Bakgrunn

Et godt utdanningstilbud som er tilgjengelig for alle, uavhengig av geografisk eller sosioøkonomisk bakgrunn, er avgjørende for bosetting i hele landet. Kampen for nærskolen er derfor en sak som engasjerer lokalsamfunn. Både den lokale grunnskolen og den videregående skolen fungerer som «limet» i lokalsamfunnet og holder liv i lokalsamfunn i hele landet.

Det er i dag 376 færre grunnskoler enn for 15 år siden. Størst er nedgangen i små distriktskommuner, hvor reduksjonen er på ti prosent sammenlignet med for fire år siden. Også i den videregående skolen ser man store endringer i skolestrukturen, med nedleggelsen av seks skoler og skolesteder i Innlandet fylkeskommune som et kjent eksempel.

Nedleggelsene begrunnes ofte med synkende elevtall og vanskelig kommuneøkonomi. For lokalsamfunnene kan konsekvensene av skolenedleggelser være at det ikke lenger er et lokalt skoletilbud. For elever kan konsekvensene være lang reisevei. Noen må flytte på hybel for å fortsette skoleløpet.

Det er viktig å gi rom for at skolene kan ha en profil som er tilpasset lokale behov, spesielt i distriktene hvor det ikke finnes et offentlig tilbud. Å åpne for mer fleksibilitet i privatskoleloven vil bidra til et mer dynamisk og inkluderende utdanningssystem, der både lokale styrker og lokalsamfunnets behov står i sentrum.

Forslagsstillerne mener derfor at privatskoleloven bør legge til rette for et utdanningssystem som er både mangfoldig og fleksibelt – og som i større grad sikrer barn og unge i distriktene de samme mulighetene som i sentrale strøk. Private tilbud i utdanningssektoren er ikke et mål i seg selv, men kan komplettere tilbudet der offentlige tilbud ikke finnes. Nærskoler i områder hvor et offentlig tilbud mangler, er et eksempel på dette. Dette hensynet bør også vektlegges ved godkjenning av søknader om å opprette privatskoler med rett til statsstøtte.