidsplasser, bidra til å løse miljøutfordringer knyttet til håndtering av avfall og restprodukter, og som samtidig bidrar med sårt tiltrengt energi og utslippsreduksjoner. Forutsetningen for en slik satsing er økt prioritering av biogassproduksjon gjennom det offentlige virkemiddelapparatet, stabile rammevilkår som reduserer risikoen for investorer, økt tilgjengeliggjøring av energirike substrater og restprodukter for bransjen og videre satsing på forskning.